Stordalselva (Bardu)
Stordalselva (nordsamisk: Stuoravákkejohka)[3] er ei elv i Bardu kommune i Troms. Den renner nordover gjennom Stordalen lengst sørvest i Bardu, og er 11,4 kilometer lang (15,8 kilometer regnet fra fjerneste kilde). Stordalselva er den lengste tilløpselva til Salangselva, som dannes ved samløpet mellom Stordalselva og Røddalselva.
| Stordalselva | |||
|---|---|---|---|
| Stuoravákkejohka | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Kommune | Bardu | ||
| Lengde hovedløp | 11,4 km[1] | ||
| Lengde totalt | 15,8 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 50,73 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 2,83 m³/s[2] | ||
| Start | Isvatnet | ||
| – Høyde | 801 moh. | ||
| – Koord. | 68°33′07″N 18°09′26″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Sør for Istind | ||
| – Høyde | 1 150 moh. | ||
| – Koord. | 68°33′54″N 18°04′44″Ø | ||
| Munning | Samløp Stordalselva og Røddalselva | ||
| – Høyde | 250 moh. | ||
| – Koord. | 68°37′35″N 18°13′21″Ø | ||
 Stordalselva 68°36′17″N 18°12′19″Ø | |||
Elvas løp rediger
Selve Stordalselva har utløp fra Isvatnet (801 moh.) på grensa mellom Bardu og Narvik kommuner. Elvas øverste kilder ligger vest for Isvatnet, på sørsida av Istind, som en av en rekke små fjellbekker som samles i Isvatnet. Fra Isvatnet renner elva først mot øst, og faller bratt ned mot selve Stordalen. Elva snur her mot nord og renner gjennom den trange og dype Stordalen. Dalen omkranses av et kupert høyfjellslandskap med et stort innslag av breer. Lenger nede vider seg noe ut og dalsidene blir slakere og skogkledte.[4] To kilometer sør for Bones renner den sammen med Røddalselva og danner Salangselva.
Vern rediger
Salangselva, og dermed også Stordalselva, ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973.[4]
Referanser rediger
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 21. juni 2016
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 21. juni 2016
- ^ a b «191/4 Salangselva». nve.no -> Vann og vassdrag -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 29. juli 2013. Arkivert fra originalen 8. september 2015. Besøkt 22. desember 2014.