Svinekjøtt

Svinekjøtt, også kalt flesk, er kjøtt fra svin. Kjøttet regnes som saftig, mørt og magert, og det er et av de mest spiste kjøttslagene i Norge. Det aller meste på grisen kan brukes til mat til mennesker.[1]

Svineskank (eisbein) med surkål er nærmest å regne som en tysk nasjonalrett
Serranoskinke er en verdenskjent spekeskinke fra Spania som lages av lokale landsvin

Moderne svinekjøtt er magert og velsmakende, sammenlignet med svinekjøttet som fantes på markedet før 1950. Den høye kvaliteten på svinekjøtt skyldes både moderne avlsmetoder og nye slaktemetoder. Svinekjøtt har også den fordel at mye fettet ligger konsentrert og lett kan fjernes. Renskåret svinekjøtt har derfor typisk en fettkonsentrasjon på kun 2–5 prosent.[2]

Jøder og muslimer spiser ikke svinRediger

Svinekjøtt er populært over det meste av verden, men muslimer og jøder spiser av religiøse årsaker ikke svinekjøtt.[3][1] Forskere har antydet at den religiøse motstanden mot svinekjøtt kan ha sammenheng med sykdom som følge av rått svinekjøtt i førkristen tid.[trenger referanse] Noen (antropologen Marvin Harris) har også antydet at det kan ha hatt med lønnsomhet å gjøre, siden grisen bare kunne utnyttes til mat.[3] Jødenes forbud mot å spise svinekjøtt står å lese i tredje (spesielt kapittel 11) og femte Mosebok i Det gamle testamente. Det er mange hundre år eldre enn det tilsvarende forbudet i Koranen, men ikke desto mindre mener man at det er de samme forholdene som ligger bak forbudene.[4]

Stykningsdeler av svinRediger

Norsk slaktegris fôres opp til den blir cirka 90 kg tung før den slaktes. Slaktevekten på en kvalitetsgris utgjør da typisk cirka 75 kg. Grisen parteres og stykkes opp etter norske tradisjoner, som nødvendigvis ikke er lik andre lands. I Norge gir dette vanligvis disse stykningsdelene:[1]

Av innmat brukes gjerne lever, nyrer, hjerte, lunger og tungen. Dessuten brukes griseblod (ferskt eller dypfrossent) til såkalt blodmat, for eksempel til blodklubb, blodpølse, blodpudding og blodpannekake. I tillegg brukes ører og hale til dyremat, for eksempel som frysetørkede griseører eller grisehaler som godbiter til hund.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Jannike Gausdal (2020) Stykningsdeler av svin. Nasjonal Digital Læringsarena, 27.03.2020. besøkt 2022-07-14
  2. ^ Svinaktig godt! Stiftelsen Norsk Mat, 07.12.2018. Besøkt 2022-07-14
  3. ^ a b Gunnar Neegaard , Knut A. Jacobsen , Robert W. Kvalvaag (2004). Når Gud bestemmer menyen: regler om mat og drikke i verdensreligionene (1. utg.). SolumBokvennen AS. ISBN 9788258404948. 
  4. ^ Redaksjonen (2015) Hvorfor spiser ikke jøder og muslimer svinekjøtt? Illustrert Vitenskap, 10.11.15. Besøkt 2022-07-14

Eksterne lenkerRediger