Lewis Carroll

britisk matematiker, skribent, fotograf og poet

Charles Lutwidge Dodgson, kjent under pseudonymet Lewis Carroll, (født 27. januar 1832, død 14. januar 1898) var en britisk forfatter, matematiker og fotograf.

Lewis Carroll
FødtCharles Lutwidge Dodgson
27. jan. 1832[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Daresbury[5][6][7]
Død14. jan. 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Guildford[8][6][7]
The Chestnuts[9][10]
BeskjeftigelseMatematiker,[11] logiker, fotograf,[11] lyriker,[12] diakon, barnebokforfatter, dagbokskriver, romanforfatter, skribent,[13][11][14] selvbiograf, filosof
Akademisk gradMaster of Arts (1857) (deles ut av: University of Oxford)[15]
Utdannet vedChrist Church
Rugby School[10]
University of Oxford[16]
Richmond School[10]
FarCharles Dodgson[17]
MorFrances Jane Lutwidge[17]
Søsken
10 oppføringer
Caroline Hume Dodgson[17]
Louisa Fletcher Dodgson[17]
Elizabeth Lucy Dodgson[17]
Wilfred Longley Dodgson[17]
Frances Jane Dodgson[17]
Skeffington Hume Dodgson[17]
Edwin H. Dodgson[17]
Henrietta Harrington Dodgson[17]
Mary Charlotte Dodgson[17]
Margaret Anne Ashley Dodgson[17]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland[18]
England
GravlagtSurrey
MorsmålBritisk-engelsk
SpråkBritisk-engelsk, engelsk[19]
PseudonymLewis Carroll
SjangerBarnelitteratur, matematisk logikk, nonsenslitteratur, poesi, lineær algebra, teorien om sosiale valg
Debuterte1852
Aktive år18521898
Notable verkAlice i Eventyrland, Gjennom speilet, Jabberwocky, The Walrus and the Carpenter, Phantasmagoria, The Hunting of the Snark, Rhyme? and Reason?, A Tangled Tale, Sylvie and Bruno, The Nursery "Alice", What the Tortoise Said to Achilles
IMDbIMDb
Signatur
Lewis Carrolls signatur

Lewis Carroll i 1875, 43 år gammel

Han er mest kjent som forfatteren av Alice i Eventyrland og fortsettelsen Gjennom speilet, men skrev også bøker om matematikk og logikk, som Euclid and his Modern Rivals (1879) og Symbolic Logic (1896), publisert under hans egentlige navn.

Biografi rediger

Charles Lutwidge ble født i det lille prestegjeldet Daresbury i Cheshire. Faren Charles Dodgson (1800–1868) var prest der; han giftet seg i 1827 med sin kusine Frances Jane Lutwidge (1803–1851). Charles jr. var den eldste gutten, men allerede det tredje barnet. Han fikk etter hvert åtte søsken til, og de ble i alt syv jenter og fire gutter. Da Charles var elleve år, ble faren prest i Croft-on-Tees nord i Yorkshire. Det ble deres hjem de neste 25 årene.

Han studerte ved Christ Church (Oxford) 1851–1854 og ble i 1855 ansatt som lærer i matematikk samme sted; en stilling han beholdt til 1881.[20][21]

Han var også tydelig sosialt ambisiøs, ivrig etter å sette sitt merke på verden på en eller annen måte; som forfatter eller som kunstner. Hans utdannelse var bare et stopp på veien. Han skrev dikt og noveller og sendte dem til forskjellige blader, og hadde tidlig en viss suksess. Mellom 1854 og 1856 fikk han publisert arbeider i landsdekkende blad som The Comic Times og The Train.

Fra barndommen av hadde han vært interessert i tegning, og mange av arbeidene er bevart. I 1856 gikk han i gang med fotografi, som dengang var en ny kunstform. Han ble etter hvert kjent som en dyktig fotograf; blant annet laget han portretter av John Everett Millais, Ellen Terry, Dante Gabriel Rossetti, Michael Faraday og Alfred Tennyson. I 1880 sluttet han plutselig å fotografere, men det er ikke klart hvorfor.

I 1856 ble en ny dekan ansatt ved Christ Church, Henry Liddell, som ankom med sin unge kone og barn. Liddell-familien skulle spille en stor rolle i Dodgsons liv de neste årene. Han ble nære venner med moren og barna – Lorina, Alice og Edith. På en båttur med barna i juli 1862 ble de første kimene til Alice i Eventyrland utviklet. Boka ble presentert som en håndskrevet gave til Alice Liddell i november/desember 1864, og førsteutgaven utkom i 1865. Det nære forholdet til familien Liddell ble brutt i 1863,[20] og det er flere teorier om hvorfor.[22] En vanlig antagelse er at Dodgsons fortrolige forhold til Alice, som etter alt å dømme ikke var usømmelig,[20] hadde nådd et punkt hvor foreldrene ønsket mer distanse.[22]

Han fortsatte å undervise ved Christ Church til 1881, og fortsatte å bo der til han døde. Han publiserte Gjennom speilet i 1872; The Hunting of the Snark 1876 og tobindsromanen Sylvie and Bruno i 1889 og 1893. Han publiserte også flere matematiske artikler under sitt eget navn. Han besøkte Russland i 1867, sammen med vennen Henry Liddon.[23]

Hans søsken bosatte seg i Guildford etter farens død i 1868,[20] i huset «The Chestnuts», som han stod som leietaker av.[23] Han besøkte dem regelmessig, og døde der, av en plutselig lungebetennelse, 14. januar 1898.[20][21]

Forfatterskap rediger

Utdypende artikler: Alice i Eventyrland og Gjennom speilet

 
Dodgsons portrett av Alice Liddell fra 1860, åtte år gammel.

I 1856 publiserte han det første arbeidet under navnet som senere ville gjøre ham berømt. Et lite romantisk dikt, «Solitude» ble trykt i the Train under navnet Lewis Carroll. Dette pseudonymet var et spill på hans virkelige navn.Lewis var en mer engelsk versjon av Ludovicus, som var latin for Lutwidge, og Carroll en engelsk versjon av Carolus, latin for Charles.

Fortellingen Alice i Eventyrland (1865) ble utviklet på en serie båtturer med Liddell-barna. Turene skal ha begynte 4. juli 1862, og boka utkom samme dato tre år senere.[24] Historien i Alice er delvis bygget rundt kortstokken som persongalleri. I oppfølgeren Gjennom speilet (1871) er historien basert på en runde sjakk, spilt på et gigantisk brett. De fleste hovedfigurene er representert som en sjakkbrikke. Alice er selv en bonde. Det nonsensaktige helteparodiske diktet Jabberwocky inngår i Gjennom speilet. Bøkenes popularitet var ikke umiddelbar, men vokste raskt, og ved Carrolls død i 1898 hadde Alice solgt i 180.000 eksemplarer.[25] Bøkene kan sees som nonsenseventyr, men er også preget av en gjennomarbeidet struktur, og kan dertil leses som en kommentar til barns stilling i viktoriatiden.[25] Alice har blitt beskrevet som «the favourite 'mystery girl' of English literature, symbol of childhood innocence and at the same time of a certain youthful knowingness.»[26]

The Hunting of the Snark (1876) er på samme måte som Jabberwocky et nonsensaktig helteparodiske dikt, mer episk utviklet.

Lewis andre store skjønnlitterære verk er de to romanene Sylvie and Bruno 1889 og 1893. Historien fortelles av en eldre, ugift herre, og veksler mellom to verdner. I et eventyrland kalt Outland kjemper alvebarna Sylvie og Bruno for å vinne tilbake tronen; i et datidig, realistisk England utvikles en romanse mellom Arthur Forrester og Lady Muriel Orme.[27] Det er uavklart hvorvidt Sylvie and Bruno er barnebøker eller bøker for voksne om barn; de lange dialogene mellom de voksne hovedpersonene om religiøse og filosofiske emner tyder på at bøkene er ment for voksne.[27]

Ettermæle rediger

Ettersom Alice har utviklet seg til å bli en klassiker, har interessen for Carrolls/Dodgsons liv og forfatterskap vedvart, med regelmessige biografier og utgivelsen av hans dagbøker i 10 bind fra 1950[28]

Det britiske The Lewis Carroll Society ble etablert i 1969.[29] The Lewis Carroll Society of North America ble etablert i 1974.[30]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lewis-Carroll, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Lewis Carroll», Benezit-ID B2235769[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b San Francisco Museum of Modern Art online collection, www.sfmoma.org, besøkt 26. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 16071, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ National Heritage List for England, English Heritage-nummer 1295249[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 7749, besøkt 19. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/17681; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 17681.
  12. ^ poets.org, poets.org poet-ID lewis-carroll, Wikidata Q24635963, https://www.poets.org 
  13. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 16071, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  14. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  15. ^ Mathematics Genealogy Project, genealogy.math.ndsu.nodak.edu[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b c d e f g h i j k l Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 148835, Wikidata Q16744133 
  20. ^ a b c d e Morton N. Cohen, Dodgson, Charles Lutwidge (Lewis Carroll) (1832–1898), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edition, Sept 2013
  21. ^ a b Karoline Leach. Charles Lutwidge Dodgson (Lewis Carroll): A Brief Biography; victorianweb.org, 24. nov 2004
  22. ^ a b Otto Nes. «Alices eventyr under jorden, forløperen til 'Alice in Wonderland' og følgene av den.» I: Bokvennen; nr 2, 2005
  23. ^ a b The Life of Charles Dodgson Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.; lewiscarrollsociety.org.uk
  24. ^ «The Works of Charles Dodgson: Alice» Arkivert 14. oktober 2014 hos Wayback Machine.; lewiscarrollsociety.org.uk
  25. ^ a b Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  26. ^ The ultimate encyclopedia of Fantasy. General editor David Pringle. Carlon Books, 2006. ISBN 978-1-84442-110-7
  27. ^ a b Marah Gubar. «Lewis in Wonderland: The Looking Glass World of Sylvie and Bruno» I: Texas studies in Literature and language; Winter 2006
  28. ^ Charles Dodgson’s Diaries Arkivert 13. mars 2015 hos Wayback Machine.; lewiscarrollsociety.org.uk
  29. ^ The Lewis Carroll Society, UK
  30. ^ Lewis Carroll Society, USA

Eksterne lenker rediger

  Lewis Carroll – originaltekst fra Wikikilden