Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) er en norsk organisasjon som ble dannet 18. november 1961. Organisasjonens motto er «Utdanning for frigjøring» og arbeider med utdanning som bistand. Sentralt i arbeidet er støtte til høyere utdanning, men også sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for LHBT, likestilling, urbefolkning, og HIV-positives rettigheter.

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond
TypeForening/lag/innretning
Org.nummer963 456 425
Stiftet18. november 1961[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
Nettstedhttps://saih.no/

SAIH var en av de første organisasjonene i Norge som engasjerte seg i kampen mot apartheid og offentlig kritiserte regimet i Sør-Afrika. Gjennom mange tiår støttet SAIH utdanningsprosjekter i Sør-Afrika, og har fortsatt arbeidet etter apartheids fall. Nå er fokuset på utdanning for sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for kvinners-, HIV positive- og LHTBI personers rettigheter.

Organisasjonen finansieres i stor grad av studenter og akademikere i Norge gjennom «tierordningen». Når studentene betaler semesteravgiften kan de velge å betale 10 til 40 kroner til SAIH. Det er opp til de lokale studentdemokratiene ved utdanningsinstitusjonene å avgjøre om og hvor mye studentene skal få muligheten til å bidra til SAIH gjennom semesteravgiften.

Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner som er medlem i SAIH kan starte en automatisk innbetalingsordning til organisasjonen gjennom lønnsslippen. I tillegg til en rekke utdanningsinstitusjoner er organisasjoner som Akademikerne, Unio, Fellesorganisasjonen, Forskerforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Tjenestemannslag, Samfunnsviterne og Utdanningsforbundet medlem i SAIH. Organisasjonens arbeid er tredelt mellom bistand i sør og informasjonsarbeid og politisk påvirkning i Norge.

SAIH har prosjekter i syv land: Sør-Afrika, Zimbabwe, Zambia, Colombia, Nicaragua, Bolivia og Myanmar.

LedereRediger

  • 1961–1965 Gøsta Lindeberg
  • 1965–1966 Ole Rømer Sandberg
  • 1966–1970 Gøsta Lindeberg
  • 1970–1974 Bjørn Johannessen
  • 1974–1977 Erik Berg
  • 1977–1981 Marit Nybakk
  • 1981–1983 Vidar Bjørnstad
  • 1983–1986 Inger Kristin Tronstad
  • 1986–1989 Heidi Stein
  • 1989–1991 Odd Kjetil Johannesen
  • 1991–1992 Vibeke Johnsen
  • 1992–1994 Ellen M. Hansen
  • 1994–1995 Yngvild Bergrav Hanssen
  • 1995–1996 Vibeke Hermanrud
  • 1996–1997 Stefan Midteide
  • 1997–1998 Ronny Hansen
  • 1998–1999 Tor Kjetil Edland
  • 1999–2000 Ståle Berglund
  • 2000–2001 Ellen Cathrine Kiøsterud
  • 2002–2003 Signe Aanby (to perioder)
  • 2004 Eirik Gulseth
  • 2005–2006 Kathrine Sund-Henriksen (to perioder)
  • 2007–2008 Jonas Holmqvist (to perioder)
  • 2009 Sigrun Espe
  • 2010 Runar Myrnes Balto
  • 2011 Anette Remme
  • 2012 Erik Schreiner Evans
  • 2013 Anja Bakken Riise
  • 2014–2015 Jørn Wichne Pedersen
  • 2015–2016 Nicklas Poulsen Viki
  • 2016–2017 Inga Marie Nymo Riseth
  • 2017–2018 Beathe Øgård
  • 2019-2021 Sunniva Folgen Høiskar
  • 2021-2022 Hector Enoc Ulloa

ReferanserRediger

  1. ^ w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger