Stavanger museum
Stavanger museum er en del av Museum Stavanger AS. (MUST) og er et konsolidert museum for kulturhistorie og naturhistorie i Stavanger. I dag rommer bygget naturhistoriske utstillinger, kulturhistoriske utstillinger og Norsk barnemuseum. I tillegg ligger Norsk ringmerkingssentral,[2] Museum Stavangers (MUST)[3] administrasjon, fagbibliotek og tekniske verksteder her. MUST skal fortelle unike historier og skape sterke opplevelser for et stort og bredt sammensatt publikum. Et besøk på museet skal skape gode minner og inspirere til refleksjon. For å være et museum som berører og bærer en flerstemmig historie må vi være rause, relevante og radikale. Dette er museets kjerneverdier.
| Stavanger museum | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||
| Stiftet | 19. oktober 1893[1] | ||||||||
| Land | Norge | ||||||||
| Hovedkontor | Muségata 16, Stavanger | ||||||||
| Administrerende direktør | Siri Aavitsland | ||||||||
| Virkeområde | Norge | ||||||||
| Distriktsledd | Rogaland | ||||||||
| Nettsted | stavangermuseum | ||||||||
| Erstattet av | Museum Stavanger | ||||||||
Museet sitt samfunnsoppdrag er å sikre dagens publikum og kommende generasjoner tilgang til kunnskap og forståelse for natur-, kultur- og kunsthistorie gjennom å bevare samlingene på en museumsfaglig forsvarlig måte og legge til rette for forskningsbasert innsamling og formidling, produsere ny kunnskap innenfor museets fagfelt og legge til rette for forsknings- og utstillingssamarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt, produsere samfunnsaktuelle og attraktive utstillinger og aktiviteter som gir publikum økt kunnskap og unike opplevelser samt fornye og utvikle eksisterende museer til pulserende, attraktive møteplasser.[4]
Stavanger museum – ArkitekturRediger
Stavanger museum ble bygget i 1893. Arkitekt var Hartvig Sverdrup Eckhoff. Bygget ble i sin samtid vurdert som det ypperste av nyere arkitektur i Stavanger. Særlig ble museets trappehall sterkt beundret. Bygningen ble tegnet i datidens rike nyrenessanse. Den ble bygget i pusset tegl med trebjelkelag i etasjeskillene og besto av et inngangsparti og en nordfløy. Over inngangspartiet tronet en mektig kuppel. I 1930 ble det bygget til en sørfløy samtidig som kuppelen ble fjernet og fasaden endret i tråd med trettitallets nyklassisistiske smak. Arkitekt for ombyggingen var byarkitekt Erling Nilsen. Tredje og foreløpig siste byggetrinn ble sluttført i 1964. Dette besto av en administrasjonsfløy med bibliotek og foredragssal mot sør og en kontorfløy mot vest. Tilbygget var tegnet av arkitektfirmaet Retzius og Bjoland.[5]
I 1995 gjennomgikk den gamle hovedbygningen en omfattende restaurering og teknisk opprustning. Utvendig ble fargene tilbakeført til fargeholdningen i grå og hvit fra 1930. Innvendig ble trappehallen tilbakeført til sin opprinnelige form fra 1893. Bygningen fikk installert heis og det ble bl.a. foretatt en total renovering av elektrisk anlegg, ventilasjon og brannsikring.
Hovedbygningen i Muségata 16Rediger
Stavanger museums hovedbygning, der museet fremdeles holder til, ble bygget som museum i 1893. Arkitekt var Hartvig Sverdrup Eckhoff som tidligere hadde tegnet både Rogaland Teater, Stavanger sykehus og Turnhallen like ved. Hovedbygningen var tegnet i datidens rike nyrenessanse. Den var bygget i pusset tegl med trebjelkelag i etasjeskillene og besto av et inngangsparti og en nordfløy. Over inngangspartiet tronet en mektig kuppel.
Dermed føyer Stavanger museums nybygg seg inn i rekken av de mange praktfulle norske nyrenessansebygg fra annen halvparten av forrige århundre. Med en finstemt og forsiktig bruk av det italienske renessansepalassets formspråk ga Eckhoff den beskjedne bygningen en monumentalitet og en atmosfære som sto i forhold til den funksjon den skulle fylle. Den frie, høyre beliggenheten var med på å understreke dette.
Utvendig var bygningen rikt utsmykket med kolossalpilastre over to etasjer med korintiske kapitel. Vinduene var prydet med vakre innramninger dekorert med rosetter og løvehoder. Særlig rik var utsmykningen på inngangspartiet. Fra bakkenivå førte den brede granittrappen opp til en mektig eikedør kronet av en trekantgavl. Over det hele hvilte kuppelen på en sokkel utstyrt med midt og hjørnerisalitter innrammet av pilastre og vekselvis segmentbuer og trekantgavler.
I renessanse ånd var trapperommet bygget opp med en stigende letthett i det dekorative uttrykk. Dermed avløses første etasjes meget strenge skjematiske sjablondekor av annen etasjes lettere, mer elegante og blæmstrende dekor, deles utført på frihånd. Det hele ble avsluttet med den høyreiste, åpne og lyse kuppelsalen.
I 1930 ble en sørfløy ferdigstilt samtidig som kuppelen ble fjernet og fasaden endret i tråd med trettitallets nyklassisistiske smak. Arkitekt for ombyggingen var byarkitekt Erling Nilsen.
Museet er plassert i Museumsparken.
Museet har alltid hatt rombehovet, og derfor etablerte Stavanger museum en arealplangruppe med oppgave å se nærmere på hvordan museet kunne løse sine romproblem gjennom bruk av eksisterende lokaler. I 1930 forsvant kuppelen og på det samme tidspunktet forsvant vakre dekorasjonene i trappehallen ble overmalt. Da forsvant mye av glansen. Den vakre granitt trappen opp til museets hovedinngang står igjen fra 1893. Det samme gjør inngangspartiets kolossalpilastre og selve portalen[5].
Stavanger museums samlingerRediger
SamlingshistorikkRediger
Kulturhistorisk avdeling ble skilt ut som egen avdeling i 1930, da Stavanger museum ble delt i tre avdelinger: naturhistorisk, kulturhistorisk og arkeologisk avdeling. Fra stiftelsen av museet i 1877 og frem til 1930, hadde museet hatt en felles formålsparagraf. I 1878 ble formålsparagrafen endret fra å samle inn «oldsager, mynter og kunstsager» til «old sager, mynter osv.» slik at museet kunne stille seg helt fritt til hvilke gjenstandskategorier de kunne ta inn i samlingen. Målet med innsamlingen var i første omgang for å kunne lage en utstilling for byens befolkning. I 1911 fikk museet en ny formålsparagraf som sier at «Museets formål er at samle og bevare gjenstander dels av naturhistorisk eller etnografisk verdi, dels av arkeologisk eller nasjonal kulturhistorisk betydning, samt gjennom samlingens utstilling og på andre måter at utbrede kunnskap og vitenskapelig interesse.»[4]
I 1954 endres formålsparagrafen til «å samle og bevare gjenstander innunder de tre fagavdelingene og å utbre kunnskap innenfor disse forskningsfeltene» (Holgersen 1976). Geografisk gjenspeiler samlingen i hovedsak gjenstander fra Rogaland, men har også gjenstander fra Hordaland, Vest-Agder, Buskerud og Telemark. Den etnografiske samlingen inneholder gjenstander fra ulike afrikanske og sør- og mellomamerikanske land. I dag samler avdelingen i hovedsak inn gjenstander fra Stavanger, eller som har tilknytning til Stavanger.
Helt fra oppstarten i 1877 hadde zoologi en viktig plass i museet. I løpet av de første 30-40 år ble det skapt en forholdsvis stor og rikholdig publikumsutstilling som ga et godt tverrsnitt av lokal fauna. Også dyr og fugler fra mer eksotiske himmelstrøk var godt representert. Museets naturhistoriske samlinger ble på 1800-tallet og til dels i første halvdel av 1900-tallet i stor grad bygget opp i form av mer eller mindre tilfeldige gaver fra sjøfolk, misjonærer og andre reisende.
Hovedmålsettingen synes å ha vært utstilling av eksotiske arter fra fjern og nær. Samlingen eies delvis av Stiftelsen Stavanger museum og delvis av MUST AS. Ut over dette har oppbyggingen av avdelingens vitenskapelige samlinger i stor grad vært preget av konservatorenes spesielle interessefelt. Den første konservatoren, Tor Helliesen (ansatt 1882-1914), bygget opp en samling av biller hvorav storparten er samlet på Jæren og i Rogaland. Dette, sammen med hans private samling fra tiden før han kom til museet, danner grunnstammen i museets entomologiske samling. En annen viktig del av denne samlingen er konservator Holger Holgersens samling av maur og sikader på ca. 7 000 eks, det meste innsamlet mellom 1945 og 1975. Denne er den eneste delen av samlingen som pr. i dag er ferdig digitalisert i henhold til Darwin-Core/GBIF standard, og synliggjort i Artskart.[6]
Avdelingen har mottatt en større og flere mindre sommerfuglsamlinger i gave, og i tillegg kjøpt inn en sommerfuglsamling fra Jæren som i hovedsak består av materiale fra perioden 1950-1970. Da Hans Tho. L. Schaanning ble ansatt som konservator sommeren 1918, ble dette starten på avdelingens ornitologiske spesialisering. Schaanning hadde startet med ringmerking i 1914, og fortsatte dette på museet. Han begynte umiddelbart å øke samlingene, først og fremst av fugl. Det ble en aktiv periode med innsamling, kjøp, salg og bytte. Avdelingens fokus på ornitologi siden tidlig på 1900-tallet har gjort det naturlig å satse på å bygge opp en ornitologisk samling, med en egen samling av fugleskinn. Ringmerking av fugl har siden 1918 vært et av avdelingens viktigste arbeidsområder, og i dag er museet den eneste ringmerkingssentralen i landet.
Kulturhistorisk avdelingRediger
Kulturhistorisk avdeling har eksistert fra Stavanger museums oppstart i 1877. Samlingene består av bygdesamlingen fra Rogalandsbygdene og består av husgeråd og bruksgjenstander fra Rogalandsbygdene med hovedvekt på 1700 og 1800-tallet. Særlig rik samling av møbler og rosemalte gjenstander. Bysamlingen inneholder gjenstander fra Stavanger og bymiljø for øvrig, vesentlig fra 1700 og 1800-tallet. Hovedvekten ligger på møbler og kunsthåndverk. En stor del av samlingen er knyttet til Ledaal og Breidablikk. Kirkesamlingen er sammensatt av kirkekunst fra Rogaland, bl.a. et middelaldersk krusifiks fra Årdal kirke og arbeider av Anders L. Smith og Gottfried Hendtzschel. Renessanse- og barokkinventar fra Stavanger domkirke er også representert. Tekstilsamlingen består av tekstiler både fra Rogalandsbygdene og Stavanger. Blant annet inneholder samlingen folkedrakter som har dannet grunnlaget for den moderne Rogalandsbunaden. Samlingen inneholder også tekstilkunst som billedvev av Ragnhild Jacobsen. Samlingen av håndverksredskaper inneholder redskaper fra bøkker, salmaker, skomaker, gjørtler og skredder.
Myntsamlingen omfatter ca. 8000 nummer. Det meste av samlingen består av norske og utenlandske mynter samt medaljer fra 18- og 1900-tallet. Ovnssamlingen består av et stort antall ovnsplater fra vindovner og bileggere. Samlingen av jordbruksredskaper inneholder hesteredskap og et mindre antall håndredskaper fra tiden etter 1850. Samlingen av hestekjøretøy består av et mindre antall hestekjøretøy. Boksamlingen omfatter biblioteket på Ledaal, Breidablikk og en antikvarisk samling. Etnografisk samling er sammensatt av materiale samlet inn til museet av sjømenn og misjonærer på slutten at 1800-tallet. Særlig fin er samlingen fra Melanesia. Avdelingen har også en samling av medisinsk utstyr og andre helserelaterte gjenstander fra ca. 1850 og fram til nyere tid, samt møbler, bøker, uniformer og arkivmateriale.[6]
Kulturhistorisk avdelings fotosamling inneholder bymotiver og eldre bygningsmiljøer i Rogaland. I tillegg finnes arkiver etter fotografer, både amatører og profesjonelle som K. K. Kleppe, Gudny Groth, familien Kielland og familien Berentsen.
De kulturhistoriske samlingene er en del av Museum Stavanger (MUST) som ble etablert juli 2010 da Rogaland Kunstmuseum og Stavanger museum ble slått sammen. Vår visjon ”levende og ledende” slår fast at vi skal være et nyskapende museum i bevegelse og utvikling, og ledende både faglig og organisatorisk.
MUST jobber kontinuerlig med digitalisering og utvikling av gjenstands- og fotodatabasen.
Kulturhistorisk avdeling - samlingsbeskrivelseRediger
Avdelingen ble etablert i 1930, men samlingen ble påbegynt ved stiftelsen av Stavanger museum i 1877. I dag inneholder samlingen flere ulike samlingskategorier som i hovedsak dokumenterer Stavanger bys og Rogalandsbygdenes historie. Bygdesamlingen består av husgeråd, drikkekar, kister, ulike typer skap, primstaver, stoler, benker, senger, dragkister, tekstil, brudekroner, bunad sølv, jordbruksredskaper og bruksgjenstander med hovedvekt på 1700-tallet og 1800-tallet.
Bysamlingen inneholder gjenstander fra Stavanger og andre bymiljø, hovedsakelig fra 1700- og 1800-tallet. Den inneholder kister, stoler, dragkister, skap, bord, konsoller, speil, sofaer og hjørneskap. I tillegg kommer mindre samlinger av lysstell, fajanse, våpen, ur, segl, skinnbrev, leketøy, barneutstyr, musikkinstrumenter, reklameskilt, klesruller, fotoutstyr, radioer, malerier, bygningsfragmenter (kleberstein), sølvsamling, sportsutstyr og noe teknisk utstyr som skrivemaskiner og datamaskiner. Ovnssamlingen består av et stort antall ovnsplater fra vindovner og bileggere fra 1700- og 1800-tallet.
Kirkesamlingen inneholder kirkekunst og interiør fra kirker i Rogaland. Blant annet renessanse- og barokkinventar fra Stavanger domkirke, laget av Peter Reimers, Thomas Snekker, Lauritz Snekker, Anders L. Smith og Gottfried Hendtzschel. Tekstilsamlingen består av tekstiler både fra Rogalandsbygdene og Stavanger, fra 1600- til 1900-tallet.
Folkedrakter, hverdagsklær, festklær, uniformer, sko, accessoirer, kirketekstiler, tekstilkunst og vevnad. Mynt- og medaljesamlingen omfatter ca. 2000 nr. norske og utenlandske mynter i tillegg til medaljer fra 1800- og 1900-tallet.
Den etnografiske samlingen. Avsluttet samling. I tidsrommet 1870- til ca. 1930-årene mottok museet gjenstander som sjøfolk og misjonærer brakte med seg hjem fra sine reiser. En vet ikke hvilke av gjenstandene som er originale og hvilke som er produsert som suvenirer. Samlingen består av interiør, tekstil, smykker, leketøy, redskaper for jakt og fiske, krigføring, personlig hygiene, tro og livssyn, handel, mål og vekt samt musikkinstrumenter.
Kulturhistorisk avdelings samling inneholder også arkivalia som omfatter diverse gårdspapirer, juridiske dokument, i tillegg til private og offentlig virksomheters papirer. Boksamlingen omfatter biblioteket på Breidablikk og en antikvarisk samling på ca. 780 bind hvor bibler, salmebøker og postiller er rikt representert.
Fotosamlingen består i hovedsak av motiver fra Stavanger fra siste del av 1800-tallet og frem til 1960-årene. I samlingen finnes også fotografier fra andre deler av landet som for eksempel i samlingen til fotograf K.K. Kleppe. Samlingen består av papirpositiver, daguerreotypier, glassnegativer, nitratfilm og plastnegativ.
Totalt består samlingen av ca. 24 000 gjenstander, 31 hyllemeter arkiv og 12 500 fotografier. 14 000 gjenstander og 1 828 fotografier er registrert i Primus. Med unntak av gjenstander som står utstilt på Stavanger museum er gjenstander og fotografier plassert i klimastyrt magasin.[6]
Norsk barnemuseum - samlingsbeskrivelseRediger
Norsk barnemuseums samling består av leketøy og barneutstyr, og andre gjenstander som representerer barndom og barnekultur, totalt 5870 gjenstander (per 31.12 2015). Av disse er 230 registret i Primus og publisert på digitalt museum. Museet har 100 foto i samlingen (per 31.12 2015).
Norsk barnemuseum er et kulturhistorisk museum som dokumenterer, forsker og formidler kunnskaper om barndom, barns oppvekst og -kultur. Museet viser leketøyutstillingene: «Leketøy forteller» og «Det var en gang en tresko. Lekene fra Åsmund S. Lærdal» i tillegg til flere barndomshistoriske aktivitetsutstillinger for både voksne og barn. Norsk barnemuseum åpnet i 2001 etter initiativ fra Per Inge Torkelsen og med utgangspunkt i hans leketøysamling.
Museet flyttet fra Sølvberget bibliotek og kulturhus til Stavanger museum i 2011. Fra 2007 har museet vært konsolidert med Stavanger museum, og fra 2010 ble det en del av MUST. Samlingen eies delvis av Stiftelsen Stavanger museum og delvis av MUST AS.
De omtrent 3000 første gjenstandene ble samlet før 2000, før museet ble etablert, av leketøysamler Per Inge Torkelsen. I hovedsak var han opptatt av norsk og lokalprodusert leketøy, men også eksempelvis blikkleketøy fra Tyskland og England. Han var opptatt av å samle på det som barn samlet på og lekte med, eksempelvis emballasje, hjemmelaget leketøy eller rimelig leketøy som var representert blant det brede lag i befolkningen. Da museet overtok samlingen i 2000 ble samlingen også utvidet til å gjelde barneutstyr, og andre gjenstander som representerer barndom og barnekultur. Som navnet Norsk barnemuseum tilsier er museet geografisk orientert om gjenstander knyttet til barndom i Norge.
Temaene i samlingen er leketøy og barneutstyr, og andre gjenstander som representerer barndom og barnekultur. Omfanget er totalt 5870 gjenstander og 100 foto (per 31.12 2015). Fotoene er tatt av barn i 2000 til Riksutstillingene «Barns øyne» som turnerte landet før den ble gitt i gave til Barnemuseet. Barn i hele landet var representert i prosjektet. Norsk barnemuseum er det eneste museet i Norge som utelukkende samler på gjenstander knyttet til barns kultur og historie i Norge, og er på den måten viktig i nasjonal sammenheng.
Norsk barnemuseums hovedsatsningsområde vil i tiden fremover være lokalprodusert leketøy. Da med særlig interesse for Lærdalprodukter. Leketøy fra tiden før 1960 produsert lokalt, nasjonalt og globalt, vil også være del av vårt satsningsområde, med vekt på leketøy produsert på 1800-tallet eller eldre. Leketøy produsert i fengselsinstitusjoner har også høy prioritet for barnemuseet. Barneklær vil inngå i tekstilsamlingen under avdeling for kulturhistorie, og vil derfor ikke tas inn i barnemuseets samling.
Nasjonalbiblioteket har et særskilt ansvar for å ivareta bøker og blader, og vi vil derfor ikke ta inn dette materialet i våre samlinger. Fotografier og album relatert til barndomshistorie vil bli tatt inn i avdeling for kulturhistories fotosamling.
Naturhistorisk avdelingRediger
_som_ble_innsamlet_p%C3%A5_Gr%C3%B8nland_og_gitt_i_gave_til_museet_av_Fridtjof_Nansen_(1888.png)
De naturhistoriske samlingene i Museum Stavanger går helt tilbake til opprettelsen av Stavanger museum i 1877. I Stavanger museums direksjons beretning for 1877 ble det anført at «Til Skibsførere, der droge ud paa længere Reiser, blev der uddelt Exemplarer af en af Adjunkt Bahr forfattet kort Anvisning til at konservere Naturalier for Museet med Anmodning om, naar Leilighed gaves, at have Museet i Erindring». Senere ble navnet Zoologisk avdeling, og fra konsolideringen med Museum Stavanger AS 1. juli 2010 ble navnet Avdeling for naturhistorie. Avdelingen har gjennom de siste 100 årene spesialisert seg på ornitologi, og driver den nasjonale Ringmerkingssentralen for fugl og Revtangen ornitologiske stasjon.
Det norske Ringmerkingsarkivet består av ca. 9,5 millioner registreringer, hvorav ca. 8,4 millioner er digitalisert. Objekt samlingen består av ca. 40.000 objekter av ulike materialer. Rundt 10000 av disse er registrert i Excel, og ca. 7000 er digitalisert i henhold til Darwin-Core/GBIF standard, og synliggjort i Artskart. Anslagsvis 20-25.000 objekter er uregistrert, vesentlig insekter. Samlingen kan i stor grad karakteriseres som forskningssamling, og hovedparten av objektene er på magasin, unntatt et begrenset antall utstilte pattedyr og fugler.
ReferanserRediger
- ^ Om museet
- ^ «Revtangen ornitologiske stasjon». revtangen.no. Besøkt 27. februar 2021.
- ^ www.museumstavanger.no/om-must
- ^ a b «Museum Stavanger Strategi 2018–2025» (PDF).
- ^ a b Ove Magnus Bore. Det største ,skjønneste og mest imponerende bygværk i byen.
- ^ a b c «PLAN FOR SAMLINGSFORVALTNING 2016-2021» (PDF).