Stiftelsen Evangeliesenteret

Stiftelsen Evangeliesenteret, til vanlig kalt Evangeliesenteret (eller bare senteret), er et norsk, diakonalt, privat hjelpetiltak som driver arbeid mot rusmiddelavhengighet med avvenning fra rusmidler og hjelp til å begynne «et nytt liv». Motto er Ennå er det håp.

Bygningene på Roa hvor det første Evangeliesenteret ble etablert.

Evangeliesenteret er Norges største tiltak i rusmiddelomsorgen. Stiftelsen Evangeliesenteret er et av den norske pinsebevegelsens fellesarbeid. Den ble stiftet 2. juli 1983 av Lise og Ludvig Karlsen. De var tidligere personer med rusmiddelavhengighet og kjente nød for samfunnets utslåtte. De begynte i enkle kår. Senere ble det mange senter rundt i hele Norge, og tusenvis har fått «et nytt liv».

Målgruppen er voksne over atten år som har rusmiddelproblemer, samt familier med barn. De fleste senter driver arbeid mot rusmiddelavhengighet med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv».

De fleste beboere sliter med risikopreget alkoholbruk og rusmiddelavhengighet. Noen ønsker å slutte med metadon og subutex. Obligatoriske kurs om rus og rusbehandling (rusomsorg) for ledere og medarbeidere holdes regelmessig på Varna Evangeliesenter.

Ludvig Karlsen døde i 2004. Lise Karlsen og datteren Monika Karlsen-Vigardt tok over som ledere for arbeidet. Fra 2010 overtok Trond Palmgren Eriksen som daglig leder og utgjør pr. 2020 ledelsen sammen med administrasjonsleder leder Monika Karlsen-Vigardt.

Budsjettet for 2007 var på 100 millioner kroner. Det ble søkt staten om et statstilskudd på 37 millioner, som er en tredel av totalbudsjettet. Resten av midlene er gaver fra enkeltpersoner og menigheter.[1]

Behandlingsinstitusjoner rediger

Evangeliesenteret har omtrent 300 behandlingsplasser[2] på ni Evangeliesenter. Hvert av sentrene har sin egen funksjon, som inntakssenter, avrusing, kvinnesenter og senter for menn. De tilbyr arbeidstrening, ettervern, botrening og soningstilbud. Ved bibelskolen og den videregående skolen er det 46 plasser.[3] Det største senteret ligger på Østebo i Halden.

Inntaks- og kontaktsentre rediger

  • Evangeliesenterets kontaktsenter, Oslo.
  • Evangeliesenterets kontaktsenter, Moss.
  • Evangeliesenterets kontaktsenter, Arendal.
  • Evangeliesenterets kontaktsenter, Porsgrunn.
  • Evangeliesenterets kontaktsenter, Jørpeland.
  • Evangeliesenterets kontaktsenter, Sandnes.
  • Evangeliesenterets kontaktsenter, Stavanger.
  • Evangeliesenterets kontaktsenter, Bergen.
  • Evangeliesenterets kontaktsenter, Gran.
  • Evangeliesenterets kontaktsenter, Tønsberg.
  • Evangeliesenterets kontaktsenter, Lillehammer.
  • Evangeliesenterets kontaktsenter, Haugesund.
  • Evangeliesenterets inntakssenter, Porsgrunn.
  • Evangeliesenterets hovedkontoret, Moss.

Rehabiliteringsinstitusjoner rediger

  • Evangeliesenterets rehabiliteringssenter, Østerbo.
  • Evangeliesenterets rehabiliteringssenter, Varna.
  • Evangeliesenterets motivassjonsenter, Fjordtun (for menn).
  • Evangeliesenterets motivasjonssenter, Svene (for kvinner).
  • Evangeliesenterets lar-nedprappingssenter, Brubakken.

Skoler rediger

Mer enn bare diakonalt arbeid rediger

Evangelieenteret driver ikke bare diakonalt arbeid ovenfor personer med rusmiddelavhengighet, men også:

Stevner og store samlinger rediger

Stevner og store samlinger arrangeres flere ganger i året. Særlig Evangeliesenterets Landsstevnet som arrangeres på Østerbo i Halden hver sommer samler mye folk. Det første stevnet ble holdt i en teltkirke i 1992 og i 1999 stod en stor hall på stedet. Det var en ishall som skulle rives og selges, fra Furuset i Oslo. Den har plass til 4–5 000 mennesker.

To ganger i året arrangeres stevner på Beitostølen. I pinsen er det pinsestevne på Østerbo, og første helg i juli er det et stevne på Lista.

Historie rediger

Det startet i en garasje hjemme hos familien Karlsen på Roa hvor noen gutter fikk hjelp og omsorg. Dette omtales ofte som det første Evangeliesenteret.

Det første «riktige» senteret ble åpnet på Roa den 2. juli 1983. Sammen med forstander i pinsemenigheten på Roa, Willy Nilsen, dro Tore Paulsen, Lise og Ludvig Karlsen for å se på et nedlagt garveri. Ludvig syntes å kjenne seg igjen, og riktig, bygget hadde tidligere vært lensmannsgård. Prisen var 550 000 kroner etter et avslag på ett hundre tusen fordi selgeren syntes formålet var godt. De manglet penger, men fikk låne hele beløpet. Senteret hadde plass til tolv personer.

Samme høst leide noen pinsemenigheter i Oppland enda et sted.

I begynnelsen var det guttesenter, men det tok ikke lang tid før det første jentesenteret, ElvesusFinnskogen, åpnet. Senere åpnet senteret Bibo ved Tønsberg, som er spesielt for gravide kvinner.

Arbeidet ble stadig utvidet med flere behandlingssenter selv om kapitalen som regel manglet til nyanskaffelsene. Selv om det så vanskelig ut flere ganger, løste det seg til slutt. Flere og flere frivillige arbeidere tok et tak, og mange fikk hjelp, men det ble samtidig tyngre å drive det store arbeidet basert på frivillighet og gaver. Pågangen var ekstra stor i høytidene. Det var vanskelig (særlig de første årene) å få støtte fra sosialkontorene da arbeidet var nytt og ukjent. Dessuten var det ofte regnet for «å være for kristelig».

I 1988 fikk arbeidet noe statsstøtte. Samme år ble Hopen videregående skole startet som en ny virkegren. Det var møbelsnekkerlinje de første årene. Senere ble tilbudet utvidet til hotell- og næringsmiddelfag, byggfag, allmennfaglig påbygging, kokk- og tømrerlinje.

I 1991 startet senteret bibelskole i Nordregate i Oslo. Bibelskolen ble senere flyttet til Østerbo og hadde plass til omtrent 70 elever.

I 1992 fikk Evangeliesenteret tilbud om å kjøpe stedet Østerbo, et tidligere HVPU-senter. Kjøpesummen var 20 millioner, men pengene manglet, og styret sa nei. Året etter ble de tilbudt eiendommen for 13 millioner. De fikk lån i det svenske samspar med den betingelse at Ludvig Karlsen måtte ta seg en hel fridag i uken. Østerbo var et stort område med mange hus.

I 1993 begynte Evangeliesenteret med egne TV-sendinger, ES TV. Dette bidrog til større oppmerksomhet om senteret.

Slutten av 1990-årene var gode år i senterets historie med 39 evangeliesenter rundt i hele Norge. Mange av sentrene var små og med få beboerplasser. De fleste var spesialisert mot en målgruppe, som familiesenter, jentesenter osv. Fjordtun EvangeliesenterHadeland hadde tilbud for de som ønsker å slutte med metadon og subutex. Statsstøtten økte, og utmerkelsene for den store innsatsen for de utslåtte i samfunnet ble belønnet. Hver bruker av rusmidler som «reddes», sparer samfunnet for store utgifter. I 1997 fikk Ludvig Kongens fortjenstmedalje i gull. I 2002 ble Lise og Ludvig Karlsen tildelt Petter Dass-prisen.

I 2003 feiret senteret 20-årsjubileum. Da var det 300 ansatte, og omtrent 25 000 hadde fått behandling for rus- og nerveproblemer. Mange tusen har fått et nytt liv uten rus, og familier har blitt gjenforent. Ludvig Karlsen ble utnevnt til æresdoktor (Doctor of Divinity) ved Life Christian University i Tampa, Florida (USA)[4]

I 2004 døde frontfigur og leder Ludvig Karlsen. Evangeliesenteret opplevde en vanskelig økonomisk periode. Lise Karlsen og Monica Johansen (datter) fortsatte som ledere. Antall behandlingsplasser ble forsøkt opprettholdt, men økonomien tvang arbeidet til å foregå fra færre og større behandlingssenter. I 2008 var det under ti behandlingssenter tilbake.

I 2007 ble Evangeliesenteret anklaget for økonomisk rot og satt under intern og ekstern granskning, men ble i 2009 frikjent.[5]

Den 1. juli 2010 overtok Trond Eriksen, Monika Karlsen-Vigardt og David Filtvedt som ledertrio i Evangeliesenteret etter at Lise Karlsen gikk av med pensjon.

Kritikk rediger

Evangeliesenteret som organisasjon vokste raskt.[6][trenger referanse] Det involverte mange medarbeidere. Noen fikk lønn mens flere arbeidet frivillig som idealister. I 2003 hadde om lag 25 000 vært innom evangeliesenteret til behandling for rus- og nerveproblemer i armer og ben. Noen også med psykiske problemer. På det meste var det over 40 evangeliesenter. I tillegg var det arbeid med tidsskrifter, TV-produksjon og større stevner[7] .[8][9] Evangeliesenteret med Lise og Ludvig Karlsen har flere ganger blitt kritisert når det gjelder personalpolitikk og økonomi.

SV-politiker Inga Marte Thorkildsen har flere ganger uttalt seg kritisk om Evangeliesenteret. Blant annet har hun vært kritisk til Evangeliesenterts fokus på frelse. Hun gikk ut mot Evangeliesenteret og var en av kildene i de kritiske oppslagene i februar 2007 i Dagens Næringsliv der det ble framsatt påstander om økonomiske uregelmessigheter i stiftelsen. Sosialminister Sylvia Brustad nedsatte en uavhengig granskningskomite. I rapporten konkluderes det med at Evangeliesenteret må rydde i egen lederstruktur og opprette en internkontroll. Informasjonsleder i Evangeliesenteret, Bjørn Gjellum, sier at rapporten er tatt til etterretning.[10] De ansatte fikk lønn i henhold til en tariffavtale, noe som medførte til at lønningene økte betydelig. Oppryddingen medførte til ekstra kostnader på åtte millioner kroner bare i 2007. Samtidig «straffet» Helsedirektoratet Evangelisenteret for økonomisk rot og kuttet statsstøtten med 25 prosent (seks millioner) i 2008.[11] Evangeliesenteret ble tvunget til nedbemanning og har i etterkant solgt fem av sine behandlingsinstitusjoner. Evangeliesenteret sendte klagebrev til Justisdepartementet med forklaringer og tilbakeviste det som var feil begrunnet i granskningsrapporten. Den 17. juni 2009 ble «klagen tatt til følge» og Evangeliesenteret ble «frifunnet».[12]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Johansen, Oddvar. 2007. Lise og Mona har styrets tillit. Korsets Seier, 16. februar 2007. side 2–3.
  2. ^ www.evangeliesenteret – om oss Arkivert 23. august 2010 hos Wayback Machine. besøksdato: 20. september 2009
  3. ^ Tall fra 2008.
  4. ^ Red. Fra fyll til frihet i 20 år. Korsets Seier, 5. september 2003, side 6 og 7. (besøkt 9. oktober 2010)
  5. ^ Aanensen, Anders A. (KPK) 2010. Omdømme reddet Evangeliesenteret. Korsets Seier 13. januar. 2010. (besøkdato: 9. oktober 2010)
  6. ^ www.evangeliesenteret.no – Om oss Arkivert 23. august 2010 hos Wayback Machine. (besøkt: 9. oktober 2010
  7. ^ Schiager, Susanne Graatrud. 2009. Lise ser framover.[død lenke] Korsets Seier 23. juli 2010. (besøkt: 9. oktober 2010
  8. ^ www.evangeliesenteret.no – Forside Arkivert 5. september 2013 hos Wayback Machine. (besøkt: 9. oktober 2010
  9. ^ Red. Ludvig Karlsen hedres av sine egne i dag. Arkivert 13. juli 2010 hos Wayback Machine. Korsets Seier 9. april 2010. (besøkt: 9. oktober 2010
  10. ^ Evangeliesenteret tar selvkritikk. Korsets Seier, 30. mars 2007. side 22.
  11. ^ Gillesvik, Kjetil. 2008. Millionsmell for Evangeliesenteret. Vårt Land, 20. mai 2008 [1][død lenke]
  12. ^ Haslien, Raymond. 2009. Ville strupe Evangelisenteret. DagenMagazinet 3. juli 2009 [2][død lenke]

Litteratur rediger

  • Fra fyll til frihet i 20 år. Korsets Seier, 5. september 2003, side 6 og 7.
  • Granly, John. Ennå er det håp – Lise og Ludvig Karlsen forteller sin dramatiske og spennende livshistorie, før og etter starten av Evanqeliesenteret.

Eksterne lenker rediger