Åpne hovedmenyen

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Giulio Cesare Andrea Evola ble født i Roma av en lavaristokratisk familie av siciliansk bakgrunn. Han var baron. Lite er kjent om hans tidlige år, ut over at han selv har betraktet den som irrelevant. Evola studerte ingeniørfag i Roma, men fullførte ikke sine studier fordi han «ikke ønsket på noen som helst måte å bli assosiert med bourgeois akademisk anerkjennelse og titler som doktor og ingeniør»[1]:3[2]

I tenårene var Evola opptatt av maleri - og betraktet dette som et av hans naturtalenter - og litteratur, som Oscar Wilde og Gabriele D'Annunzio. Han ble introdusert til filosofer som Friedrich Nietzsche og Otto Weininger. Andre tidlige filosofiske impulser kom fra Carlo Michelstaedter og Max Stirner.[3]

Evola tjenestegjorde i første verdenskrig som offiser i artillerietAsiagoplatået.

Kunstner, religiøs og okkultistisk søkenRediger

Julius Evola var etter verdenskrigen kunstner, og beveget seg i miljøer preget av futurismen, deretter dadaismen. Tidlig på 1920-tallet brøt han med mariet og poesien. Han var egentlig katolsk oppdratt, men avviste senere kristendommen og vendte seg mot den antikke verden og dens hedendom. Han ble veldig interessert i østlig mystisisme og teosofi. Han gav deg i kast med omfattende studier av okkultisme, hermetisme, hinduisme og buddhisme, og publiserte en mange verker om slike emner, helt til livets slutt.

Utvikling i esoterisk og politisk retningRediger

Julius Evola utviklet seg til en tilhenger av esoterikk og den tradisjonelle skole innen filosofi. Evolas liv og verk var preget av hans forbindelse til fascismen og til rolleteorien. Han stod for den tradisjonalistiske linjen innen fascismen, som stod i motsetning til modernismen. Selv om han ofte ansees som en ledende fascistisk tenker, deltok han aldri selv i politikk.

Før og under andre verdenskrig hadde Evola kontakter med visse personer og institusjoner innen de fascistiske og nasjonalsosialistiske bevegelser og stater i Europa, som Jerngarden og Corneliu Codreanu og det tyske SS. Han var imidlertid aldri aktiv innen noen av organisasjonene og ble tidvis direkte motarbeidet av det fascistiske regime i hjemlandet.

I andre verdenskrigs sluttfase ble Evola såret i et bombeangrep mot Wien og var invalidisert for hele resten av sitt liv.

Julius Evola har etterlatt seg et svært omfattende produksjon skrifter, bestående av 25 bøker, 300 lengre essays og over 1000 avis- og tidsskriftartikler.

Interesse for Evola etter hans dødRediger

Fra 1970-tallet oppnådde Evola en fornyet interesse fra høyrekonservative miljøer i Europa, særlig de som står i tradisjonen fra de konservative revolusjonære. Evola ble også studert av venstreorienterte sosial-revolusjonære, som deler av det norske partiet SV og svenske VPK (i dag Vänsterpartiet).[trenger referanse] Evola skal dessuten ha inspirert Steve Bannon, rådgiver for den amerikanske presidenten Donald Trump og ledende i «alternativhøyre» i USA.[trenger referanse]

Verker (ufullstendig)Rediger

  • La Tradizione Ermetica, (1931)
  • Rivolta Contro il Mondo Moderno, (1934)
  • Sintesi di Dottrina Della Razza, (1940)
  • Lo Yoga della potenza
  • La dottrina del risveglio (1942)
  • Gli Uomini e le Rovine
  • Orientamenti
  • Metafisica del Sesso
  • Cavalcare la Tigre

ReferanserRediger

  1. ^ Paul Furlong, The Social and Political Thought of Julius Evola. London: Routledge, 2011. ISBN 9780203816912
  2. ^ Julius Evola, Il Camino del Cinabro, 1963
  3. ^ Roger Griffin, Matthew Feldman. Fascism: Post-war fascisms. Taylor & Francis, 2004. p. 219

Eksterne lenkerRediger