Turgeis
Turgeis (også omtalt som Turges og Turgesius, av norrønt þorgest eller þorgest) (død 845) var en vikingleder som virket på første halvdel av 800-tallet i Irland. Han er omtalt i Ulsterannalene i forbindelse med sin død i 845, og er en av de første norrøne vikingene som er omtalt med navn i irske annaler. Trass i mangelen på etterrettelig historisk informasjon om Turgeis har han hatt en stor plass i irsk tradisjon, først og fremst på grunn av måten han er omtalt på i skriftet Cogad Gáedel re Gallaib (CGG - «Irenes krig mot de fremmede») fra begynnelsen av 1100-tallet.
Bakgrunn rediger
Utdypende artikkel: Irland i tidlig middelalder
Nordiske vikinger begynte med plyndringstokter i Irland på slutten av 700-tallet. I første halvdel av 800-tallet var det jevnlig plyndringstokter, først og fremst mot klostre. Fra midten av 830-årene ble aktiviteten intensivert, og store flåter med vikingskip seilte opp irske elver som Liffey og Shannon, og på innsjøer som Lough Neagh og Lough Ree. Fra 840 begynte vikinger å overvintre i befestede baser (longphorts) i Irland. Flere av disse ble etter hvert permanente bosetninger som utviklet seg til de første byene i Irland.[1]
Ifølge Cogad Gaedhel re Gallaibh kom Turgeis med en stor flåte til Irland og tok herredømmet over de «fremmede», dvs. nordmennene, trolig i starten av 830-årene. Han fikk bygget befestede støttepunkter rundt om i Irland, blant annet i Dublin og Limerick. I 845 ble han angivelig tatt til fange av den irske kongen Maelsechlainn som fikk ham druknet i Lough Owel (Loch Uair).[2] Turgeis' kone Aud skal ha opptrådt som volve og gitt orakelsvar fra alteret i klosterkirken i Clonmacnoise,[3] ved elven Shannon.[4]
rediger
Turgeis omtales i Ulster-annalene som Turges og Tuirgéis,[5] i CGG som Turgeis eller Turgesius.[6] Todd skriver at dette «åpenbart er latin eller keltisk for Thorgils eller Thorkils»,[7] og får følge av nyere historikere som Clare Downham som skriver at navnet opprinnelig er «þórgísl».[8] Ó Corrain poengterer imidlertid at navnet må være «þurgestr, not þorgisl or þorgerr»,[9] og følger her den norske lingvisten Carl Marstrander.[10] Benjamin Hudson nevner både «Thorgest, Thorgils, Thurkill» som mulige opprinnelige navn bak oppføringen om Turgeis i Oxford Dictionary of National Biography.[11]
Historiske kilder rediger
Ifølge den irske historikeren Donnchadh Ó Corráin er den eneste etterrettelige kilden til informasjon om Turgeis innførselen i Ulster-annalene for året 845 (AU 845.8).[12] Turgeis er nevnt i flere andre annaler, blant andre Clonmacnoise-krøniken, Chronicon Scotorum og Annalene av de fire mesterne.[13] Disse er imidlertid senere innskudd basert på enten CGG, Gerald av Wales' Topografia Hibernica eller Vita Patricii av Jocelin.[12] AU 845.8 lyder «Turges ble tatt til fange av Máel Sechnaill, og Turges ble etterpå druknet i Loch Uair»[14] «Máel Sechnaill» er Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid, leder for Clann Cholmain og konge av Mide, senere overkonge i Irland, mens «Loch Uair» er Loch Owel. Dette er bare andre gang en vikingleder nevnes med navn i annalene. Den første som nevnes, var Saxolb i 837. Saxolb kalles «høvding over de fremmede»,[15] og selv om Turgeis ikke gis noen tittel, er bare det faktum at hans død omtales, en indikasjon på at irene regnet ham som en betydelig anfører. Han kan ha vært leder for vikingene som i 845 reiste en borg (dunad) ved Lough Ree og ifølge Ulster-annalene plyndret Connacht og Mide, blant annet klostrene Clonmacnoise og Terryglas.[16]
Gerald av Wales' Topographia Hibernica beskriver Turgeis' endelikt slik: «I Fedlimidius' regjeringstid kom nordmennene til irskekysten med en stor flåte...De holdt landet i et hardt grep og, gale av hat, raserte nesten alle kirkene. Lederen deres, Turgesius...regjerte en stund kongedømmet Irland fredelig, inntil han døde etter et triks som handlet om piker...Han var den gang svært betatt av en datter av Omachlachelenius, kongen av Meath. Kongen skjulte sitt hat i sitt hjerte og lovet å sende piken til ham med femten vakre møyer på en øy i Lochver-sjøen.» Dit bega Turgeis seg med femten mann i følge. Men de vakre møyene viste seg å være femten unge irer i kvinneklær. De hadde barbert av seg skjegget og var bevæpnet med kniver, og slik mistet både Turgeis og hans følge livet. Denne versjonen av Turgeis' død kjennes ikke fra andre,[17] og kan være basert på Geralds overbevisning om at irer var svikefulle og upålitelige av karakter.[18]
Den irske historikeren James Henthorn Todd hevder i sitt forord til den irske middelalderteksten at Turgeis kunne være identisk med Ragnar Lodbrok som etter andre kilder invaderte de nordlige deler av Irland rundt 831.[19]
Snorre hevder i Harald Hårfagres saga at kong Haralds sønner Torgils og Frode «var de første nordmenn som tok Dublin» og identifiserer dermed Turgeis som Torgils Haraldsson. («Så er sagt, at Frode fik en bane-drikk, men Torgils var lenge konge over Dublin og ble sveket av irene og falt der.») Torgils Haraldsson levde imidlertid nesten et århundre senere enn Turgeis,[20] og hans bror Frode nevnes ikke i noen irsk kilde.[21]
Referanser rediger
- ^ Ó Corrain, Vikings&Ireland s.13
- ^ Annals of Ulster, AU 845.8; Crawford, Barbara E. (1987): Scandinavian Scotland, Leicester University Press, ISBN 0-7185-1197-2; s. 49, som beskriver det som «the only historical fact that can be relied upon».
- ^ Gunnes, Erik (1976): «Rikssamling og kristning 800-1177», Norges historie bind 2, forlaget Cappelen, ISBN 82-574-0435-7; s. 50
- ^ Clonmacnoise kloster
- ^ AU 845.8, 845.3
- ^ Todd s. 9ff
- ^ Todd, s.lii
- ^ Downham (2007) s. 276
- ^ Ó Corrain (1998) s. 5
- ^ Marstrander (1915). s.55
- ^ Hudson (2004)
- ^ a b Ó Corráin (1979), ss. 303–304, n 24
- ^ Downham (2007) 2. 276
- ^ Turges du ergabhail la Mael Sechnaill & badudh Turges i l-Loch Uair iarum
- ^ AU 837.9 toisigh na n-Gall
- ^ AU 845.3
- ^ James Stewart: Turgesius' død
- ^ John Haywood: Northmen: The Viking Saga, AD 793-1241
- ^ James Henthorn Todd: Cogadh Gaedhel re Gallaibh, Introduction, London 1867, s 53
- ^ James Henthorn Todd: Cogadh Gaedhel re Gallaibh, Introduction, s 52
- ^ Snorre: Harald Hårfagres saga, kap. 34
Litteratur rediger
- Ulster-annalene, redigert og oversatt av Seán Mac Airt og Gearóid Mac Niocaill (Dublin 1983). Elektroniske utgaver hos CELT - Corpus of Electronic Texts: Redigert utgave (mellomirsk/latin), Engelsk oversettelse
- Bugge, Alexander (1910). Norges historie 1. 1, 2.del. Kristiania.
- Downham, Clare (2007): Viking Kings of Britain and Ireland: The Dynasty of Ívarr to A.D. 1014. Edinburgh: Dunedin Academic Press. ISBN 978-1906716066
- «Turges [Thorgest, Thorgils, Thurkill] (d. 845), viking leader | Oxford Dictionary of National Biography». www.oxforddnb.com (engelsk). Besøkt 5. april 2019.
- Marstrander, Carl (1915). Bidrag til det norske sprogs historie i Irland. Kristiania.
- Ó Corráin, Donnchadh (1979). «High-Kings, Vikings and Other Kings». Irish Historical Studies (engelsk). 22 (83): 283–323.
- Ó Corráin, Donnchadh (1998), «The Vikings in Scotland and Ireland in the Ninth Century», Peritia (Belgium: Brepols) 12: 296–339, , http://www.ucc.ie/celt/Vikings%20in%20Scotland%20and%20Ireland.pdf, besøkt 2010-03-19
- Ó Corráin, Donnchadh, Vikings & Ireland, http://www.ucc.ie/celt/General%20Vikings%20in%20Ireland.pdf, besøkt 2010-03-19
- Todd, James Henthorn (1867). Cogadh Gaedhel re Gallaibh. London 1867.