Thrane

Thrane eller Trane er et norsk slektsnavn brukt av etterkommere av Christen Christensen Trane (ca. 1530–1600), som var fogd og rådmann i Stavanger.

Medlemmer av slekten

Sønnen Povel Christensen Trane

Christen Christensen Tranes sønn Povel Christensen Trane (født ca. 1578 Stavanger, død før 15. september 1647 i Nes på Romerike) var neppe sogneprest i Nes på Hedmark, men sikkert i Nes på Romerike ^[1]. Han ble gift med Eline Svendsdatter (født ca. 1583 i Stavanger, død i oktober 1649 i Nes på Romerike), som var datter av Svein (eller Svend) Nilsson (ca. 1540–1593 i Oslo) og Anne Pedersdatter Kalips (1543–ca. 1641 i Oslo). Anne Pedersdatter Kalips var en halvsøster av Olav Pedersen Kalips, som var Norges rikes kansler fra 1561 til 1568. Hun ble gift to ganger; hennes andre ektemann var Anders Bentsson Dall (Dallin) (født ca. 1550 i Danmark, død i 1607), biskop (superintendent) i Oslo 1601 ^[2].

Povel Christensen Trane og Eline Svendsdatter ble foreldre til Anne Trane og Samuel Povelsen Trane.

Sønnedatteren Anne Trane

Anne Trane ble gift med Heinrich Reichwein (død i 1657). Han var sønn av generalmajor Georg Reichwein (1593) til Aker og Diesen (Marburg 1593–1667) og hans første hustru. Georg Reichwein var gift tre ganger; hans andre hustru var Karen Lucht, enke etter borgermester Nils Toller. Denne Anne Trane (som også ble gift en 3. gang med Thomas Holst) var enke etter rådmann Helle Berthelsen, med hvem hun hadde fått datteren Anne Hellesdatter Hagedorn (død i 1700), som i 1659 i Christiania ble gift med Christen Nielsen Juel (omkring 1615-1676), økonom ved Christianias latinskole, hvis oldebarn var Maren Juel og den bedrageridømte kasserer ved Zahlkassen, Jacob Juel.

Sønnesønnen Samuel Povelsen Trane

Samuel Povelsen Trane (1617–1677^[3]) var sogneprest i Nes på Romerike og gift med Bente Jacobsdatter Hjort. Hun var barnebarn av sognepresten i Tønsberg, Rasmus Hjort, og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg (født i 1545 eller 1546 i Ribe, død i 1583 i Oslo), som var datter av biskop i Oslo Frants Berg (mor: Margrethe de Groth (Grott)^[4]) og Karine Lauridsdatter.

Oldebarn og senere slektsledd

Samuel og Bente Tranes ene datter, Elisabeth Trane (1650–1713), ble i 1678 gift med skogeier og skipsreder i Christiania, Giord Andersen (1651–1720).

Deres andre datter, Anna Catharina Trane (død i 1712), ble gift med oberst Jacob von Bülow til Aker, hvis bror, Joachim Christopher von Bülow til Rosenlund i Skåne, ble hoffmarskalk i 1673 og 1681 gift på Frederiksborg med Anna Cathrine Walkendorff av Glorup.

Elisabeth Tranes og Giord Andersens ene datter Dorthe Giordsdatter (1686–1742), som giftet seg i 1727 med daværende oberstløytnant, senere overpresident i København, Friderich Otto von Rappe (1679–1758), fikk ingen barn.

Deres andre datter Bente Dorothea Giordsdatter (1684–1752) ble gift i Christiania den 18. september 1704 med offiseren Hans Heinrich Scheel (1668–1738). Brudgommen hadde vært i kong Frederik den IVs følge under besøket i Christiania i 1704. Kongen hadde avsluttet sitt norgesbesøk den 29. august.^[5]

Christen Tranes oldebarn Holger Samuelsen Trane var far til Bente Sophie Holgersdatter Trane (1685–1758). Hun ble mor til Elisabeth Sophie Olsdatter Trane (1722–1800), som giftet seg med sersjant Ole Johannesen fra Enebakk. De var foreldre til justisråd Paul Olsen Thrane (1751–1830), som var kjøpmann og stadshauptmann i Christiania. Han hadde hele 22 barn, blant annet riksbankdirektør David Thrane (1780–1832) og komponist Waldemar Thrane (1790–1828). David Thrane var far til Marcus Thrane (1817–90).

Ulike slektsvåpen

Rådmannen Christen Trane (død 1600) hadde i sitt segl et skjold med en stående fugl med løftet klo og i nebbet en orm. Sønnen sogneprest Paul Christensen Trane (død ca 1650) hadde som våpenskjold et blått skjold med en svart trane med gull nebb og føtter samt holder en svart stein i en løftet fot. Som hjelmtegn samme trane som i skjoldet. Dette våpenet med noe varierende fargesammensetting har vært brukt som slektsvåpen av etterkommere gjennom manns- og kvinneledd med navneformene Trane og Thrane. Våpenet finnes blant annet utskåret på epitafium i Stavanger domkirke, i en rekke segl og i andre avbildninger. Mer vanlige farger (tinkturer) i slektsvåpenet fra nyere tid, er et blått skjold med gull trane og stein og samme for tranen i hjelmtegnet, blant annet 1967 i Skandinavisk Vapenrulla.

Våpenskjoldet til Elisabet Christensdatter Trane på epitafium for henne og ektemannen Søfren Godtzen i Stavanger domkirke

Den romerske forfatteren Plinius den eldre (død år 79), skrev ned myten om tranen som står på vakt mens de andre tranene sover. Denne tranen står på den ene foten og holder en stein i den andre foten som er løftet opp i vinkel. Hvis tranen selv sovner, så faller steinen, den plasker ned i vannet og varsler de andre.^[6] Tranen med steinen ble et symbol på årvåkenhet og påpasselighet; den kalles derfor en «vaktsom trane». Dette symbolet inngår i mange våpenskjold og blant annet i noen av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven av 17. mai 1814.^[7]

Litteratur

Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske Ascendets, Christiania 1897
Hans Cappelen: «Familien Kiellands våpenføring», Heraldisk Tidsskrift, hefte 15, bind 2, side 233–242, København 1965–1969, (om Thranes trane som inngår i slektsvåpen for Kielland)
Christer Bøkwall og Jan Raneke (redaktører): «THRANE SVR-97-67», Skandinavisk Vapenrulla, hefte 7, Malmö 1967, med slektsvåpenet tegnet av førstearkivar Hallvard Trætteberg
Harald Nissen og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013, side 141 og 344
U. Chr. Güldenlöwe: Dag-Register over Hans Kongelige Mayestæts, Kong FRIDERICH den Fierdes Reyse i NORGE udi Aaret 1704 (Cha. 1770)
C.F. Scheel: Slekten Scheel i Danmark og Norge mv (3. utgave 2011), side 5.1-b - s. 5.11 = hele 5. kap. Bente og Hans Heinrich Scheel og deres barn
Randi Rostrup: "Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd", i: Genealogen. Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening - nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-37

Referanser

^ Dag T. Hoelseth. «Norsk prestehistorie – Øvre Romerike og Solør prosti». www.genealogi.no. Slektshistoriewiki. Besøkt 2. juni 2021.
^ «Wiberg-net». Besøkt 2. juni 2021.
^ «Povel Christensen Trane/Ellen Svendsdatter». www.solhellingadata.no. Arkivert fra originalen 2. juni 2021. Besøkt 2. juni 2021.
^ «Norsk biografisk leksikon: Frants Berg».
^ Bratberg, Terje (15. november 2018). «Trane». Store norske leksikon. Besøkt 2. juni 2021.
^ «Pliny the Elder, The Natural History, BOOK X. THE NATURAL HISTORY OF BIRDS., CHAP. 30. (23.)—CRANES.». www.perseus.tufts.edu. Besøkt 2. juni 2021.
^ Hans Cappelen:"Hva seglene på Grunnloven kan vise oss", side 255 (med avbildet heraldisk trane) i Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014

[1] Dag T. Hoelseth. «Norsk prestehistorie – Øvre Romerike og Solør prosti». www.genealogi.no. Slektshistoriewiki. Besøkt 2. juni 2021.

[2] «Wiberg-net». Besøkt 2. juni 2021.

[3] «Povel Christensen Trane/Ellen Svendsdatter». www.solhellingadata.no. Arkivert fra originalen 2. juni 2021. Besøkt 2. juni 2021.

[4] «Norsk biografisk leksikon: Frants Berg».

[5] Bratberg, Terje (15. november 2018). «Trane». Store norske leksikon. Besøkt 2. juni 2021.

[6] «Pliny the Elder, The Natural History, BOOK X. THE NATURAL HISTORY OF BIRDS., CHAP. 30. (23.)—CRANES.». www.perseus.tufts.edu. Besøkt 2. juni 2021.

[7] Hans Cappelen:"Hva seglene på Grunnloven kan vise oss", side 255 (med avbildet heraldisk trane) i Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]