Stavgranat

Stavgranat er en type håndgranat, et prosjektil med sprengladning, som har et langt skaft, vanligvis av tre, for å kunne kastes lenger enn en rund granat. Stavgranater ble innført i den tyske hæren under første verdenskrig og beholdt i ulike modeller til slutten av andre verdenskrig. Våpentypen var også i bruk i blant annet Østerrike-Ungarn og Kina. Også Den røde armé i Sovjetunionen hadde en type stavgranat. Stavgranater er et karakteristisk våpen fra verdenskrigene og et vanlig samlerobjekt.

Tyske stavgranater fra første verdenskrig, utviklet 1915-1917, utstilt i National World War I Museum i Kansas City. Håndgranater med skaft var karakteristisk for tyske soldater under verdenskrigene.

Tyske stavgranaterRediger

 
Propagandabilde av tysk soldat med løftet stavgranat under Hitlers felttog mot Sovjetunionen 1941.
 
Gjennomskåret tysk stavgranat fra 1924 (Model 24 Stielhandgranate), en modell som var vanlig først i andre verdenskrig. Trekksnora i treskaftet aktiverer fenghetta som antenner sprengladningen i granathodet etter 4-5 sekunder.

En klassisk stavgranat er den tyske Model 24 Stielhandgranate (sprenggranat). Forgjengeren til denne ble innført i 1915 og videreutviklet i løpet av første verdenskrig. Stielhandgranate 24 var i bruk i den tyske hæren fra 1924 til slutten av andre verdenskrig, riktignok i nye modeller innført 1939 og 1943. Granaten var 36,5 cm lang, og det hule treskaftet inneholdt en trekksnor for å aktivere en detonator (fenghette) som utløste en sprengladning i granathodet, det vil si en pulverblanding av TNT innkapslet i en metallboks av tyntvalset blikk. Sprengkraften og splinter fra metallet i boksen kunne skade mennesker betydelig. Etter at utløsersnora var trukket, gikk det 4-5 sekunder før bomben eksploderte.

Eksterne lenkerRediger

 Denne våpenrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.