Wikipedia

Ulster

Denne artikkelen omhandler den irske provinsen Ulster. For det amerikanske fylket, se Ulster County.

Ulster (irsk: Ulaidh);[2] ulsterskotsk: Ulstèr)[3][4] er en av de tradisjonelle fire provinsene på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone danner Nord-Irland som fremdeles er underlagt Storbritannia. Navnet Ulster brukes av nordirske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er «The Province».

Ulster
Ulaidh
Ulster (farget), som viser Nord-Irland i rosa og Irlands del i grønt

Flagg

Våpen

LandNord-Irlands flagg Nord-Irland
HovedstadBelfast
Areal22 067 km²
Befolkning2 215 454 (2022 (esti.)[1])
Bef.tetthet100,4 innb./km²
SpråkEngelsk; ulster-skotsk
Kart
Ulster
54°44′27″N 6°44′40″V
Ulster på Commons

Beskrivelse rediger

 
Eden House i Moira

Ulster er den nest største (etter Munster) og nest mest folkerike (etter Leinster) av Irlands fire tradisjonelle provinser, med Belfast som den største byen. I motsetning til de andre provinsene har Ulster en høy prosentandel protestanter, som utgjør nesten halvparten av befolkningen. Engelsk er hovedspråket og ulsterengelsk hoveddialekten. En minoritet snakker også irsk, og det er Gaeltachtaí (irsktalende regioner) i det sørlige grevskapet Londonderry, et irsktalende kvartal i Belfast og i grevskapet Donegal. Til sammen utgjør disse tre regionene en fjerdedel av den totale irsktalende befolkningen i Irland.[5] Ulsterskotsk (som er en dialekt av skotsk) snakkes også. Innsjøen Lough Neagh i øst er den største innsjøen på de britiske øyer, mens Lough Erne i vest er et av dens største nettverk av innsjøene. De viktigste fjellkjedene er Mournefjellene, Sperrinfjellene, Blue Stack-fjellene og Derryveaghfjellene.

Historie rediger

Historisk sett lå Ulster i hjertet av den gæliske verden som består av gælisk Irland, Skottland og øya Man. Ifølge tradisjonen var det i oldtidens Irland en av de femtedelene (irsk: cúige) som ble styrt av en rí ruirech, eller «konge av overkonger». Ulster har navn etter overkongedømmet Ulaid, øst i provinsen, som igjen ble oppkalt etter Ulaid-folket. De andre overrikene i Ulster var Airgíalla og Ailech. Etter den normanniske invasjonen av Irland på 1100-tallet ble østlige Ulster erobret av anglo-normannerne og ble omgjort til jarledømmet Ulster. På slutten av 1300-tallet hadde jarledømmet kollapset og det irske dynastiet O'Neill hadde kommet til å dominere det meste av Ulster, og hevdet tittelen konge av Ulster. Ulster ble den mest grundig irsk-gæliske og uavhengige av Irlands provinser. Dets herskere motsto engelsk inngrep under Tudormonarkene, men ble til sist beseiret i niårskrigen (1594–1603). Kong Jakob I av England koloniserte deretter Ulster med engelsktalende protestantiske nybyggere fra Storbritannia under bosetningen av Ulster. Det førte til opprettelsen av mange av Ulsters byer. Tilstrømningen av protestantiske nybyggere og innvandrere førte også til anfall av sekterisk vold med katolikker, spesielt under opprøret i 1641[6] og kampene i Armagh på 1780- og 1790-tallet.[7]

Sammen med resten av Irland ble Ulster en del av Storbritannia i 1801. På begynnelsen av 1900-tallet begynte bevegelser som ønsket irsk selvstyre å bli motarbeidet av mange Ulster-protestanter, noe som utløste hjemmestyrekrisen i 1912.[8] I det siste valget i hele Irland (Irsk parlamentsvalg i 1918)[9] fikk grevskapene Donegal og Monaghan store nasjonalistiske flertall av Sinn Féin. Sinn Féin-kandidater stilte uten motstand i Cavan. Fermanagh og Tyrone hadde Sinn Féin / Nationalist Party (Irish Parliamentary Party) flertall. De fire andre grevskapene i Ulster hadde unionistpartiets flertall.[10] Hjemmestyrekrisen og den påfølgende irske uavhengighetskrigen førte til deling av Irland under loven av 1920 som ble vedtatt i det britiske parlamentet (Government of Ireland Act 1920).[11] Seks grevskap i Ulster ble til Nord-Irland, et selvstyrt territorium innenfor Storbritannia, mens resten av Irland ble Den irske fristaten, nå Republikken Irland.

Begrepet Ulster har ingen offisiell funksjon for lokale myndighetsformål i hverken Nord-Irland eller i Irland. For formålene med ISO 3166-2:IE brukes imidlertid Ulster kun til å referere til de tre grevskapene Cavan, Donegal og Monaghan, som er gitt underavdelingskoden for land som «IE-U».[12] Navnet brukes også av ulike organisasjoner som kultur- og idrettsorganer.

Terminologi rediger

 
Rådhuset i Belfast.

Ulsters navn er avledet fra Ulaidh, en gruppe irske stammer som en gang bodde i denne delen av Irland. Nordboerne kjente provinsen som Ulaztir, tír[13] i betydning (tørt) land (et ord lånt fra irsk) i Ulaidh;[14] dette ble deretter tatt over på engelsk som Ullister eller Ulvester, og senere blitt til Ulster.[15] En annen, mindre sannsynlig forklaring er at suffikset -ster representerer det norrøne elementet staðr («sted»),[16][17] funnet i navn som Lybster og Scrabster i Skottland.[14]

Ulster er fortsatt kjent som Cúige Uladh på irsk, som betyr provinsen (bokstavelig talt «femte») av Ulaidh. Ulaidh har historisk blitt anglisert som Ulagh eller Ulagh[18] og latinisert som Ulidia eller Ultonia. Det irske ordet for noen eller noe fra Ulster er Ultach, og dette kan finnes i etternavnene MacNulty, MacAnulty og Nulty, som alle stammer fra Mac an Ultaigh, som betyr «sønn av Ulstermann».[19]

Nord-Irland blir ofte referert til som Ulster,[20] til tross for at det bare omfatter seks av Ulsters ni grevskap. Denne bruken er mest vanlig blant folk i Nord-Irland som er unionister,[21] selv om den også brukes av media i hele Storbritannia.[22][23] De fleste irske nasjonalister protesterer mot bruken av Ulster i denne sammenhengen.[21]

Flagg rediger

Ulsters tradisjonelle flagg er nesten identisk med Nord-Irlands flagg, som er utviklet fra dette. Den viktigste forskjellen er at det nordirske flagget har hvit bunn, og en krone over den røde hånden.

Bilder rediger

  •  
    Ved bukten White Park Bay
  •  
    Landsbygda vest for Ballynahinch
  •  
    Landsens hytte i Mourne
  •  
    Jernbanesporene til (CDRJC) nær stasjonen Fintown.
  •  
    Høsten nærmer seg i skogen Tardree

Referanser rediger

  1. ^ «2021 Census», The Northern Ireland Statistics and Research Agency. Resultat: 1 903 100; kombinert med de foreløpige resultatene fra 2022-folketellingen for Irland for Ulster («FP003 Preliminary Population 2022 & FP005 Components of Population Change 2016 to 2022». 23. juni 2022); 312 354
  2. ^ «Ulaidh», Wiktionary
  3. ^ Ulster Scots – Ulstèr-Scotch, NI Department for Regional Development. Arkivert fra originalen den 25. januar 2009
  4. ^ Smyth, Clifford: «Ulster's Hiddlin Swaatch» (PDF), Culture Northern Ireland. Arkivert fra originalen (PDF) den 22. juni 2018
  5. ^ «Results», Census.cso.ie. Arkivert fra originalwn den 26. mai 2013.
  6. ^ Darcy, Eamon(12.februar 2021): «What happened during the Irish rebellion of 1641?», RTÉ
  7. ^ «The Armagh Disturbances 1784-1796», Bygonesandbyways.com
  8. ^ Doherty, Gabriel, red. (2014): The Home Rule Crisis 1912-14, [Seventeen] Cork Studies in the Irish Revolution, Mercier Press Cork, ISBN 978-1-78117-245-2
  9. ^ Bruton, John (våren 2019): «The 1918 Election and its Relevance to Modern Irish Politics», Studies: An Irish Quarterly Review 108(429), Catholic Education in a New Ireland, s. 93-103
  10. ^ The Irish Election of 1918 (Report). Northern Ireland Elections.
  11. ^ Government of Ireland Act 1920 (as enacted). Legislation.gov.uk. 23. desember 1920
  12. ^ ISO 3166-2 Newsletter II-1, 19. februar 2010, som oppgir «Ulster» som det offisielle engelske navnet og «Ulaidh» som det offisielle irske navnet på provinsen, siterer «Ordnance Survey Office, Dublin 1993» som dets kilde – [https://www.iso.org/files/live/sites/isoorg/files/archive/pdf/en/iso_3166-2_newsletter_ii-1_corrected_2010-02-19.pdf www.iso.org/iso/iso_3166-2_newsletter_ii-1_corrected_2010-02-19.pdf
  13. ^ «tír», Wiktionary
  14. ^ a b Sommerfelt, Alf (1958): «The English Forms of the Names of the Main Provinces of Ireland» (PDF). Lochlann: A Review of Celtic Studies. Oslo University Press. 1: 223–227.
  15. ^ Ulster, Oxford English Dictionary (Online utg.). Oxford University Press. (krever abonnement eller tilgang til britiske bibliotek.)
  16. ^ «staðr», Wiktionary
  17. ^ «sted», NAOB
  18. ^ Publications, Volum 1, Irish Archaeological Society, 1841, s. 31
  19. ^ Bell, Robert (2003): The book of Ulster Surnames, The Blackstaff Press, ISBN 0-85640-602-3; s. 180.
  20. ^ the definition of Ulster, Dictionary.com
  21. ^ a b Melaugh, Martin: CAIN: Glossary of Terms on Northern Ireland Conflict, Cain.ulst.ac.uk
  22. ^ «Ulster», Encyclopedia.com.
  23. ^ Evans-Pritchard, Ambrose (7. april 2009): Ireland imposes emergency cuts, The Daily Telegraph. London. Arkivert fra originalen den 10. april 2009.

Litteratur rediger

  • Braidwood, J. (1964): Ulster Dialects, An Introductory Symposium, Ulster Folk Museum.
  • Deane, C. Douglas (1983): The Ulster Countryside. Century Books. ISBN 0-903152-17-7.
  • Faulkner, J. & Thompson, R. (2011): The Natural History of Ulster. National Museums of Northern Ireland. Publication No. 026. ISBN 0-900761-49-0
  • Sheane, Michael (2005): Ulster Blood. Ilfracombe: Arthur H. Stockwell.

Eksterne lenker rediger

(en) Ulster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ulster&oldid=24389870»