Great Northern Railway (Irland)

For andre jernbaner med samme navn, se Great Northern Railway.

Great Northern Railway (forkortet GNR) var et britisk/irsk jernbaneselskap som ble dannet i 1876 og oppløst i 1958. Selskapet var et resultat av sammenslåing av flere mindre jernbaneselskaper. De viktigste var:

  • Ulster Railway
  • Northern Railway
  • North Western Railway
Great Northern Railways logo
Veterantog med GNR-lokomotivet «Merlin» (bygd 1932) fotografert i 2004

Ved opprettelsen hadde Great Northern Railway tilsammen 830 kilometers linjenett, og disponerte 114 lokomotiver, 200 passasjervogner og 2 894 godsvogner.[1]

Hovedlinjene til selskapet hadde irsk bredspor med sporvidde 1 600 mm. Sammenslåingen i 1876 omfattet også de enkelte selskapenes lokomotivverksteder, og det var først i 1885 at Great Northern Railway Works i Dundalk ble hovedsenteret for bygging, reparasjoner og vedlikehold av selskapets rullende materiell. Ved nedleggelsen i 1958 hadde verkstedet omkring 1 000 ansatte, og var Dundalks største arbeidsgiver.

Etter at Irland ble selvstendig i 1921 krysset flere av GNRs viktigste linjer den nye internasjonale grensen. Økt veibygging og opprettelsen av flyforbindelse mellom Dublin og Belfast bidro til nedgang i passasjertallet, og i 1947 lanserte GNR ekspresstoget Enterprise mellom de to hovedstedene i et forsøk på å reversere utviklingen. Ekspresstogsatsingen genererte imidlertid ikke noe overskudd, og ble avsluttet i 1951. I 1952 måtte regjeringene i Nord-Irland og Irland gå sammen om å dekke selskapets underskudd, og i 1953 ble selskapet nasjonalisert i et samarbeid mellom de to regjeringene. Great Northern Railway Board (GNRB) ble opprettet for å drive jernbaneselskapet videre. I 1957 ble mange av jernbanestrekningene nedlagt, og i 1958 ble Great Northern Railway Board oppløst etter økende underskudd, og rullende materiell ble fordelt mellom transportmyndighetene i Nord-Irland og Irland. Mange av de resterende jernbanelinjene ble nedlagt kort tid etter, men GNRs hovedlinje mellom Dublin og Belfast er i 2015 fremdeles i bruk.

Andre forretningsområder rediger

 
GNR drev også en halvannen kilometer lang hestetrukket sporvognslinje i byen Fintona

Great Northern Railway begynte med bussdrift i 1929, og kjøpte også opp 9 eksisterende busselskaper. Ved slutten av 1929 hadde GNR 64 busser.[2] I midten av tretti-årene besto selskapets buss-avdeling av omkring 160 busser, og i 1937 leverte Great Northern Works (selskapets eget verksted i Dundalk) de første egenbygde bussene. I 1952 ble de siste bussene bygd av GNR ferdigstilt, og av de totalt 96 GNR-bygde kjøretøyene ble 55 overtatt av Irlands transportmyndighet (CIÉ) da GNR ble oppløst i 1958. 5 av disse bussene er bevart hvorav 2 er utstilt ved National Transport Museum of Ireland i Howth like nord for Dublin.[3]

I 1894 åpnet Great Northern Railway et hotell i byen Bundoran i Donegal på vestkysten. Pr. 2015 er hotellet fortsatt i drift, og heter fremdeles Great Northern Hotel.[4] I 1898 kjøpte GNR Mourne Hotel (bygd i 1876) i Rostrevor i Down. Hotellet ble utvidet og omdøpt Great Northern Hotel, Rostrevor, men ble ødelagt av en brannbombe under urolighetene i Nord-Irland på slutten av 1970-tallet.[5] GNR kjøpte også Woodside Hotel i Rostrevor i 1898. I Warrenpoint kjøpte GNR Beach Hotel og døpte det Great Northern Hotel. Dette ble solgt i 1920-årene og huser i dag sykehjemmet St. Josephs Nursing Home.

Sammenslåings-historikk rediger

 
Drogheda stasjon ble åpnet i 1853 av Dublin & Drogheda Railway
 
Duleek stasjon (nedlagt) på sidebanen Drogheda-Oldcastle

Årstallene i parentes henviser til årene de respektive selskapene ble henholdsvis stiftet og sammenslått.

Great Northern Railway 

 Ulster Railway (1836-1876)


 Northern Railway (1875-1876) 

 Dublin & Drogheda (1849-1875) 



 Dublin & Belfast Junction (1846-1875)



 Irish North Western (1862-1876) 

Dundalk & Enniskillen (1845-1862) 



Londonderry & Enniskillen (1845-1862)




 Newry & Armagh (1845-1879)



 Belfast Central (1865-1885)



 Newry Warrenpoint & Rostrevor (1845-1886)



 Enniskillen & Bundoran (1868-1896)




Referanser rediger

Kilder rediger