Steve Bannon

amerikansk mediamann og politisk rådgiver
(Omdirigert fra «Stephen Bannon»)

Stephen Kevin Bannon (født 1953) er en amerikansk politisk rådgiver, forretningsmann, medieleder, filmskaper og tidligere offiser i den amerikanske marinen. Fra januar til august 2017 hadde han stillingen som sjefstrateg og rådgiver i president Donald Trumps regjering. Ideologisk befinner han seg forholdsvis langt ute på høyresiden.[10] Da Andrew Breitbart døde i mars 2012, overtok Bannon ledelsen av nettstedet Breitbart News, som han, avbrutt av innsatsen for Donald Trump, beholdt frem til han i januar 2018 måtte trekke seg i kjølvannet av å ha kritisert presidenten.[11]

Steve Bannon
Født27. nov. 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Norfolk[5]
BeskjeftigelseFilmprodusent, filmregissør, pressekontakt, politisk rådgiver, strateg, politiker, manusforfatter, bankier, statsviter, investeringsbankmann, radiovert, rådgiver,[6] gründer[6]
Embete
  • Presidentens rådgiver (2017–2017)
  • White House Chief Strategist (2017–2017) Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
Virginia Polytechnic Institute and State University (–1976) (akademisk grad: bachelorgrad)
Edmund A. Walsh School of Foreign Service (akademisk grad: mastergrad)
Harvard Business School (19831985) (akademisk grad: Master of Business Administration)
Harvard University
Benedictine High School
Virginia Tech College of Architecture and Urban Studies
EktefelleCathleen Houff (ukjentukjent)[5]
Mary Piccard (19951997)[5]
Diane Clohesy (ukjent2009)[5]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
SpråkEngelsk[7]
Medlem avNasjonalt sikkerhetsråd (20172017)
Committee on the Present Danger (2019–)[8]
Council for National Policy[9]
Debuterte1976
Aktive år1976
Påvirket avCurtis Yarvin, Michael Anton, Aleksandr Dugin, Nassim Nicholas Taleb, Neil Howe, William Strauss, Julius Evola, Martin Heidegger, René Guénon, Charles Maurras, Pius XI, Sunzi, Vyasa, Olavo de Carvalho, Pat Buchanan, Edmund Burke
IMDbIMDb

Biografi rediger

Bannon ble født den 27. november 1953 og vokste opp i en arbeiderfamilie bestående av demokrater i Norfolk i Virginia. Etter videregående skole vervet han seg til marinen, deretter gikk veien til studier, først ved Virginia Tech, deretter Georgetown-universitetet og Harvard Business School.[12]

 
Demonstrasjon i Chicago 19. november 2016 mot USAs nyvalgte president Donald J. Trump og Steve Bannon, styreleder for det konservative nyhetsstedet Breitbart News, representant for alt-right-bevegelsen og sjefsstrateg for Trumps valgkampanje. Bannon fortsatte som presidentens strateg fram til han ble avsatt i august 2017.

I august 2016 ble han utpekt til administrerende direktør i valgkampanjen til Donald Trump foran presidentvalget.[13][14][15][16] Han er medgrunnlegger og daglig leder av Government Accountability Institute og tidligere styreformann i Breitbart News LLC, morselskapet til Breitbart News.[17] Han har vært involvert i finansiering og produksjon av en rekke filmer, deriblant Fire from the Heartland: The Awakening of the Conservative Woman, The Undefeated og Occupy Unmasked. Bannon er også programvert for radioprogrammet Breitbart News Daily på en Sirius XM-satellittradiokanal.[18]

Bannons politisk ståsted ligger forholdsvis langt ute på amerikansk høyreside. Han har blant annet hatt tilknytning til Tea Party-bevegelsen.[12] Flere mediehus omtalte ham raskt som en av de mektigste i Trumps regjering,[12][19] og allerede en drøy uke etter Trumps innsettelse, fikk han fast plass i USAs nasjonale sikkerhetsråd. Avgjørelsen om å la en rådgiver få fast plass i dette rådet ble ansett som meget uvanlig.[20] Han ble imidlertid fjernet fra rådet allerede etter drøyt to måneder.[21] I august 2017 ble han fjernet fra jobben som sjefstrateg.[10]

Som redaktør for Breitbart News var Bannon særlig populær i «alternativhøyre»-bevegelsen, en sammensatt gruppe som er sterkt kritisk til innvandring, multikulturalisme og etablerte medier, og som kjemper for å bevare «hvit identitet».[22] Bannon har også snakket om «økonomisk nasjonalisme» som en vinnende strategi i forhold til demokratenes fokus på identitetspolitikk.[23]

Den 20. august 2020 kunngjorde statsadvokaten i Southern District of New York at Bannon var blitt tiltalt og arrestert for bedrageri og underslag i forbindelse med kampanjen We Build the Wall, som samlet inn over 25 millioner dollar (rundt 220 millioner kroner per august 2020) som skulle brukes til å bygge en mur mellom USA og Mexico.[24][25] Den 19. januar 2021 ble Bannon benådet av president Donald Trump på Trumps siste hele dag som president.[26]

Bannon har tilkjennegjort et kristent livssyn.[27]

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Steve-Bannon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Stephen Bannon, Munzinger IBA 00000030895, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID bannons[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Stephen Kevin (»Steve«) Bannon, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bannon-stephen-kevin-steve, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Notable Names Database, NNDB 648/000402439, www.nndb.com, besøkt 5. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0222688, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0222688, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ presentdangerchina.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ littlesis.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b «Stephen Bannon ferdig i Det hvite hus». VG (norsk). Besøkt 18. august 2017. 
  11. ^ Reuters: Bannon steps down from Breitbart News after drawing fire from Trump
  12. ^ a b c «Steve Bannon er Trumps mørke fyrste». VG (norsk). 1.2.2017. Besøkt 5. februar 2017. 
  13. ^ Martin, Jonathan; Rutenberg, Jim; Haberman, Maggie (17. august 2016). «Donald Trump Appoints Media Firebrand to Run Campaign». New York Times. Besøkt 18. august 2016. 
  14. ^ Ulmer, James (26. juni 2005). «On the Right Side of the Theater Aisle». New York Times. Besøkt 14. august 2015. «If established Hollywood conservatives welcome the energy of this new group, some nonetheless fear that it is heading down the wrong path. ... Even the outspoken Mr. Bannon thinks that little will be gained if conservative ideology moves too far in front of conservative art. "We have the money, we have the ideas," he said. "What we don't have -- and what the left has in spades -- are great filmmakers."» 
  15. ^ Hagey, Keach (19. mars 2012). «Breitbart to announce new management». Politico. Besøkt 12. august 2015. 
  16. ^ Kaufman, Leslie (16. februar 2014). «Breitbart News Network Plans Global Expansion». New York Times. Besøkt 12. august 2015. 
  17. ^ «Team». Government Accountability Institute. Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 17. august 2016. 
  18. ^ Mahoney, Bill (21. mai 2015). «Conservative nonprofit plans to expand statewide presence». Politico. Arkivert fra originalen 14. september 2015. Besøkt 12. august 2015. 
  19. ^ «Bannon er hjernen bak Trump». Dagsavisen (norsk). 2.2.2017. Besøkt 5. februar 2017. 
  20. ^ «Kraftig kritikk av Trumps sikkerhetsråd». Nettavisen (norsk). 31.1.2017. Besøkt 5. februar 2017. 
  21. ^ «Politico: Bannon fjernet etter hard maktkamp». VG (norsk). 5.4.2017. Besøkt 6. april 2017. 
  22. ^ nrk.n 18.8.2017: Trump kvitter seg med Bannon
  23. ^ nrk.no 18.8.2017: Kan Bannon bli en martyr?
  24. ^ «Leaders Of ‘We Build The Wall’ Online Fundraising Campaign Charged With Defrauding Hundreds Of Thousands Of Donors» (engelsk). Department of Justice, U.S. Attorney’s Office, Southern District of New York. 20. august 2020. Arkivert fra originalen 20. august 2020. Besøkt 20. august 2020. 
  25. ^ Thea Natalie Svendsen (20. august 2020). «Reiser tiltale mot Steve Bannon» (norsk). VG. Arkivert fra originalen 20. august 2020. Besøkt 20. august 2020. 
  26. ^ Who Did Trump Pardon on His Last Day as President?. Intelligencer. besøkt 21. januar 2021.
  27. ^ Sales, Ben (2017). «Stephen Bannon tells ZOA he’s ‘proud to be a Christian Zionist’». www.timesofisrael.com (engelsk). Besøkt 17. desember 2020. 

Eksterne lenker rediger