Ludvig Karlsen

norsk predikant (1935–2004)

Ludvig Walentin Karlsen (1935–2004) var en norsk predikant innen pinsebevegelsen. Sammen med sin kone Lise Karlsen grunnla han i 1983 Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, Norges største hjelpetiltak for russkadde. Han var forstander i flere pinsemenigheter, deriblant Evangeliesalen Berøa. Karlsen var romani.

Ludvig Karlsen
Født10. des. 1935[1]Rediger på Wikidata
Furua
Død21. mars 2004[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Oslo
BeskjeftigelsePredikant Rediger på Wikidata
EktefelleLise Karlsen (19652004)[2]
FarValentin Karlsen
NasjonalitetNorge
GravlagtNordstrand kirke[1]
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Petter Dass-prisen (2002)
Begravelse på statens bekostning[3]

Ludvig Karlsen ble gravlagt på statens bekostning fra Trefoldighetskirken i Oslo 26. mars 2004.

Oppvekst og unge år rediger

Karlsen var sønn av Edevine Josefine Fredriksen og Valentin Karlsen, av folket romani. Ludvig vokste opp som omreisende tater. Sammen med foreldrene og sine mange søsken reiste de rundt vår, sommer og høst i vogn og kjerre i Norge. De bodde vinterstid på Furua, ved Gardermoen.

En dag banket Valentin, far til Ludvig, på døren til Dagmar Pettersen, som bodde mellom Jessheim og Gardermoen. Som tater ville han gjøre en handel, men ble bedt inn i stua, som var fullsatt av mennesker. Der det var vekkelsesmøte. Valentin tok i mot frelsen, og lille Ludvig la merke til at det skjedde en radikal forandring i farens liv.

Som tenåring havnet Ludvig på skråplanet. Det ble et liv som alkoholiker og uteligger. Det ble lovbrudd, arrestasjoner og fengselsopphold. Han giftet seg med Lise i 1965.

Karlsen ble radikalt frelst og vitnet om sin tro i familien, som etterhvert «tok imot frelsen». Nærmere 500 av romanifolket ble omvendt i perioden 1975-1983. I pinsebevegelsen har mange av de reisende funnet sitt åndelige hjem. Flere er evangelister, pastorer og musikere.

Evangeliesenteret rediger

Hovedartikkel: Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter

Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter er et av den norske pinsebevegelsens fellesarbeid. Evangeliesenterets motto er Ennå er det håp. Lise og Ludvig Karlsen var tidligere personer med rusmiddelavhengighet og kjente nød for samfunnets utslåtte. De begynte i enkle kår, og idag er det mange senter rundt i hele Norge, og tusenvis har fått «en ny start på livet». Evangeliesenteret startet i en garasje, hjemme hos familien Karlsen, på Roa. Der åpnet det første «Evangeliesenteret». Etterhvert ble det mange gutter som fikk hjelp og omsorg hos familien Karlsen.

Det første «riktige» senteret ble åpnet på Roa den 2. juli 1983. Sammen med forstander i pinsemenigheten på Roa, Willy Nilsen, dro Tore Paulsen, Lise og Ludvig Karlsen for å se på et nedlagt garveri. Ludvig syntes å kjenne seg igjen, og riktig, bygget hadde tidligere vært lensmannsgård. Prisen var 550 000 kroner etter et avslag på ett hundre tusen kroner fordi selgeren syntes formålet var godt. De manglet penger, men fikk låne hele beløpet. Senteret hadde plass til 12 personer.

I begynnelsen var det bare senter for gutter. Men det tok ikke lang tid før det første jentesenteret åpnet, ElvesusFinnskogen. Senere åpnet senteret Bibo for gravide kvinner ved Tønsberg. Senter som var egnet for familier, kom først flere år senere.

Arbeidet ble stadig utvidet med flere behandlingssenter. Kapitalen manglet som regel til nyanskaffelsene. Selv om det så vanskelig ut flere ganger, løste det seg til slutt. Flere og flere frivillige arbeidere tok et tak, og mange fikk hjelp. Men det ble samtidig tyngre å drive det store arbeidet basert på frivillighet og gaver. Pågangen var ekstra stor i høytidene. Det var vanskelig (særlig de første årene) å få støtte fra sosialkontorene da arbeidet var nytt og ukjent. Dessuten var det ofte regnet for «å være for kristelig».

I 1988 fikk arbeidet noe statsstøtte, og støtten har gradvis økt de siste årene. Samme år ble Hopen videregående skole startet som en ny virkegren. Det var møbelsnekkerlinje de første årene. I dag er det også kokk-, allmennfag og tømrerlinje. I 1991 startet senteret bibelskole i Nordre gate i Oslo. Den er nå flyttet til Østerbo og har omtrent 70 elevplasser.

I 1993 kjøpte Evangeliesenteret stedet Østerbo, et tidligere HVPU-senter, ved Halden. Kjøpesummen var 13 millioner kroner. De fikk lån i det svenske Samspar med den betingelse at Ludvig Karlsen måtte ta seg en hel fridag i uken. Samme år begynte Evangeliesenteret med egne tv-sendinger, og Karlsen var TV-pastor. Dette bidrog til større oppmerksomhet om senteret. Slutten av 1990-tallet var gode år i senterets historie med i alt 39 evangeliesenter rundt i hele Norge. Den store innsatsen for de utslåtte i samfunnet belønnes med utmerkelser og priser.

I 2003 feiret Evangeliesenteret 20-årsjubileum. Da var det 300 ansatte, og omtrent 25 000 hadde fått behandling for rusproblemer. Mange tusen har fått et nytt liv uten rus, og familier har blitt gjenforent. Hver person med rusmiddelavhengighet som «reddes», sparer samfunnet for store utgifter.

Etter Ludvigs død var hans enke Lise Karlsen leder for arbeidet i mange år. Hovedkontoret ligger i Oslo.

Andre oppgaver rediger

 

Ludvig Karlsen var forstander i pinsemenigheten Berøa i Oslo, idag Evangeliesalen Berøa, i perioden 1990-2004. Videre hadde han sine forstandertjenester i Filadelfia Hamar (1981–1983), Saron Roa (1983–2004) og Evangeliekirken Østerbo (ca.1998-2004).

Ludvig Karlsen har også vært ivrig i arbeidet med å bevare romanikulturen og språket romani. Kristendommen har blitt en sentral og viktig del av romanikulturen, og dens etiske verdier står allerede i tråd med romenes tradisjonelle morallover.

Utmerkelser rediger

For sitt arbeid for personer med rusmiddelavhengighet, de svakeste i samfunnet, har Ludvig Karlsen fått flere priser:

Stamtavle rediger

16.
8. Karl Gustav Lindstrøm
17.
4. Ludvig Laurits Karlsen
18.
9. Kristina Josefina Gustavsdotter
19.
2. Valentin Karlsen
20.
10. Lars Petter Vigardt
21.
5. Anna Kajsa Vigardt
Hans Oskar Karlsen
11. Anna Kajsa Kristiansdotter Kristiansson
23.
1. Ludvig Karlsen
24. Nicolay Hansson Bodin
12. Adolf Fredrik Nikolaysen Bodin "Slidre-Fredrik"
25. Tarjer Serine Andreasdatter
6. Godin Hagvald Fredriksen Bodin
26.
13. Anna Maria Rasmusdotter "Torpe-Maya"
27.
3. Edevine Josefine Fredriksen Bodin
28. Karl Lundberg
14. August Karlsson Lundberg
29. Anna Maria Qvick
7. Anna Marie Lundberg
30. Karl Gustav Lindberg
15. Karoline Karlsdotter Lindberg
31. "Vacker-Maria"

Referanser rediger

  1. ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nrk.no, «Karlsen ble begravet på statens bekostning, og til stede i den fullsatte kirken var blant andre statsminister Kjell Magne Bondevik og andre statsråder, stortingsrepresentanter, biskop Gunnar Stålsett og andre kirkeledere, familie og venner.»[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger

  • Fra fyll til frihet i 20 år. Korsets Seier, 5. september 2003, side 6 og 7. (om Evangeliesenteret)
  • Takk for alt Ludvig. Ennå er det håp Ekstra utgave 23. mars 2004
Forrige mottaker:
Ola B. Johannessen
Vinner av Bibelprisen fra Det Norske Bibelselskap
Neste mottaker:
Carl Henrik Grøndahl
Forrige mottaker:
Gunnar Stålsett
Vinner av Petter Dass-prisen
(2002 (sammen med Lise))
Neste mottaker:
Marie Aakre