Thomas Heftye (1860–1921)
Thomas Thomassen Heftye (født 10. april 1860 i Vestre Aker, død 19. september 1921 i Trondheim) var en norsk offiser, telegrafdirektør, Venstre-politiker og statsråd i Forsvarsdepartementet.
Thomas Heftye | |||
---|---|---|---|
Født | 10. apr. 1860[1][2] Vestre Aker, Norge | ||
Død | 19. sep. 1921[3][2] (61 år) Trondhjem, Norge | ||
Beskjeftigelse | Offiser | ||
Utdannet ved | Krigsskolen | ||
Far | Thomas Heftye | ||
Søsken | Johannes Heftye | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Den internasjonale olympiske komité | ||
Utmerkelser | Kommandør av Dannebrogordenen Storkors av St. Olavs Orden (1915) Ridder av Æreslegionen | ||
Norges forsvarsminister | |||
18. mars 1908–11. april 1908 | |||
Regjering | Knudsen I | ||
Forgjenger | Karl Friederich Griffin Dawes | ||
Etterfølger | Haakon Ditlef Lowzow | ||
9. juni 1903–22. oktober 1903 | |||
Regjering | Blehr I | ||
Forgjenger | Georg Stang | ||
Etterfølger | Oscar Strugstad |
Heftye ble kaptein i 1895, oberstløytnant i 1903. Han var militærattaché i Paris i perioden 1900–02 og militær konsulent ved statsrådsavdelingen i Stockholm 1903–05. I perioden 1905–21 var han telegrafdirektør. Heftye var statsråd i Forsvarsdepartementet i Otto Albert Blehrs første regjering 1903 og Gunnar Knudsens første regjering 1908, begge ganger i en kort periode. Han er særlig kjent for den innsatsen han som telegrafdirektør gjorde for utviklingen av radiotelegrafi i Norge, særlig opprettelse av radioforbindelse til Svalbard i 1911, og for Stavanger radio som for første gang opprettet radioforbindelse mellom Norge og USA.
Som idrettsmann var Heftye med i laget som gjennomførte den «første skitur gjennom Jotunheimen». Turen ble gjort sammen med kadett L. Bentzen, Knud Vole, Ole Røysheim, samt Nils og Guttorm Slaalien. Heftye var stifter av Norsk Luftseiladsforening og medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC) 1907–08, samt (som sin far) formann i Den Norske Turistforening i perioden 1918–21.
Heftye var sønn av Tho. Joh. Heftye. Fra 1897 til ca 1902 bodde han på Sarabråten som han overtok etter sin far. Han var en av seks samfunnstopper som omkom i Nidareid-ulykken i 1921, i forbindelse med åpningen av Dovrebanen.
Utmerkelser
redigerHeftye ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.[4] I 1903 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, i 1912 ble han forfremmet til kommandør med stjerne og i 1915 tildelt storkors. Heftye var også kommandør av Dannebrogordenen, ridder av Æreslegionen, Officier de l’Instruction publique, storoffiser av Annams drageorden, kommandør av den greske Frelserens orden, kommandør av den portugisiske Kristusordenen, ridder av den portugisiske Avizordenen og kommandør av den svenske Sverdordenen. Han ble tildelt 2. klasse med stjerne av den prøyssiske Kroneordenen og 4. klasse av Den røde ørns orden.
I Stavanger er han hedret med Telegrafdirektør Heftyes vei som ligger på Ullandhaug.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 987[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Thomas Thomassen Heftye, Norsk biografisk leksikon ID Thomas_Heftye, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 58[Hentet fra Wikidata]
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 21.
Eksterne lenker
rediger- (no) Thomas Heftye i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (en) Thomas Heftye – Olympedia