Sverre Klingenberg

norsk gårdbruker, bygningsingeniør og politiker

Sverre Sverressøn Klingenberg (født 7. november 1882 i Trondheim, død 21. mai 1958 i Strinda) var en norsk gårdbruker, bygningsingeniør og politiker (H).

Sverre Klingenberg
Sverre Klingenberg.jpg
Sverre Klingenberg, ca. 1930.
Foto: Schrøder/Trondheim byarkiv
Født7. nov. 1882[1]Rediger på Wikidata
TrondheimRediger på Wikidata
Død21. mai 1958Rediger på Wikidata (75 år)
StrindaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, ingeniør, bondeRediger på Wikidata
Embete Vararepresentant til Stortinget (1931– 1933),[2] vararepresentant til Stortinget (1934– 1936)[3]
Utdannet ved Norges tekniske høgskoleRediger på Wikidata
Far Sverre Olafssøn KlingenbergRediger på Wikidata
Søsken Odd Klingenberg, Olaf Klingenberg, Kaare KlingenbergRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av St. Olavs Orden (1948)Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Han var av en trondhjemsk embedsmannsslekt av dansk opphav. Foreldrene var overrettssakfører og ordfører Sverre Olafssøn Klingenberg og hustru Hilda Klingenberg, som var søskenbarn. Blant hans søsken var høyesterettsadvokatene og ordførerne Odd og Olaf Klingenberg, og topografen Kaare Klingenberg. Han giftet seg i 1906 med Ingeborg Kulseth.[4]

 
Sverre Klingenbergs gård, Øvre Steinan/Søndre Steinan, i 1952.

Han frekventerte Trondhjems tekniske læreanstalt og reiste til Amerika før han bosatte seg i Strinda herred som teknisk konsulent i 1905. Han tilhørte det første kullet som ble uteksaminert fra NTH, hvorved han var utdannet bygningsingeniør i 1914. Klingenberg var byggeleder for blant annet Trøndelagsutstillingen i 1930, Trøndelag travbane, Reitgjerdet asyl og Trondheim sykehus.[4][5] Han var bestyrer for Strinden torvstrøfabrikk fra 1918, i tillegg til å drive som byggentreprenør.

Han overtok i 1912 gården Persaunet i Strinda, som faren hadde kjøpt i 1874. Allerede i 1917 solgte han gården videre til Strinda herred, som bygde aldershjem og sykehus på stedet. Fra 1916 var han gårdbruker på Øvre Steinan (eller Søndre Steinan) ved Moholt i Strinda.[6] Han var involvert i bondesamvirket som styreformann i Bøndernes salgslag i Trondheim, formann i Trøndelag melkesentral, styremedlem i Norske melkeprodusenters landsforbund og formann i Trondheims meierier.[4][5]

Klingenberg var medlem av Strinda herredsstyre og formannskap, skolestyre og fattigstyre, 1919–1922 som varaordfører. Han var Høyres 1. vararepresentant til Stortinget fra Sør-Trøndelag 1931–1933, og møtte et par uker våren 1932.[4][5] Han var formann i Sør-Trøndelag Høyre 1925–1934 og i en periode etter okkupasjonen, da partiarbeidet hadde vært forbudt, muligens allerede fra 1945 og frem til 1949.[7][8][9]

Under den tyske okkupasjonen av Norge flyktet han til Sverige i 1944.

UtmerkelserRediger

Sverre Klingenberg ble i 1948 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sin innsats i landbrukets organisasjoner.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, side(r) 395[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Vilhelm Haffner (1949) (på no), Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 2 : De enkelte storting, Wikidata Q71786835, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100048 
  3. ^ Vilhelm Haffner (1949) (på no), Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 2 : De enkelte storting, Wikidata Q71786835, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100048 
  4. ^ a b c d Gram, Harald og Steenstrup, Bjørn (red.) (1948). «Klingenberg, Sverre Sverresen». Hvem er Hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 287. 
  5. ^ a b c Biografisk informasjon om Sverre Klingenberg NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  6. ^ Osnes, H. m.fl. (red.) (1939). Strinda bygdebok. 1. Trondheim. s. 317–318 og 386–388. 
  7. ^ Trondhjems Adresseavis: 3. 2. juli 1925. 
  8. ^ «Sør-Trøndelag Høire …». Aftenposten: 2. 31. august 1934. 
  9. ^ «Disponent Furuseth ny formann». Adresseavisen: 3. 5. april 1949. 
  10. ^ «Ny St. Olavs-ridder». Adresseavisen: 3. 21. mai 1948. 

Eksterne lenkerRediger