Tematisk kart

Et tematisk kart, temakart, er et kart som er laget for å belyse et bestemt tema innenfor et gitt geografisk område. Det tematiske kartet viser som regel bare informasjon om ett eller et fåtall emner. Denne informasjon er til gjengjeld spesielt framhevet for å fange kartleserens oppmerksomhet, mens et enkelt og nedtonet bakgrunnskart plasserer den tematiske informasjonen i geografisk kontekst. Det tematiske kartet kan vise den geografiske fordelingen av et fenomen eller tema på ett tidspunkt eller utvikling over tid. Det tematiske kartets fokus på og framheving av ett tema er i kontrast til det generelt orienterte topografiske kartet. Et topografisk kart inneholder informasjon om mange tema (topografi, vegetasjon, bebyggelse mm.) uten at noen elementer er spesielt framhevet, slik at det til sammen skal gi et ballansert bilde av det fysiske landskapet i et område.

Tematisk kart som med koropleter viser land som er medlemmer av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (2005) og land som har observatørstatus (lyseblått).

Tematisk kart, laget av John Snow, som med prikker viser dødsfall under kolerautbruddet rundt Broad Street i London i 1854. Snows kartlegging og analyse av det romlige mønsteret ledet til at en bestemt drikkevannskilde ble identifisert som smittekilden. Dette er et av de første eksemplene på kartbasert romlig analyse.

Tematiske kart har ofte egne betegnelser etter hvilket tema de inneholder informasjon om, f.eks. geologisk kart, vegkart. Kartene grupperes også etter hvordan informasjonen er framstilt grafisk: Prikkekart viser mengder ved bruk av mange like store prikker som representerer en bestemt mengde, eller med prikker av varierende størrelse som representerer ulike mengder. Prikker kan også vise hvor det er objekter av en bestemt type eller klasse. Isolinjekart viser mengder ved bruk av linjer trukket gjennom punkt med lik verdi. Koropletkart viser mengder (fortrinnsvis relativ mengde, f.eks. innbyggere per km²) i administrative områder eller andre statistiske enheter (grunnkretser, bydeler, kommuner, fylker, land) eller kvalitative forskjeller mellom enhetene, ved bruk av flatedekkende arealsymboler (farge og/eller gråskalavariasjoner). Dasymetriske kart ligner koropletkart, men for å gi en bedre representasjon av et fenomen knyttes informasjonen til andre geografiske enheter enn de vanlige administrative eller statistiske enhetene. Et dasymetrisk kart kan f.eks. vise relativ befolkningstetthet i bebodde områder i kommunene i stedet for å vise befolkningstettheten for hele arealet, noe som for de fleste norske kommuner ville inkludere store ubebodde områder.

Tematiske kart kan gi spesifikk informasjon om bestemte steder, om romlige mønster og distribusjon av fenomener, og de gir ved bruk av to eller flere kart mulighet til å sammenligne geografiske mønster og studere utvikling over tid. Tematiske kart og andre kart blir i dag vanligvis laget digitalt ved bruk av et geografisk informasjonssystem (GIS). GIS muliggjør romlig analyse (eng. spatial analysis) av tematiske kartdata, og resultatet av slike analyser danner så grunnlaget for nye tematiske kart.

Videre lesning

K. Grinderud (2008). GIS : geografiens språk i vår tidsalder, Tapir akademisk forlag.
J. K. Rød (2009). Verktøy for å beskrive verden : statistikk, kart og bilder, Tapir akademisk forlag.