Teatro Corsario er et spansk teaterkompani som ble grunnlagt i 1982 av Fernando Urdiales. Kompaniet har base i Valladolid, men er kjent også utenfor Spania.[1][2]

Kompaniets særpreg rediger

Kompaniet er særlig kjent for sine tolkninger av klassiske spanske teaterstykker samt for figurteater for voksne. Fra 1989 valgte kompaniet å spesialisere seg i stykker fra den spanske gullalderen, og ved Urdiales' død i 2010 hadde Teatro Corsario oppnådd en posisjon som et av Spanias fremste kompanier i sin sjanger.[1]

Da kompaniet i 2008 gjestet London Mime Festival med produksjonen Aullidos (norsk: Hyl), ble de omtalt slik i festivalprogrammet:

«Teatro Corsario is one of Spains most in-demand theatre groups and has toured extensively throughout Europe and the Americas.» (norsk: «Teatro Corsario er en av Spanias mest etterspurte teatergrupper og har gjennomført omfattende turneer over hele Europa og på det amerikanske kontinentet.»)[2]

Teater Corsario har vunnet flere priser for sine produksjoner, blant annet «Premio Max Espectáculo Revelación» for oppsetningen La barraca de Colón (norsk: Columbus' skip), og prisen «Premio Adolfo Marsillach».

Regissører rediger

  • Teaterets grunnlegger Fernando Urdiales var regissør for de fleste av kompaniets oppsetninger frem til han døde i 2010.[1] I 2004 mottok han prisen Premio Castilla y León de las Artes.
  • Jesús Peña har vært regissør for produksjonene Traidor (estreno en octubre de 2017), Clásicos cómicos (entremeses de burlas), El médico de su honra og for figurteaterproduksjonene beregnet for et voksent publikum.
  • Javier Semprún var regissør for produksjonene El cuervo og El patio.
  • Luis Miguel García var regissør for produksjonene Teresa, miserere gozoso og Barataria.

Produksjoner rediger

  • 1982 - Sin abuso de desesperación, korte stykker av Tennessee Williams
  • 1982 - Diciéndolo de nuevo (norsk: Sier det en gang til), samtidspoesi
  • 1983 - La caza del Snark (engelsk: The Hunting of the Snark) av Lewis Carroll
  • 1984 - Comedias rápidas (norsk: Kjappe komedier), bygget på tekster av Jardiel Poncela
  • 1984 - La voz humana (norsk: Den menneskelige stemme) av Jean Cocteau
  • 1985 - Para terminar con el juicio de Dios (norsk: For å avslutte med Guds dom) av Antonin Artaud
  • 1986 - Insultos al público (tysk: Publikumsbeschimpfung) av Peter Handke
  • 1987 - Sobre Ruedas (norsk: Om hjul), produksjon bygget på tekster av Lope de Rueda. Oppsetning av de første komedier innen det kastiljanske teateret
  • 1988 - Pasión En spektakulær dramatisering av Valladolids tradisjonelle langfredagsprosesjon, med dens barokke skulpturer
  • 1988 - El buque av Luis Riaza
  • 1990 - El gran Teatro del Mundo av Calderón de la Barca. Dette var kompaniets første produksjon med dialog i verseform
  • 1991 - Asalto a una ciudad (norsk: Angrep på en by) av Lope de Vega/Alfonso Sastre. Om de spanske styrkenes angrep på byen Maastricht
  • 1992 - La voz de las cosechas (norsk: Grødens stemme) med samtidslyrikk hentet fra ulike forfattere
  • 1993 - Amar después de la muerte (norsk: Å elske etter døden). Stykket handlet om kjærligheten mellom to morisker dypt preget av de etniske konfliktene i Granada
  • 1994 - Clásicos locos Recopilación de entremeses barrocos que se anticiparon varios siglos al teatro del absurdo
  • 1996 - La vida es sueño (norsk: Livet er en drøm) av Calderón de la Barca. Dette skuespillet er en av søylene i spansk teaterkunst
  • 1996 - Coplas por la Muerte. Basert på Libro de buen amor (norsk: Boken om den gode kjærligheten) av Arkepresten fra Hita (Juan Ruiz), det anonyme verket Danza de la Muerte fra det fjortende århundre, samt på Coplas por la muerte de su padre (norsk: Dikt ved hans fars død) av Jorge Manrique
  • 1998 - Edipo rey (norsk: Kong Oidipus) av Sofokles
  • 2000 - El mayor hechizo, amor av Calderón de la Barca. Stykket handler om Ulysses og hans menn under oppholdet på Kirkes øy
  • 2001 - Titus Andronicus av William Shakespeare
  • 2002 - Don Gil de las calzas verdes (norsk: Don Gil med de grønne hoser) av Tirso de Molina.
  • 2004 - Celama av Luis Mateo Díez – den oppsiktsvekkende historien om en egn bebodd av gjenferd og mareritt
  • 2005 - La barraca de Colón (norsk: Colombus' skip) av Fernando Urdiales[1]
  • 2007 - Aullidos av Jesús Peña. Dukketeater for voksne inspirert av folkeeventyr[3]
  • 2007 - Los locos de Valencia (norsk: De forrykte i Valencia) av Lope de Vega
  • 2009 - El cuervo (norsk: Ravnen) av Edgar Allan Poe. I denne produksjonen tolket skuespilleren Javier Semprún Poes berømte dikt
  • 2009 - El caballero de Olmedo (norsk: Ridderen fra Olmedo) de Lope de Vega – en tragisk komedie om mørke forvarsler, spekket med glimt av humor
  • 2012 - El médico de su honra (norsk: Legen om sin ære) av Calderón de la Barca
  • 2013 - Lima Limón
  • 2014 - Clásicos cómicos (entremeses de burlas) (norsk: Komiske klassikere (burleske løyer)[4]
  • 2015 - Teresa, miserere gozoso (norsk: Teresa, gledesfylt pine)– Den hellige Teresas kamp mot sin tids styresmakter. Produksjonen markerte 500-årsjubileet for Den hellige Teresas fødsel. Tittelen på produksjonen spiller hen på helgenens egen beskrivelse av hvordan hun opplevde å ha blitt truffet i hjertet av en engels piler.
  • 2016 - El patio av Spiro Scimone. En humoristisk skildring av de tapte slags underverden
  • 2016 - Barataria – den ultimate quijote-like komedie
  • 2017 - Traidor (norsk: Forræder) av José Zorrilla. Den utrolige rettergangen mot konditoren fra Madrigal (premiere i oktober 2017)

Figurteaterrepertoar rediger

  • 1994 - La maldición de Poe (títeres de terror) (norsk: Poes forbannelse (fryktens dukker) av Jesús Peña. Produksjonen var inspirert av Edgar Allan Poes fortellinger
  • 1997 - Vampyria av Jesús Peña. Produksjonen var inspirert av myten om den kvinnelige vampyren, slik hun ble fremstilt av malere innen kunstretningen symbolisme samt i vampyrlitteraturen i det nittende århundre
  • 2007 - Aullidos av Jesús Peña. Dukketeater for voksne inspirert av folkeeventyr[3]
  • 2010 - La maldición de Poe (norsk: Poes forbannelse) (2. versjon) av Jesús Peña

Referanser rediger

  1. ^ a b c d ABC (13. desember 2010). «Fallece Fernando Urdiales, director de Teatro Corsario - ABC.es». ABC (spansk). Besøkt 22. juli 2018. 
  2. ^ a b «Teatro Corsario: Aullidos». London International Mime Festival 2008 (program) (engelsk). Besøkt 22. juli 2018. 
  3. ^ a b Europa Press (7. oktober 2010). «La obra 'Aullidos' recupera los cuentos de hadas a través de un espectáculo de títeres». europapress.es (spansk). Besøkt 22. juli 2018. 
  4. ^ «Clásicos Cómicos. Entremeses de burlas». www.teatrocorsario.com. Besøkt 22. juli 2018. «Videotrailer fra forestillingen» 

Eksterne lenker rediger