Amenhotep III (egyptisk: Amāna-Ḥātpa; betydning «Amon er fornøyd»; gresk form som Amenofis III), også tidvis omtalt som «Amenhotep den praktfulle», var den niende farao i 18. dynasti i oldtidens Egypt. I henhold til ulike kilder styrte han over Egypt fra juni 1386 f.Kr. til 1349 f.Kr., eller fra juni 1388 f.Kr. til desember 1351/1350 f.Kr.[1] Han overtok den egyptiske tronen etter at hans far Thutmose IV døde. Amenhotep III var Thutmoses sønn med Mutemwiya, en sekundær hustru av lavere status.[2]

Amenhotep III
Amenhotep III, kjempestatue, nå British Museum.
Født1400 f.Kr.Rediger på Wikidata
Egypt
Dødca. 1351 f.Kr.Rediger på Wikidata
Malkata
BeskjeftigelseMonark, arkitekt Rediger på Wikidata
Embete
Ektefelle
6 oppføringer
Teje
Sitamun
Gilukhipa
Iset
Tadukhipa
datter eller søster av Kadashman-Enlil I
FarThutmose IV
MorMutemwiya
Barn
10 oppføringer
The Younger Lady
Sitamun
Iset
Thutmose
Henuttaneb
Nebetah
Akhnaton
Beketaten
Kiya
Smenkhkare
NasjonalitetOldtidens Egypt
GravlagtKongenes dal

Amenhotep ble farao da han var rundt tolv år med sin mor som fungerende regent. Tidlig i sin regjeringstid valgte han datteren til myndighetsperson i provinsen som sin kongelige hustru, og for resten av hans regjeringstid ble dronning Teje stående framstående ved siden av Amenhotep side på et vis som knapt hadde skjedd tidligere.[3]

Etter å ha arvet et kongerike som strakte seg fra Eufrat til Sudan, opprettholdt Amenhotep Egypts framtredende posisjon gjennom diplomati og ved gifte seg inn i de kongelige familier i Mitanni (Syria), Babylonia and Arzawa (Anatolia). Han var den første farao som sendte ut kongelige nyhetsmeldinger om sine ekteskap, jaktturer, og byggeprosjekter. Informasjonen ble innskrevet på store steiner og sendt over hele riket. Hans styre var en periode av enestående velstand og kunstnerisk prakt da Egypt nådde høydepunktet av sin internasjonale makt og kunstneriske utstråling. Da Amenhotep døde i det 38. eller 39. året av sitt styre, overtok hans sønn tronen som Amenhotep IV, men endret deretter sitt kongelige navn til Akhenaton.

Liv og virke

rediger

Familie og bakgrunn

rediger
 
Vase i Louvre med navnene Amenhotep III og Teje skrevet i kartusjer til venstre (Teje til høyre).

Som sønn av den framtidige farao Thutmose IV (som var sønn av Amenhotep II) og Mutemwiya, en hustru av lavere status, ble Amenhotep III født en gang rundt 1388 f.Kr.[4] Han var medlem av et dynasti som hadde styrt Egypt i bortimot 150 år siden styret til Thutmose I. Det er en myte om Amenhoteps guddommelige fødsel som er avbildet i tempelet i Luxor, og hvor han ble unnfanget av Amon som har gått til Mutemwiya i formen av Thutmose IV.[5]

Amenhotep III ble far til to sønner med sin førstehustru Teje. Deres første sønn, kronprins Thutmose, døde før sin far og deres andre sønn, Amenhotep IV, senere kjent som Akhenaton, etterfulgte Amenhotep III på tronen. Han kan også ha vært far til et tredje barn, kalt for Smenkhkare, som senere etterfulgte Akhenaton og i kort tid var farao av Egypt.

 
Fragment fra et relieff som viser prinsesse Sitamun (Sitamen). Fra gravtempelet til Amenhotep II ved Teben. Nå Petrie Museum i London

Amenhotep III og Teje kan også ha hatt fire døtre: Sitamun, Henuttaneb, Isis eller Iset, og Nebetah.[6] De opptrer jevnlig på statuer og relieffer under sin fars regjeringstid, og er også representert på mindre objekter, unntatt Nebetah.[7] Hun er bevitnet kun en gang i en kjent historisk nedtegnelse på en gruppe veldig stor kalksteinstatuer fra Medinet Habu.[8] Den enorme skulpturen, som er sju meter høy, viser Amenhotep III og Teje sitte side ved side og med «tre av deres døtre stående foran tronen — Henuttaneb, den største og best bevart, i midten; Nebetah til høyre; og en annen, navnet er gått tapt i ødeleggelse, til venstre.» [6]

Amenhotep III opphøyde to av sine døtre — Sitamun og Isis — til posisjonen som «kongelig hustru» i løpet av det siste tiåret av sitt styre. Bevis på at Sitamun allerede var gitt denne posisjonen ved år 30 av hans styre, er kjent fra en inskripsjon på merkelapp på en krukke som ble avdekket fra det kongelige palass ved Malkata ved Teben.[6] Egypts teologiske paradigme oppfordret en mannlig farao til å ta til seg kongelige kvinner fra ulike generasjon som hustruer, inkludert sine egne døtre, for å styrke sjansene for at hans avkom ville etterfølge ham.[9] Gudinnen Hathor var beslektet til Ra først som mor, og senere som hustru og datter av guden da han ble forfremmet i gudeverden til oldtidens egyptiske religion.[6]

Det er også kjent at Amenhotep III giftet seg med en rekke utenlandske kvinner:

Praksis som farao

rediger
 
Hieroglyfer på en bakpilar på en statue av Amenhotep III. Det er tre steder hvor Akhenatons agenter har skrapet bort navnet Amun, senere gjenopprettet med dypere overflate. British Museum, London.

Amenhotep III har den utmerkelse av å ha fleste bevarte statuer etter seg enn noen annen egyptisk farao. Rundt 250 statuer av ham har blitt oppdaget og identifisert. Ettersom disse statuer strekker seg over hele hans liv, viser de portretter av ham som dekker hele lengden av hans lange regjeringstid.

Et annet påfallende vesenstrekk for Amenhotep IIIs styre er en serie på over 200 store minnesteiner, skarabér, som har blitt avdekket over et stort geografisk område som strekker seg fra Ugarit i Syria i nord til Soleb i Nubia i sør.[13] De hadde lange tekster som lovpriste faraos prestasjoner. Eksempelvis 123 av disse minnesteinene det store antallet løver (102 eller 110 avhengig av lesningen) som Amenhotep III skal ha drept «med sine egne piler» fra hans første regjeringsår og opp til hans tidende.[14] Tilsvarende er det fem andre skarabér som slo fast at den utenlandske prinsessen som skulle bli hans hustru, Gilukhepa, ankom Egypt i et følge på 317 kvinner. Hun var den første av mange slike prinsesser som ble en del av faraos husholdning.[14]

 
Dronning Teje, og hennes ektemann Amenhotep III kan ha vært framstilt til hennes høyre side i denne ødelagte statuen.

Ytterligere elleve av disse steinene nedtegnet konstruksjonen av en kunstig innsjø han hadde bygget i nærheten av Akhmim for sin førstehustru Teje i hans ellevte regjeringsår.[15]

Amenhotep synes å ha blitt kronet mens han fortsatt var et barn, kanskje en gang mellom 6 og 12 år gammel. Det er sannsynlig at en regent fungerte på hans vegne de første årene. Han giftet seg med Teje to år senere og hun overlevde ham med tjue år. Hans lange styre var en periode med uovertruffen velstand og kunstneriske prakt og hvor Egypt nådde sitt høydepunkt innen kunstnerisk og internasjonal makt. Bevis på dette er vist i den diplomatiske korrespondansen med herskere fra Assyria, Mitanni, Babylon, og Hatti som ble bevart i arkivene til Amarnabrevene. Denne brevvekslingen viser jevnlige anmodninger fra disse herskerne om gull og tallrike andre gaver fra farao. Brevene dekker perioden fra år 30 av hans styre og fram til minst slutten av Akhenatons styre. I et berømt brev — Amarnabrev EA 4 — er Amenhotep III sitert av den babylonske kong Kadashman-Enlil I hvor farao bestemt avviser den babylonske kongens ydmyke forespørsel om å få gifte seg med en av hans døtre:

 Fra uminnelige tider, ingen datter av kongen i Egypt er gitt til noen.[16] 

At Amenhotep III nektet å gifte bort en av sine døtre til den babylonske monark kan faktisk bli knyttet til den tradisjonelle, kongelige praksis i Egypt at det kunne føre til et krav på tronen via ekteskap med en kongelig prinsesse, eller at det kunne bli forstått som at Egypt mente at landet sto langt over mindreverdige nasjoner. Farao hadde ingen problemer om selv å ta til seg en utenlandsk prinsesse.

 
Enormt hode av Amenhotep III i granitt, British Museum.

Regjeringstiden til Amenhotep III var relativt fredelig og uten hendelser. Den eneste nedtegnede militære aktiviteten ved farao er minnet i tre uthogde steler fra hans femte år funnet i nærheten av Aswan og øya Saï i Nubia. Den offisielle nedtegnelsen av Amenhotep IIIs militære aktivitet framhever hans personlige dyktighet med de typiske hyperboler og overdrivelser som ble benyttet av alle faraoer. Det ble slått fast at farao slo ned på fienden som «vingeslagene fra en falk», som Tebens krigsgud Menthu i hans omforming, og fienden «visste ikke hvilken løve» som var foran dem.[17]

Amenhotep III feiret tre Sed-festivaler, som vanligvis ble feiret etter at en farao har styrt i 30 år. Sed-festivalen hadde sin opprinnelse fra begynnelsen av de eldste egyptiske faraoene i det gamle rike.[18] Når en konge hadde fungert som øverste hersker i 30 år utførte han en rekke med prøver for å vise sin dugelighet for å fortsette som farao. Ved fullførelsen markerte kongens foryngelse og vitalitet at han kunne tjenestegjøre i ytterligere tre år som fara. For å feire hendelsen ble en stele med inskripsjoner som beskrev høydepunktene reist. Kunngjøringene informerte det egyptiske folk. For Amenhotep III ble det feiret Sed-festivaler i hans år 30, 34 og 37 ved hans sommerpalass Malkata i vestlige Teben.[19] Etter Sed-festivalen ble Amenhotep III opphøyet fra en nær-gud til en guddommelig.[20] Få egyptiske faraoer levde lenge nok for deres egen feiring. De som gjorde det benyttet feiringen som bekreftelse på overgangen til guddommelighet.

Hans sommerpalass ble kalt for Per-Hay, eller «Hus for fryd» besto av tempelet for Amon og en festivalhall som ble bygd særskilt for slike anledninger.[19] En av faraos mest populære epiteter var Aton-tjehen , «den blendende soldisk», som opptrer blant hans titler i tempelet i Luxor, og ble mer ofte benyttet som navnet for et av hans palasser foruten i år 11 av hans regjeringstid på det kongelige nilskip, og betegner et følge av menn i Amenhoteps hær.[21]

Mulig samstyre med Akhenaton

rediger
 
Amenhotep III (høyre) og guden Sobek, fra Dahamsha, nå i museet i Luxor.

Det har vært foreslått at Amenhotep III for en tid styrte sammen med sin sønn Akhenaton, men det er ingen avgjørende bevis på dette. Et brev (Amarnabrev EA 27) i Amarnapalassets arkiver dater til år 2, framfor år 12, av Akhenatons styre som ble sendt av Tushratta, konge av Mitanni, har en klage over at Akhenaton ikke har æret sin fars løfte om sende statuer gjort av gull til ham som en del av medgift for ekteskapet med hans datter, Tadukhepa.[22] Brevvekslingen antyder at om det var et samstyre mellom Amenhotep III og Akhenaton, kan det ikke ha vart mer enn et år.[23] Kartusjer for Amenhotep III og Akhenaton som ble hogd ut side ved side har blitt fremmet som et bevis for et samstyre, men de kan gjerne bety at Amenhotep III hadde valgt sin eneste overlevende sønn som etterfølger da det ikke finnes noen kjent objekt eller inskripsjon som har gitt samme regjeringsdatoer for begge konger. Egyptologen Peter Dorman også avvist noen form for samstyre basert på arkeologiske bevis fra graven (TT192) til Kheruef, embetsmann for dronning Teje.[24]

Siste år

rediger
 
Dekorasjon i fajanse med Amenhotep IIIs personlige navn fra hans palass i Teben, Metropolitan Museum of Art.

Relieffer fra veggene på Solebtempelet i Nubia og scener fra nevnte Kheruefs grav i Teben, har framstilt Amenhotep som en synlig svak og syk figur.[25] Forskere mener at han i sine siste år led fra artritt (leddbetennelse) og ble overvektig. Det har generelt blitt antatt av en del forskere at Amenhotep anmodet og fikk fra sin svigerfar, Tushratta av Mitanni, en statue av Ishtar av Ninive — en legegudinne — for å lege ham fra hans mange plager, inkludert verkebyller i tennene.[26] En kildesporingsundersøkelse av hans mumie viste at han antagelig var konstante smerter i løpet av sine siste år grunnet hans nedslitte og hullbefengte tenner. En analyse av Amarnabrev EA 23 av William L. Moran som gjennomgikk avsendelsen av den babylonske gudinnen til Teben, støtter ikke den populære teorien. Ankomsten av statuen er kjent for å ha sammenfalt med faraos ekteskap med Tadukhepa, Tushrattas datter, i faraos «36. regjeringsår, den fjerde måneden av vinteren, dag 1».[27] Tushratta forteller aldri i EA 23 at statuen ble sendt for å lege farao for hans plager, isteden skriver Tushratta kun at «Må Šauška (=Ishtar), himmelens herskerinne, beskytte oss, min bror og meg i 100 000 år, og må vår herskerinne gi oss begge stor glede.»[28] Mest sannsynlig ble statuen sendt til Egypt for å velsigne bryllupet mellom Amenhotep III og Tadukhepa slik hun tidligere hadde blitt sendt for Amenhotep III og Gilukhepa.[29]

 
Forside: Stele av Amenophis III. Bakside: reiste av Merenptah. Det egyptiske museum, Kairo.

Amenhotep III har den høyest bevitnede regjeringsår ved å ha vært farao i 38 år. Det er påvist på merkelapper på vinkrukker fra Malkata.[30] Han kan levd kortvarig inn i et udokumentert år 39 og døde før vinhøsten denne året.[31]

Amenhotep III ble gravlagt i den vestlige dalen i Kongenes dal i grav WV22. En gang under tredje mellomepoke i Egypt ble hans mumie fjernet fra denne graven og lagt i et sidekammer i grav KV35 sammen med flere andre faraoer fra 18. og 19. dynasti. Her ble de liggende fram til de ble oppdaget av Victor Loret i 1898.

En undersøkelse av hans mumie tidlig på 1900-tallet av den australske anatomen Grafton Elliot Smith konkluderte med at farao var i en alder beregnet til mellom førti og femti år da han døde.[32] Hans førstehustru Teje er kjent for å ha overlevd ham med minst tjue år da hun er nevnt i flere Amarnabrev datert fra hennes sønns styre foruten også være avbildet ved spisebord sammen med Akhenaton og hans kongelige familie i scener fra graven til Huya. Disse ble gjort i løpet av år 9 og år 12 av hennes sønns styre.[33][34]

Utenlandske ledere kommuniserte deres sorg ved faraos død, og med Tushratta som skrev:

 
Amenhotep III, Musée du Louvre.

 Da jeg hørte at min bror Nimmureya hadde gått til sin skjebne, på den dagen satte jeg meg ned og gråt. På den dagen tok jeg ikke til meg mat, jeg tok ikke til meg vann.[35] 

Da Amenhotep III døde etterlot han seg et land som helt på høyden av sin makt og innflytelse, som hadde enorm respekt i den internasjonale verden, men han lot et Egypt gå i arv som var preget av dets tradisjonelle politiske og religiøse trygghet under det dominerende presteskapet til Amon.[36]

De påfølgende omveltninger som hans sønn Akhenatons reformiver satte i gang kom til å ryste den gamle tryggheten i dens fundamenter og fremmet det åpne spørsmålet om en farao var mer mektig enn den eksisterende orden som representert av Amon-prestene og deres tallrike tempeleiendommer. Akhenaton flyttet selv hovedstaden vekk fra Teben for å bryte innflytelsen til det mektige Amontempelet og opphøyde Aton som sitt egen foretrukne guddom. Akhenaton flyttet den egyptiske hovedstaden til et nytt sted kalt Akhetaton i betydningen «Atons horisont», men stedet kalles i dag for Amarna.[37]

Hoffet

rediger
 
Beholder i bronse benyttet som målenhet for kapasitet. Inskripsjoner med kartusj av fødenavnet og tronenavnet til Amenhotep III. Petrie Museum.

Det var flere betydningsfulle enkeltindivider ved det kongelige hoff under Amenhotep III. Vesirer var Ramose, Amenhotep, Aperel og Ptahmose. de er kjent for en bemerkelsesverdig rekke av monumenter, inkludert den velkjente graven (TT55) til Romose ved Teben. Finansministre var Merire og en annen ved navn Ptahmose. Øverste forvalter var Amenemhat Surer og Amenhotep (Huy). Visekonge av Kusj (Nubia) var Merimose. Han var en ledende figur i de militære krigene i de sørlige regionene. Kanskje den fremste embetsperson for kongen var Amenhotep, sønn av Hapu. Han hadde aldri høye titler, men ble senere dyrket som en guddom og var hovedarkitekt av flere av faraos templer.[38] Blant Amonprester under Amenhotep III var Simut og faraos svoger Anen.[39]

Monumenter

rediger
 
Den nordlige av Memnonstøttene, gigantisk statue av Amenhotep III, 18 m høy.

Amenhotep III bygde omfattende ved tempelet i Karnak, inkludert Luxortempelet som besto av to pyloner, en søylerad bak nytempelets inngang, og et nytt tempel for gudinnen Maat. Amenhotep III rev ned den fjerde pylon for Amons tempel ved Karnak for å bygge en ny — den tredje pylon — og opprettet en ny inngang til dette bygget hvor han reiste «to rader med søyler med åpne papyruskapiteler» ned sentrum av denne nyopprettede forgården.[40] Forgården mellom tredje og fjerde pyloner var også dekorert med scener fra den hellige bark til Amon, Mut og Khonsu som fraktet gravbåter.[41] Han påbegynte også arbeidet på den tiende pylon ved Amons tempel.

Amenhotep IIIs første dokumenterte handling som farao — i hans år 1 og 2 — var å åpne ny kalksteinbrudd ved Tora, rett sør for dagens Kairo og ved Dayr al-Barsha i Midtre Egypt for å fremme hans store byggeprosjekter.[42] Han ledet også byggingen av et annet tempel for Maat ved Luxor og bortimot dekket Nubia med tallrike monumenter, «inkludert et lite tempel med søylegang (dedikert til Thutmose III) ved Elefantine, et bergtempel dediekrt til Amon, ‘herren av veiene’, ved Wadi es-Sebuam, og tempelet til Horus av Miam ved Aniba... [foruten finansiere] ytterligere templer ved Kawa og Sesebi.»[43]

Hans enorme dødstempel på vestbredden av Nilen var i sin tid det største religiøse byggverk i Teben, men beklageligvis bygde Amenhotep III det for nært flomområdet og mindre enn to hundre år senere sto det i ruiner. Mye av murverket ble tatt av Merneptah og andre senere faraoer for deres egne byggeprosjekter.[44] Memnonstøttene, to enorme steinstatuer, atten meter høye, av Amenhotep III som sto ved porten av hans dødstempel, var de eneste elementene fra komplekset som forble stående. Amenhotep III bygde også den tredje pylon ved Karnak og reiste 600 statuer av gudinnen Sekhmet i tempelet til Mut, sør for Karnak.[45] En del av de mest storslåtte statuer det nye rike i Egypt er datert til hans regjeringstid, som to framragende løvestatuer av rosa granitt som opprinnelig var plassert for tempelet i Soleb i Nubia, foruten en stor rekke kongelige skulpturer.[46] Flere vakre sittende statuer av Amenhotep med sitt stripete hodekledning klaft i svart granitt har blitt avdekket fra utgravninger bak de store Memnonstøttene, men også fra Tanis i Nildeltaet.[46] I 2014 ble to enorme statuer av Amenhotep III som hadde veltet under et jordskjelv i 1200 f.Kr. rekonstruert fra mer enn 200 fragmenter og reist opp på nytt ved nordporten ved faraos gravtempel.[47][48]

En av de mest imponerende nye funn av kongelige statuer som er datert til hans styre ble gjort så nylig som 1989 i gårdsplass for Amenhotep IIIs søylegang ved Luxortempelet hvor et forråde av statuer ble funnet, inkludert 1,8 meter høy statue i rosa kvartsitt av kongen hvor han bar den egyptiske dobbelkronen, pschent, og som ble funnet i nær perfekt tilstand.[46] Den var plassert på en slede og kan ha vært en kultstatue.[46] Den eneste skade den hadde fått var at navnet på guden Amon var blitt hakket bort på hvert sted det opptrådte på faraos kartusj, åpenbart gjort som en systematisk anstrengelse å fjerne enhver omtale av denne guden under styret til hans etterfølger Akhenaton.[46]

Referanser

rediger
  1. ^ Beckerath (1997), s. 190.
  2. ^ O'Connor & Cline (1998), s. 3.
  3. ^ «Amenhotep III (c.1391 - c.1354 BC)», BBC History 2014
  4. ^ Fletcher (2000), s. 10.
  5. ^ O'Connor & Cline (1998); Tyldesley (2006)
  6. ^ a b c d O'Connor & Cline (1998), s. 7.
  7. ^ Kozloff & Bryan (1992), nos. 24, 57, 103 & 104.
  8. ^ Kozloff & Bryan (1992), fig. II, 5.
  9. ^ Troy (1986), s. 103, 107, 111.
  10. ^ Dodson & Hilton (2004), s. 155.
  11. ^ Fletcher (2000), s. 156.
  12. ^ a b c d e Grajetzki (2005).
  13. ^ O'Connor & Cline (1998), s. 11-12.
  14. ^ a b O'Connor & Cline (1998), s. 13.
  15. ^ Kozloff & Bryan (1992), no. 2.
  16. ^ Moran (1992), s. 8.
  17. ^ Urk. IV 1665-66
  18. ^ Berman (1998), s. 15.
  19. ^ a b O'Connor & Cline (1998), s. 16.
  20. ^ Kozloff (2012), s. 195.
  21. ^ O'Connor & Cline (1998), s. 3, 14.
  22. ^ Moran (1992), s. 87-89.
  23. ^ Reeves (2000), s. 75-78.
  24. ^ Dorman (2009).
  25. ^ Grimal (1992), s. 225.
  26. ^ Hayes (1973), s. 346.
  27. ^ Aldred (1991), s. 13.
  28. ^ Moran (1992), s. 61-62.
  29. ^ O'Connor & Cline (1998), s. 22.
  30. ^ Kozloff & Bryan (1992), s. 39, fig. II.4.
  31. ^ Clayton (1994), s. 119.
  32. ^ Smith (1912), s. 50.
  33. ^ «North Tombs at Amarna», Amarna Project. Arkivert fra originalen den 7. mai 2009.
  34. ^ O'Connor & Cline (1998), s. 23.
  35. ^ Fletcher (2000), s. 161.
  36. ^ Grimal (1992), s. 223, 225.
  37. ^ Fletcher (2000), s. 162.
  38. ^ Lichtheim (1980), s. 104.
  39. ^ Dodson & Hilton (2004), s. 157
  40. ^ «Amenhotep III», Touregypt.net
  41. ^ «The Obelisk Court of Amenhotep III», Touregypt.net
  42. ^ Urk. IV, 1677-1678
  43. ^ Grimal (1992), s. 223.
  44. ^ Grimal (1992), s. 224.
  45. ^ Grimal (1992), s. 224, 295.
  46. ^ a b c d e Clayton (1994), s. 118.
  47. ^ «Amenhotep III Statues Once More Stand Before Pharaoh's Temple» Arkivert 25. august 2018 hos Wayback Machine., Latin American Herald Tribute, 15. desember 2014.
  48. ^ «Colossal statue of Amenhotep III unveiled in Egypt», The Daily Mail. Agence France-Presse. 14. desember 2014

Litteratur

rediger
  • Aldred, Cyril (1991): Akhenaten: King of Egypt. Thames & Hudson.
  • Beckerath, Jürgen von (1997): Chronologie des Pharaonischen Ägypten. Mainz: Philipp von Zabern.
  • Berman, Lawrence M. (1998): «Overview of Amenhotep III and His Reign», O'Connor, David; Cline, Eric: Amenhotep III: Perspectives on His Reign. Ann Arbor: University of Michigan Press.
  • Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs. Thames & Hudson Ltd.
  • Dorman, Peter (2009): «The Long Coregency Revisited: Architectural and Iconographic Conundra in the Tomb of Kheruef» (PDF). Causing His Name to Live: Studies in Egyptian Epigraphy and History in Memory of William J. Murnane. Brill. Arkivert fra originalen (PDF) den 22. juli 2012.
  • Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, Thames & Hudson, ISBN 0-500-05128-3.
  • Fletcher, Joann (2000): Chronicle of a Pharaoh - The Intimate Life of Amenhotep III. Oxford University Press.
  • Grajetzki, Wolfram (2005): Ancient Egyptian Queens: A Hieroglyphic Dictionary. London: Golden House Publications. ISBN 978-0-9547218-9-3.
  • Grimal, Nicolas (1992): A History of Ancient Egypt. Blackwell Books.
  • Hayes, William (1973): «Internal affairs from Thutmosis I to the death of Amenophis III», The Middle East and the Aegean Region, c.1800-1380 BC. Pt 1, 2.
  • Kozloff, Arielle; Bryan, Betsy (1992): Royal and Divine Statuary in Egypt's Dazzling Sun: Amenhotep III and his World. Cleveland.
  • Kozloff, Arielle P. (2012): Amenhotep III: Egypt's Radiant Pharaoh. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Lichtheim, Miriam (1980): Ancient Egyptian Literature: A Book of Readings: The Late Period. University of California Press.
  • Moran, William L. (1992): The Amarna Letters. Baltimore: Johns Hopkins University Press.
  • O'Connor, David; Cline, Eric (1998): Amenhotep III: Perspectives on His Reign. University of Michigan Press. Nyutg. i 2001.
  • Reeves, Nicholas (2000): Akhenaten: Egypt's False Prophet. Thames & Hudson.
  • Smith, Grafton Elliot (1912): The Royal Mummies. Kairo.
  • Troy, Lana (1986): «Patterns of Queenship in Ancient Egyptian Myth and History», Uppsala Studies in Ancient Mediterranean and Near Eastern Civilizations 14, Uppsala: University of Uppsala.