Fermanagh (grevskap)

Fermanagh (irsk Fear Manach, «menn fra Manach»)[2] er et av seks grevskap i Nord-Irland tilhørende Storbritannia. Det er en del av den irske provinsen Ulster og grenser mot grevskapene Tyrone i Nord-Irland, og mot Donegal, Leitrim, Monaghan og Cavan i Irland. Grevskapet dekker et areal på 1 691 km² og Enniskillen er grevskapets administrasjonsby og er den største i utstrekning og befolkning. Fermanagh er også innenfor den historiske provinsen Ulster.

Fermanagh
Fear Manach (ga)
Belleeki Fermanagh. Hovedgaten til venstre går til Ballyshannon eller tilbake til Enniskillen rundt Lough Erne

Våpen

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landNord-Irlands flagg Nord-Irland
ProvinsUlster
Adm. senterEnniskillen
Areal1 691 km²
Befolkning63 585 (2021[1])
Bef.tetthet36,55 innb./km²
Kart
Fermanagh
54°21′N 7°38′V

Grevskapet hadde en befolkning på 63 585 i henhold til folketellingen for 2021.[1][3] Administrsjonsbyen Enniskillen er også størst i både størrelse og innbyggertall. Fermanagh er ett av fire grevskaper i Nord-Irland som har et flertall av befolkningen med katolsk bakgrunn, ifølge folketellingen for 2011.[4]

Etter omleggingen av lokalstyret i Nord-Irland ble distriktet Fermanagh opprettet. Dette omfatter hele det gamle grevskapet, samt deler av det gamle Tyrone. Grevskapet utgjør den vestligste delen av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. De viktigste næringsveiene er landbruk og turisme. Området er et populært feriemål, spesielt for båtferie på Lough Erne og kanalen mellom innsjøene og elven Shannon.

Geografi

rediger
 
Fjellet Cuilcagh langs grensen til Cavan/Fermanagh.
 
Nedre Lough Erne

Fermanagh spenner over et område på 1851 km2, noe som utgjør 13,2 % av landmassen i Nord-Irland. Nesten en tredjedel av grevskapet er dekket av innsjøer og vannveier, inkludert Øvre og Nedre Lough Erne og elven Erne. Skoger dekker 14 % av landmassen (42 000 hektar).[5] Det er det eneste grevskapet i Nord-Irland som ikke grenser til Lough Neagh.

Grevskapet har tre framtredende opplandsområder: Det vidstrakte området Knockmore (landskapet West Fermanagh Scarplands) sørvest for Lough Erne, som stiger til omtrent 277 moh.[6] Øst for grensen av grevskapet Monaghan ligger åsene til fjellet Sliabh Beagh, hvor toppen er 380 moh.[7] Det høyeste punktet i Fermanagh er fjellet Cuilcagh i fjellkjeden Cuilcaghom is ør på grensen til grevskapet Cavan med 666 moh..[8]

Av de seks grevskapene i Nord-Irland er Fermanagh det som har desidert færrest innbyggere, til sammenligning har det bare litt over en tredjedel av befolkningen i Armagh, som det nest minst folkerike grevskapet. Fermanagh er er omtrent 120 km fra Belfast og 160 km fra Dublin.

Grevskapet har et temperert maritimt klima (Cfb) med kjølige vintre, milde fuktige somre og mangel på ekstreme temperaturer, i henhold til Köppens klimaklassifisering.

National Trust for steder av historisk interesse eller naturlig skjønnhet administrerer tre steder med historisk og naturskjønnhet i grevskap: Crom Estate,[9] Florence Court[10] og Castle Coole.[11]

Historie

rediger
 
Klosterlevninger og keltiske kors på øya Devenish
 
De menneskelignende steinfigurene på Boa Island

Den gode tilgang på ferskvann i Fermanagh gjorde det tiltrekkende for steinalderfolk, og grupper av jegere og samlere levde av jakt på dyr, fiske foruten også nøtter og frukt, men for rundt 6000 år siden, eller rundt 4000 f.Kr. kom jordbrukskultur som begynte å rydde skog for avlinger og som holdt tamdyr. Denne epoken som kalles neolittisk tid, eller bondesteinalderen, reiste også storslåtte gravehauger, både dysser og gangraver, som er spredt over Fermanagh.[12]

Den eldste historien til Fermanagh følger i hovedtrekk det samme mønsteret i andre regionale områder i Irland. I de senere epokene, bronsealderen og jernalderen, kom ny kunnskap til området. Bearbeiding av metaller og økt samhandling med verden utenfor førte til økt handel, og arkeologene har funnet bevis i form av levninger som våpen, verktøy og personlige eiendeler. I jernalderen ble keltiske folkeslag og kultur dominerende, med kvegoppdrett, stammestrukturer, episke fortellinger, dekorative kunstverk og det første skriftspråket, ogham, nedtegnet og innrisset på stående steiner.[12] Et folk bosatt rundt Lough Erne, og senere kjent som Fir Manach, var opphavet til navnet Fermanagh. Mongán mac Fiachnai, en konge av Ulster som døde ca. 625, er en hovedperson i flere legender som involverte både irske stammer som irske guder, blant annet Manannán mac Lir. Ulster-annalene som dekker middelalderens Irland mellom 431 og fram til 1540, ble skrevet ned på øya Belle Isle nær Lisbellaw på innsjøen Lough Erne.[13] Cathal Óg McMaghnusa (McManus) – som kompilerte Ulster-annalene, anerkjent som den viktigste enkeltkilden for Irlands tidlige historie, bodde mesteparten av livet Belle Isle.[14] Fermanagh er rik på tidlige kristne relikvier, rundtårn og keltiske kors korsene ved klosteret på øya Devenish Island[15] fortsetter den tidligere tradisjonen med utskårne hoder på Boa Island.[16]

Irske annaler rapporterte at på 800-tallet var de norrøne nordboere, som vanligvis holdt seg langs irskekysten, angrep som vikinger klostre på og langs innsjøen Lough Erne, blant annet øyaDevenish i 837, og de kom til tider også tilbake på 900-tallet, tiltrukket av de ubeskyttede klosterrikdommene.[12]

 
Kyr på gård i Drumkeen

Fermanagh var en maktsenter for den irske klanen Mac Uidhir,[17] anglisert som Maguire, og Donn Carrach Maguire (død 1302) var den første av høvdingene i Maguire-dynastiet. Da den engelske kronen ved Jakob I av England konfiskering land og eiendom knyttet til den irske adelsmannen Aodh Mag Uidhir (død 1600), anglifisert som Hugh Maguire, ble Fermanagh imidlertid delt på lignende måte som de andre fem inndratte grevskapene blant skotske og engelske adel, og tildels en del innfødte irer som var forventet å være lojale. Baroniene Knockninny og Magheraboy ble tildelt skotske adelen, baroniene Clankelly, Magherastephana og Lurg til engelsk adel og de av Clanawley, Coole og Tyrkennedy, til tjenere og innfødte irer. De fremste adelsfamiliene som fikk store fordeler og økonomiske gevinster under det nye oppgjøret var familiene til Cole, Blennerhasset, Butler, Hume og Dunbar.[18][19]

Fermanagh ble gjort til et grevskap ved en vedtekt av Elizabeth I av England, men det var først på tidspunktet for bosetningen av Ulster1600-tallet at det endelig ble brakt under sivil regjering.

Stengingen av alle jernbanelinjene til det britisk-irske jernbaneselskapet Great Northern Railway i grevskapene Fermanagh i 1957, førte til at grevskapet ble det første uten jernbanetjeneste.[20][21] En moderne planlegging av en ny jernbane på 2020-tallet har ikke inkludert Fermanagh.[22]

Demografi

rediger
 
Fotballpublikum på Croke Park, 2015

Fermanagh har en befolkning på rundt 61 805 innbyggere i henhold til folketelling i 2011.[23] Det er en økning i befolkning på 9 prosent siden tilsvarende folketelling i 2001. I spørsmålet nasjonal identitet er det 33,39 prosent av befolkningen som identifiserer seg som irske; 31,92 prosent som britiske; og 23,94 prosent som nordirske.[23]

Fermanagh er også et av fire grevskap i Nord-Irland som har et flertall av befolkningen fra katolsk bakgrunn, i henhold til folketellingen i 2011. 84 prosent av de som bor i Fermanagh er født i Nord-Irland, mens noe over 4000 mennesker, 6,6 prosent ble født i republikken Irland, mens 5,45 prosent ble født andre steder i Storbritannia.[23]

Religiøs tilknytning

rediger
Religion eller religiøst oppdratt i 2021[24]
Religion eller religiøst oppdratt Antall (%)
katolikk 37 399 58.8
Protestantiske og andre kristne 22 559 35.5
Ingen religion 2 947 4.6
Annet 680 1.1
Total 63 585 100,0

Referanser

rediger
  1. ^ a b [1][død lenke], NISRA
  2. ^ «Fear Manach / Fermanagh», Placenames Database of Ireland
  3. ^ Build or find Census 2021 tables | NISRA Flexible Table Builder, NISRA
  4. ^ «Background Information on Northern Ireland Society – Population and Vital Statistics», Cain.ulst.ac.uk
  5. ^ «County Fermanagh – definition of County Fermanagh», The Free Dictionary
  6. ^ «The Knockmore Scarpland Landscape», Northern Ireland Environment Agency
  7. ^ «Slieve Beagh», MountainViews
  8. ^ «Cuilcagh», MountainViews Online Database
  9. ^ «Crom Estate», National Trust
  10. ^ «Florence Court», National Trust
  11. ^ «Castle Coole», National Trust
  12. ^ a b c Fermanagh History, Rootsirland.ie
  13. ^ «The Annals of Ulster», Muintir Lúinigh
  14. ^ Flaherty, Ciaran (19. desember 2021): «McManus Clan gathers for a special Annals of Ulster event», The Imperial Reporter
  15. ^ «History of Devenish Island Monastic Site», Ernetours.com
  16. ^ «Boa Island Carved figures», Megalithic Ireland
  17. ^ Keating, Geoffrey (1857): The History of Ireland from the Earliest Period to the English Invasion, P. M. Haverty; s. 727
  18. ^ Butler, W.F. (juni 1915): «Confiscation in Irish History: III.- The Plantation of Ulster», Studies: An Irish Quarterly Review, 4(14), s. 215-225. Alternativ kilde hos Wikisource
  19. ^ O'Donovan, John (1861): «The Maguires of Fermanagh», via Library Ireland
  20. ^ Cullen, Louise (4. oktober 2017): «Sixty years since Fermanagh's trains came to a shuddering stop», BBC
  21. ^ «Great Northern Railway | Enniskillen | Northern Ireland», Headhuntersmuseum.com
  22. ^ «Fermanagh excluded from ambitious new rail strategy», The Impartial Reporter
  23. ^ a b c «What the latest census tells us about the people of Fermanagh», The Impartial Reporter, 29. desember 2012
  24. ^ «Religion or religion brought up in», NISRA

Eksterne lenker

rediger