Stavanger domkirkes krypt

Krypten er rommene under koret i Stavanger domkirke. Den er tidligere brukt som gravkjeller, lager og som fyrrom. I dag er kjelleren gravd ut, innredet som møterom, og brukes som krypt i menighetssammenheng.

Det er en utvendig inngang (kjellerdør) til krypten rett ovenfor Bispekapellet.

Middelalderen 1100-1537 rediger

 
Portalen til krypten i Stavanger domkirke.

Ved graving i krypten i 1867 ble det blant annet funnet en tredobbel spiralring av gull.[1] Spiralringer var mest i bruk i vikingtid og tidligere.

Under koret ble det i 1967 avdekket et ca. 80 cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn flere av gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av.[2] De nyeste C-14-dateringene av kullaget viser de at laget trolig er fra en gang i perioden 800-950.[3] Stolpehullene var under kullaget, og var derfor eldre.[2] Skjelettene ble blandet sammen med andre skjeletter på Anatomisk institutt. Dateringene som er foretatt på skjeletter som en trodde kom fra domkirken, kan en ikke lengre være sikre på er fra domkirken.[4]

Krypter ble brukt til begravelser av helgener og er vanligst i romansk arkitektur. Ordet krypt var fra gammelt et rom for kirkelige handlinger og betydde ikke gravkjeller. Gerhard Fischer mente i 1964 at det (romanske) koret ble påbegynt først og at en så bygget seg vestover i en romansk stil, sannsynligvis under ledelse av en byggmester fra England. Fischer mente at fram til brannen i 1272, hadde kirken et rektangulært romansk kor med sidelengder på 11,5 m. Han fastslo det fra undersøkelsene av fundamentrester under koret.[5]

Fischer argumenterte for at kjelleren under dagens gotiske koret var en "underkirke" eller krypt. Han viste til at det var store gotiske vinduer som ga godt lys inn i kjelleren, spesielt vinduet i nord ga godt lys til alteret. Vinduene hadde vært unødvendige dersom kjelleren ikke hadde vært brukt til kirkelige formål.[6] Etter utgravingen i 1968 mente Perry Rolfsen at det ikke var noen tegn til at det hadde vært noe alter der, og mente at kjelleren ikke hadde vært brukt som krypt.[2] Odmund Møllerop var av samme oppfatning.[7] Stephan Tschudi Madsen mente at selv om intet kan bevises, må all sannsynlighet tale for at kjelleren har hatt en annen funksjon i middelalderen enn gravkjeller.[7]

I 1712 fortalte islendingen Arni Magnusson at det fra kjelleren i Domkirken gikk det en murt underjordisk gang til Munkekirken, men den var i dårlig forfatning.[8] En eldre dame i Rosenkildefamilien fortalte også at hun i sin barndom hadde vært i gangen (på slutten av 1700-tallet?). En har ikke funnet gangen igjen.[9]

Gravkjelleren 1537-1805 rediger

Begravelsesstedet viste tidligere den avdødes sosiale status. På 1700-tallet var de dyreste gravstedene i Stavanger i denne rekkefølgen: Under koret i Domkirken, i Urtegården, på Kirkegården og på Fattigkirkegården under Kleiva. Stanken fra gravkistene steg opp i kirkerommet, og måtte ventileres ut av krypten. Det ble gjort ved å ha et vindu med jerngitter uten glass. I 1805 ble det forbudt å gravlegge noen under kirkene, og omtrent på denne tiden tok en til å ta ut kister som sto under koret i Domkirken. Den store oppryddingen kom i 1866, da om lag hundre kister ble fjernet. Skjelettene ble gravlagt i en fellesgrav utenfor Domkirkens nordre side-utgang.[10]

Det er ett kjent tilfelle der det også ble foretatt en begravelse i kjelleren på 1700-tallet.[trenger referanse]

Fyrrom og lager 1805-1988 rediger

I 1868 ble det lagt nytt tak på kjelleren.[trenger referanse] Korgulvet fikk sin nåværende utforming i 1941. Tidligere lå tre trappetrinn mellom et begrenset "høykor" i korets østre del, og resten av koret, ved vestsiden av østre vinduspar i langmurene. I 1941 ble det høyere korgulvet ført videre vestover til partiet mellom vestre vinduspar og vindusparet østenfor. Bare en liten fremre del av koret beholdt sitt lavere gulvnivå. Toppene av de gotiske vinduene i kjellere ble synlige i kjelleren.[11]

I 1929 ble golvflaten beskrevet å være omtrent som i et alminnelig våningshus. Det var lavt under taket, så en snaut kunne stå oppreist. Det første rommet var det største, og hadde tidligere vært brukt som fyrrom. Nå var det brukt som lagerrom. Fra dette rommet førte to forholdsvis smale rom parallelt videre inn under koret. I rommet som var nærmest Bispekapellet var det mange klebersteiner, en del var fra trappen som ble funnet under gravingen mellom Domkirken og Bispekapellet i 1918. Der var også fire klebersteinshoder. I det andre rommet var det et skifersteinlager, og om lag 15 store gravsteiner med innskrifter.[12]

 
Gravsteiner fra krypten i Stavanger domkirke. De står nå oppstilt i Rektorhagen på Kongsgård, inn mot Bispekapellet (Munkekirken).

I 1958 ble fire gravsteiner satt opp i Rektorhagen langs muren mot Bispekapellet.[13] To middelaldergravsteiner fra krypten, og som har vært brukt igjen, er utstilt i våpenhuset. Flere gravsteiner er brukt som fundament for gjerdet til Kongsgård mot Haakon VIIs gate, noen er i Stavanger Museum, noen ble brukt ved steinhoggeriet til Den kombinerte innretning og noen er brukt i Badedammen.[14][15]

I 1934 ble det foretatt to mindre utgravinger. Først i regi av Fredrik Macody Lund og så av Gerhard Fischer. Fischer gravde igjen i 1941 og på 1960-tallet. Til sammen ble det gravd og rotet rundt i store deler av korkjelleren, uten at det ble dokumentert skikkelig hva som var gjort eller funnet.[2][16]

I 1967 ble kjelleren faglig utgravd under ledelse av Perry Magnor Rolfsen fra Stavanger Museum. De fleste skjelettene ble tatt ut av kjelleren og sendt til Anatomisk institutt i Oslo, dyrebeina ble sendt til Zoologisk museum i Bergen og gjenstandsmaterialet ble beholdt ved Stavanger Museum (senere Arkeologisk museum). Skjeletter som fortsatte under murveggene ble liggende igjen.[2] Etterpå ble det lagt betonggolv.[11]

På sørsiden er det satt inn en dør. Den er satt inn i en gammel vindusåpning, som er forlenget nedover.[17]

Menighetsrom 1988- rediger

Etter flere år med diskusjon ble kjelleren innredet i 1988-1989 som møtelokale. Det ble også installert kjøkken og toaletter. Den ble offisielt tatt i bruk 5. april 1989.[18]

Forslaget om å lage en trapp opp til koret ble forkastet.

En del av kjellerrommet ble beholdt som steinlager for domkirken.

Litteratur rediger

  • Sean Dexter Denham, Hege Ingjerd Hollund og Laura van der Sluis: Bevarte skjelett som arkiv for levd liv: Nye metodar for undersøking av beinmateriale frå Domkyrkja, Stavangeren nr. 3, 2013.
  • Gerhard Fischer: Domkirken i Stavanger, Kirkebygget i middelalderen, Oslo, 1964.
  • Steinar Gulliksen: «Date T-1313», Laboratoriet for radiologisk datering, Trondheim, 13. april 1999.
  • Perry Magnor Rolfsen: Arkeologiske undersøkelser under Stavanger Domkirkes kor 1967-68. AmS Topologisk arkiv.
  • Paula Utigard Sandvik: «Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger», Frá haug ok heiðni, nummer 3, Stavanger, 2006.
  • Laura van der van der Sluis; Hollund, Hege Ingjerd; Kars, H.; Sandvik, Paula Utigard; Denham, Sean Dexter (2016). A palaeodietary investigation of a multi-period churchyard in Stavanger, Norway, using stable isotope analysis (C, N, H, S) on bone collagen. ISSN 2352-409X. Volum 9. s. 120-133.
  • Stavanger Aftenblad: «Et besøk i Domkirkens krypt», 12. mars 1929.
  • Stavanger Aftenblad: «Interessante funn i Domkirkens krypt, to kapiteler som har tilhørt det romanske koret», 10. oktober 1961.
  • Stavanger Aftenblad: «Kirkegård fra 1100-tallet under Domkirkens krypt, Utgravninger i krypten gir interessante opplysninger», 20. juli 1967.
  • Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997.

Noter rediger

  1. ^ Stavangeren 17.4.1867: "Stavanger den 17de April. Ved Udgravningen af Stavanger Domkirkes kor er nylig bleven funden en med indfattede Diamanter og rige Ornamenter emaljert Fingerring, en tredobbel spiralring og et Par Remknappe, Alt af Guld, samt et flettet Silkebaand med i Enderne anbragte Dubber af emaljert Guld. Den emaljerede Fingerring der antages at være et par hundrede Aar gammel vil blive tilstillet det Oldnorske Musæum i Kristiania til Indløsning. Hentet fra http://www.kvitrud.no/2020-04-08%20Gravinger%20i%20og%20ved%20domkirken.pdf Arkivert 21. september 2020 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b c d e Rolfsen, 1968.
  3. ^ Sandvik, 2006, Denham med flere, 2013 og van der Sluis med flere, 2016. Deres data er analysert videre med programmet OxCal (2020) og sammenholdt statistisk av Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Lokalhistorisk årbok for Stavanger, 2020.
  4. ^ Denham med flere, 2013 og van der Sluis med flere, 2016.
  5. ^ Fischer, 1964, side 64.
  6. ^ Gerhard Fischer: Krypten i Stavanger domkirke, 10.2.1968, side 4.
  7. ^ a b Arbeidsutvalget for domkirkens krypt, Referat fra møte mandag 2o. januar 1969.
  8. ^ Arni Magnussons reisenotater 1712, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Ms 40 586:6.
  9. ^ Byarkivet i Stavanger, PA 110 Andreas Emil Erichsen, boks 23, side 19.
  10. ^ Stavanger Amtstidende 24.9.1866
  11. ^ a b Ivar Klovning og Hans-Emil Liden: Stavanger domkirke, Notat om aktuelle arbeider, Befaring 3. april 1978.
  12. ^ Stavanger Aftenblad, 12.3.1929.
  13. ^ Rogalands avis, 10. januar 1958.
  14. ^ Stavanger Aftenblad, Gravstenene ved Badedammen, 24. juni 1926 og brev fra Fortidsminneforeningen i 1926. Privatarkiv i Stavanger byarkiv.
  15. ^ Jan Hendrich Lexow: Gravminner fra Stavanger domkirke, Stavanger Museums årbok, 1969.
  16. ^ Arne Kvitrud: Utgravingene under koret i domkirken i 1934, Frá haug ok heiðni, 2020.
  17. ^ Hans Emil Lidén: Krypten Stavanger domkirke, 14/12-1988, Bergen, 1989.
  18. ^ Domkirkens Menighetsblad, nr. 3, 1989, side 5 og 11.