Sultanmeis
Sultanmeis (Melanochlora sultanea) er en art i meisefamilien (Paridae) og eneste art i slekten Melanochlora. Arten lever i det alt vesentlige i Sørøst-Asia, men utbredelsen strekker seg såvidt over grensen til Sør-Asia i Himalaya. Arten overlever som fire underarter, hvorav tre tilhører i en klade og én i en klade for seg selv.
| Sultanmeis | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Hann
| |||
| Nomenklatur | |||
| Melanochlora sultanea (Hodgson, 1837) | |||
| Synonymi | |||
| Melanochlora Lesson, 1839 | |||
| Populærnavn | |||
| sultanmeis | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Meisefamilien | ||
| Slekt | Melanochlora | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | sjekk! | ||
| Utbredelse: | Sørøst-Asia | ||
 | |||
Biologi rediger
.jpg)
Sultanmeisen blir cirka 20–21 cm lang og veier typisk 35–49 g, noe som gjør den til den fysisk største av all fuglene i meisefamilien.[1] Fjærdrakten er kanskje også den mest karakteristiske av alle meisene, i det den i hovedsak er slående sort og signalgul. Hodet er ganske stort og har fjærtopp som kan reises. Toppen begynner alt ved roten av overnebbet, og fjærene vokser seg gradvis lengre bakover mot nakken. Toppen er enten signalgul eller sort (avhengig av underart), mens nebbet er blåsort. Stjerten er sort, lang og gradert. Hos nominatformen er hannen glinsende sort med skjær av grønt på oversiden og sort over det meste av hodet, strupen og på øvre del av brystet. Fjærtoppen og buken er imidlertid signalgule. Hunnen ligner hannen, men det sorte er mattere og har et snev av brunt i seg. Strupen og øvre del av brystet er imidlertid mer olivenbrunt. Ssp. gayeti ligner hunnen, men har kullsort fjærtopp. De andre underartene ligner nominatformen, men gulfargen kan variere noe i intensitet.[1]
Arten trives kantsonen av lavlands- og submontan løvskog, blandet løvskog, eviggrønn og lett skog med bambus, sekundærvekst, krattskog og langs kantene av kultiverte områder. Fuglene hekker for det meste under 1 220 moh i det sørsentrale Kina, men i Nepal opp til 1 370 moh, i Sikkim opp til 1 900 moh, i Arunachal Pradesh opp til 1 600 moh, i Bhutan mellom 200 og 2 200 moh, i Myanmar opp til 1 680 moh, i Thailand opp til 1 000 moh, på Malayahalvøya opp til 1 220–1 500 moh, mens den i Vietnam er sjelden under 200 moh og vanlig rundt 1 400 moh.[1]
Kostholdet består hovedsakelig små virvelløse dyr og larver, hovedsakelig gresshopper, sirisser, knelere og edderkopper, men også litt bær og frø. Arten leter etter mat parvis eller i små familiegrupper på opp mot tolv individer. Det kan imidlertid også lete etter mat i blandede flokker av og til.
Lite er kjent om hekketiden, men sesongen er normalt i perioden mars–juli. Arten er hullruger og plasserer typisk redet i et hulrom i trærne, opp mot 15 m over bakken. Hunnen legger normalt cirka 5–7 egg.[1]
Inndeling rediger
Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman Lovette (2020).[2] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle norske navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Passerida
- Paroidea
- Hyliotidae, hyliotafamilien
- Stenostiridae, kvisthopperfamilien
- Paridae, meisefamilien
- Melanochlora (monotypisk)
- M. sultanea, sultanmeis
- klade (sultanea gr.)
- M. s. sultanea (nominatformen), Himalaya fra det sentrale Nepal til Arunachal Pradesh og sørover til Manipur og Mizoram i India, Myanmar, Nord-Thailand og Yunnan i Sør-Kina
- M. s. flavocristata, det sentrale og sørlige Thailand, Malayahalvøya, Hainan i Sørøst-Kina; kanskje også Sumatra, men status der er ukjent
- M. s. seorsa, Indokina sørover til det sørlige og sentrale Laos, samt Fujian og Guangxi i Sørøst-Kina
- klade (gayeti)
- klade (sultanea gr.)
- M. sultanea, sultanmeis
- Melanochlora (monotypisk)
- Remizidae, pungmeisfamilien
- Paroidea
- Passerida
- Passeri, sangfugler
Referanser rediger
- ^ a b c d Gosler, A. and P. Clement (2020). Sultan Tit (Melanochlora sultanea), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sultit1.01
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Tits, Chickadees, and Titmice (Paridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.parida1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker rediger
- (en) Sultanmeis i Encyclopedia of Life
- (en) Sultanmeis i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Sultanmeis hos Artsdatabanken
- (en) Sultanmeis hos ITIS
- (en) Sultanmeis hos NCBI
- (en) Kategori:Melanochlora sultanea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Melanochlora sultanea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Melanochlora sultanea – detaljert informasjon på Wikispecies
