Åpne hovedmenyen

The Divine Comedy Symphony er et musikkverk av Robert W. Smith, første komplette symfoni for janitsjarkorps. Den er basert på Dante Alighieris klassiske epos "Den guddommelige komedie" fra tidlig 1300-tall, og var inspirert av at Smith hadde studert dette berømte verket, samt Homers Odysseen, ved Troy University hvor han fremdeles har sitt virke.

Verket er skrevet i form av en klassisk symfoni, og er bygd opp av fire satser som hver følger et bestemt mønster.

Første sats: «The Inferno» (helvetet)Rediger

«The Inferno» var et bestillingsverk skrevet for James Madison University Band fra Virginia, USA, og ble ferdigstilt og publisert i 1995. Satsen følger hendelsene i Dantes diktverk, med musikalske referanser som peker til utvalgte kapitler eller såkalte cantos i Inferno. Symfonien starter med en enkel obo-solo i b-moll, men går raskt over i enorme crescendoer, voldsomt slagverk, og svære blokker av kompakt lyd som raskt leder publikum inn i Dantes visjon av helvete. Et vilt ostinat gjentas tre ganger i satsen, først i fløyter, deretter klarinetter, og endelig i saxofoner. I typisk overtyre-form saktner sangen mens Dante tar veien ned mot de dypeste deler av helvete. Alle satsene i symfonien har vokal-effekter, og i førstesatsen Inferno er det smerte-hyl som dominerer, i følge med rytmiske piskeslag. Stykket går i coda og ender med en ekstremt krevende pauke-solo, akkompagnert av sporadiske voldsomme gong-slag. Satsen byr på flotte innslag fra både obo, piccolo og timpani.

Andre sats: «Purgatorio» (skjærsilden)Rediger

Også bestilt av James Madison University Band og publisert i 1997, så følger Purgatorio fortsettelsen av Dantes epos, beskrevet med uttrykksfulle instrumentalsoloer og rytmisk slagverk. Andresatsen er inndelt i tre hoveddeler: Først et melodiøst og litt slepende tema framhevet av sopransaxofon- og fløytesoloer, deretter delen jordskjelvet som utgjør hoveddelen av satsen, og så en tilbakevending til den opprinnelige melodien. Det er mange vokale innslag i satsen, først stønn fra folk som sleper på tunge lass, deretter messes Gloria in Excelsis Deo under jordskjelvet, og til sist sang. En annen interessant effekt er lyden av tramping og slepende skritt. Sopransaxofonen er det bærende instrumentet i denne satsen, den har uttrykksfulle men krevende soloer som binder de ulike delene sammen, og det er også sopransaxen som avslutter satsen idet sjelenes fottrinn forsvinner i det fjerne. Satsen starter i c-moll, modulerer ned til d-moll under jordskjelvet, og så tilbake til d-moll mot slutten av satsen.

Tredje sats: «The Ascension» (himmelfarten)Rediger

Som bestilt av George Mason University Band, beskriver "The Ascension" den delen av den guddommelige komedie som omhandler Dantes oppstandelse til himmelen. Satsen ble utgitt i 1994. Satsen følger en typisk overtyreform, og starter med at Dante ser oppover trappen mot Skjærsild-berget (la montagna del Purgatorio). Et raskt waldhorn-motiv starter Dantes himmelfart, som beveger seg raskere enn tanken. Krevende raske treblåsløp og sterke dissonerende trombone-glissandoer øker farten videre. Midt i satsen er målet i syne, stemningen roes ned mens orkesteret synger akkompagnert av stemte krystallglass og vibrafon spilt med bue. Åpningstemaet blir repetert av treblås mens resten av korpset synger halleluja. Etter en kort hornsolo blir gudenes og himmelens musikk presentert som en trompet-solo som bygges opp mot et klimaks gjennom hele orkesteret. Satsen øker så farten for Dantes innspurt mot paradiset: Hornmotivet gjentas, og stykket avsluttes med en dramatisk crescendo mot den siste klimaks-tonen idet Dante når himmelrik. Satsen starter i ess-dur, modulerer til c-moll, så kommer trompetsoloen i b-dur, og fra det avsluttende hornmotivet er satsen tilbake i c-moll. Bærende instrumenter er horn, trompet og piano.

Fjerde sats: «Paradiso» (paradiset)Rediger

Denne sistesatsen ble publisert i 1996, og er et stykke fylt av følelser og kraftfull musikk. Satsen introduseres av en lang sekvens med melodisk slagverk som går over til en melodi i firestemt horn, obo-solo og vokal sang. Temaet fra starten av "The Ascension" gjentas som hovedbyggestein for siste halvdel av satsen, som ender i en dramatisk triumf når Dante til slutt får sin himmelske visjon. Første del av satsen er i ess-dur, siste del i f-dur.