Steinslandsvatnet naturreservat

naturreservat i Nordland

Steinslandsvatnet naturreservat ligger mellom Skutvik og Nes sørøst på halvøya Hamarøya i Nordland.

Steinslandsvatnet
SteinslandvatnetNat.res..JPG
Steinslandsvatnets grenser i rødt
Kommune(r)Hamarøy
VernetemaVåtmark
FaunaEnder og vadefugler:
FloraVannvegetasjon og skogtyper:
  • elvesneller
  • flaskestarr
  • barskog
  • lauvskog
  • Totalareal4 178 dekar
    Land-areal2 471 dekar
    Vann-areal1 707 dekar
    OmfatterVannene og fjordarmen:
  • Steinslandsvatnet
  • Vågsvatnet / Lanstøvatnet
  • Mølnvatnet
  • Nesvatnet
  • Stor- og Litlvatnet
  • Laksosen
  • Opprettet19. desember 1997[1]
    Steinslandsvatnet naturreservat ligger i Nordland
    Steinslandsvatnet naturreservat
    Steinslandsvatnet
    Steinslandsvatnet naturreservat (Nordland)

    Naturreservatet har et totalt areal på 4 178 dekar, hvorav ca. 32% av arealet utgjør forskjellige skogtyper, ca. 18 % utgjør myr og 40,9 % er vann.[2]

    I likhet med Lilandsvatnet, et dette et viktig delområde i et større våtmarkssystem i den vestre delen av Kaldvågfjorden.

    Reservatet omfatter grunne vann, med en rikt utviklet vegetasjon, myrområder og tilgrensende marine gruntvannsområder. Langs strandlinja inngår flere strandenger.

    Det er et viktig hekkeområde, særlig for ender og vadefugler, men også for storlom og sangsvaner. Det er også en viktig rasteplass under trekket, særlig for sangsvaner, horndykkere og ender.

    Formålet med fredningen er «å bevare et rikt våtmarksområde med naturlig tilhørende vegetasjon og dyreliv, særlig av hensyn til områdets rike fugleliv.»[3]

    Steinslandsvatnet ligger under Statens naturoppsyns lokalkontor i Fauske.

    Se ogsåRediger

    ReferanserRediger

    1. ^ Regjeringens dokumentarkiv: Pressemelding 19. desember 1997. Verneplan for våtmarkar i Nordland. Besøkt 01. juni 2011.
    2. ^ Markslagstatistikk Arkivert 7. august 2017 hos Wayback Machine. fra Norsk institutt for skog og landskap. Besøkt 7. august 2017.
    3. ^ Steinslandsvatnet naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase: Direktoratet for Naturforvaltning. Besøkt 01. juni 2011.

    Eksterne lenkerRediger