Studentnasjon
En studentnasjon, eller bare nasjon, er en studentforening ved et universitet eller en høyskole i Finland eller Sverige. Virksomheten ved de ulike nasjonene i Sverige og Finland er varierende, men i de fleste tilfeller er nasjonene upolitiske organisasjoner som blant annet driver restaurant, har bibliotek og sørger for bosteder til sine medlemmer («landsmenn»). Nasjonenes navn viser til det området som nasjonen betrakter som sin hjembygd, det vil si det området som nasjonens medlemmer i hovedsak kommer fra. Krav til medlemmenes avstamning fra en bestemt hjembygd forekommer idag kun ved Södermanlands-Nerikes nation i Uppsala.
Obligatorium rediger
Fra 1667 var medlemskap i en nasjon obligatorisk ved universitetene Uppsala og Åbo (senere Helsingfors), og i Lund fra 1695. Disse universitetenes nasjoner ble alle grunnlagt på 1600-tallet. Medlemskapet ble betegnet nationsobligatorium og var avgiftsbelagt for studentene. Ved Helsingfors universitet ble nationsobligatoriet avskaffet i 1937. Ved Uppsala og Lunds universitet ble nationsobligatoriet avskaffet i 2010.
Studentnasjonene ved de læresetene i Sverige hvor medlemskap var obligatorisk, det vil si Uppsala og Lund, skilte seg fra de øvrige nasjonene ved at deres virksomhet var regulert av staten, senest gjennom forordningen (1983:18) om studerandekårer, nationer och studentföreningar vid universitet och högskolor.[1] Universitetenes styrer ble der pålagt et tilsyn over nasjonene. Forordningen ble opphevet av studentkårsförordningen (2009:769), som ikke nevner nasjoner.[2] Derimot nevnes i høyskoleloven[3] at status som studentnasjon har nasjoner ved Uppsala og Lunds universitet som innen 1. juli 2010 var omfattet av obligatorisk medlemskap samt bedrev studentsosial virksomhet.
Historie rediger
De svenske og finske studentnasjonenes forbilder kan spores til de høymiddelalderske universitetene i blant annet Paris og Bologna. Studentene delte seg inn i ulike sammenslutninger etter sin geografiske herkomst, organisasjoner som tidlig kaltes nationes. I Paris ble de omtalt allerede på andre halvdel av 1100-tallet. På midten av 1200-tallet hadde de fått en fast organisasjon med mer eller mindre definerte rettigheter og med innbyrdes rivalitet. I Paris var de fire i antallet: den Galliske, Normandiske, Picardiske og Anglikanske nasjonen. De skandinaviske studentene kom til å tilhøre den Anglikanske nasjonen, hvilken senere byttet navn til den Germanske nasjonen i samband med Hundreårskrigen.
Lignende sammenslutninger, såkalte landsmannaskap (på tysk Landsmannschaften, på latin societates nationales, singular societas nationalis), fantes også ved det protestantiske universitetet i Rostock der mange svensker studerte, spesielt under Uppsala universitets nedgangsperiode etter reformasjonen på 1500-tallet. Under de første desenniene av 1600-tallet begynte studentene i Uppsala å organisere seg etter samme mønster, med inndeling fremst etter de landskap som studentene stammet fra, og det samme skjedde senere ved Universitetet i Dorpat (Tartu), Kungliga akademien i Åbo og ved Lunds universitet. Siden 1840-tallet hadde alle nasjonene hatt egne faner med heraldisk motiv (tilsvarende landskapsvåpen) til bruk ved nasjonens eller universitetets seremonier, og innen hver nasjon ble et antall studenter utpekt til hedersoppdraget fanebærer.[4]
Organisasjon rediger
Nasjonene og landsmennene ble overvåket av en inspektor, opprinnelig en professor som på universitetets oppdrag tilså at studentene oppførte seg. I dag har inspektor først og fremst en seremoniell rolle, men fungerer i visse tilfeller som for eksempel formann i nasjonens styre. Den daglige virksomheten ledes av en eller flere personer med tittelen kurator, som inngår i den administrative ledergruppen kuratelet. Kurator må i denne sammenheng ikke forveksles med yrket kurator innen museumsutstillinger, men stammer fra den middelalderske embetstittelen curator, som er latin og betyr «vaktmester».
Referanser rediger
- ^ Lov 1983 18
- ^ Lov 2009 769
- ^ Mal:Lagref
- ^ Hanna Bäckström och Elias Sonnek, "Nationsfanorna i Uppsala – möten mellan textilkonst och heraldik under 180 år." Heraldisk tidsskrift band 13 (2021), nr 124, s. 265–283.
Litteratur rediger
- Stig Strömholm (2013) Nationerna och inspektoraten - ett 350-årsminne. Acta Universitatis Upsaliensis. Skrifter rörande Uppsala universitet. B. Inbjudningar 171. Uppsala 2013.
Eksterne lenker rediger
(en) Nation (university) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons