Stavanger kirkegård

Stavanger kirkegård var kirkegården omkring Domkirken.

Geografi

Stavanger kirkegård grenset mot Kongsgård i vest, mot sør om lag halvveis mot Breiavatnet, den gikk derfra til Allmueskolen som lå øst for Domkirken, og opp til Bispegården (senere Hotell de Nord og «Klubben») som lå på dagens Domkirkeplassen nordøst for det rekonstruerte fundamentet på Mariakirken. I nord gikk den på 1700-tallet om lag til der Sparebank 1 nå har sine kontorer. Det var da ikke noen gate foran Domkirken.

I 1725 ble kirkegården utvidet mot dagens Sparebank 1-bygg, da en kjøpte hagen til Kristian Koht. Kirkegården gikk inn under dagens Sparebank 1-bygg. Mariakirken lå innenfor kirkegårdsmurene.

Utsnitt av kartskisse over Stavanger kirkegård fra 1728. Nummer 6, 7 og 8 er inngangene til kirkegården (ristene), 1 er Domkirken, 5 er Rådstuen (Mariakirken), 9 er Kongsgård og 17 Skolen.
Kartskissen er laget av Ulrik Fredrik Aagaard.

Kirkegården før Domkirken

En bygning under dagens kor i Domkirken brant ned en gang mellom 800 og 950. Den sto på stolper. Brannen etterlot seg et lag med trekull. Vi vet ikke hvilken funksjon konstruksjonen hadde. Det er ikke funn som støtter at dette var en kirke. På et tidspunkt ble det lagt 10-15cm jord over trekullet. En liten rektangulær kirkegård ble anlagt tidlig på 1000-tallet. Ut fra at de døde ikke ble kremert, ble lagt på ryggen, uten gravgods og med hodene i vest var det en kristen kirkegård. De døde ble stort sett lagt i øst-vest-retning, men med noe spredning. Ut fra antall graver var det en liten menighet. Dateringen er i hovedsak ut fra runesteinen som ble funnet i Mariakirken, men den støttes også av dateringene av flere skjeletter.

Vi kan ikke si med sikkerhet om det ble bygd en kirke på kirkegården. En liten trekirke kan tidligst være fra tidlig på 1000-tallet. Noen begravelser kan ha vært foretatt før kirken eventuelt ble reist, kirken kan i så fall ha blitt bygd over noen av gravene. Det beste argumentet for at kirken eksisterte er skjelettene som lå i nær øst-vest-retning med lite retningsavvik, og at disse kan ha blitt orientert etter trekirkens retning. På den andre siden kan gravene også ha blitt plassert ut fra inngjerdingen av kirkegården og ikke fra trekirken. De historiske kildene gir heller ikke noe entydig svar om det var en kirke før Domkirken. Et stykke ut på 1000-tallet, før graver ble lagt over hverandre, ble det lagt ut et tykt lag jord på området trolig for å jevne ut skråningene. Jorda inneholdt store mengder skjell og bein fra 900-tallet og framover. De kom trolig fra et gårdstun. Etter at Domkirken ble påbegynt, ble de døde begravd i Domkirkens retning. Dateringene tilsier også at kirkegården var i bruk fram til midten av 1100-tallet. Kirkegården lå like utenfor det opprinnelige romanske koret, men inne i dagens gotiske kor.

Skjelettene hadde større variasjon i armstillingene enn det som er vanlig i Skandinavia. Det kan være et uttrykk for mangfold, der folk med ulike skikker møttes. Det er ikke spor etter bruk av kirkegården som utendørs ting eller som markedsplass. Minst en person ble gravlagt like vest for kirkegården. På samme sted var det også mange omrotede løse knokler, av ukjent opphav. Det var ikke gravgaver. En kan ikke helt utelukke at dette også var en del av kirkegården, men da må mange graver ha blitt fjernet.

Kirkegården

Det var på 1700-tallet tre innganger til kirkegården – den store, den lille og den midterste risten. Det var en inngang ved skolen på vei ned mot Klubbgata fra Domkirkeplassen og en på nordsiden av Haakon VIIs gate ved Kongsgård. Det var porter med jernrister ved inngangene. Jernristene var satt opp for at ikke husdyr skulle komme inn. Området omkring den midtre risten ble utgravd av Stavanger Museum i 1957.

På kirkegården var det stier. I 1709-1710 ble to båtlaster med flate heller lagt på stiene for å gå på for de som skulle til kirken.

Det var en blanding av steingjerder og plankegjerder rundt kirkegården. Kirkegårdsmuren ble trukket tilbake for veiutvidelser tidlig på 1800-tallet og i 1839. Steingjerdet ble så revet på 1850-tallet. På Domkirkeplassen ble det i stedet satt opp et stakittgjerde, som ble trukket inn mot Domkirken for å gi plass til veibygging på utsiden.

I 1681 ble det satt opp et hus på kirkegården på grensen mot Kongsgård. Det er det kalkhuset for kirken som sto opp til Bispekapellet. Huset er ikke med på Ulrik Fredrik Aagards kartskisse fra 1728, og nok revet like før. I 1683 var det to beinhus, ett på hver side av kirken. I 1703 ble det satt opp et nytt beinhus på nordsiden av Domkirken. Det gamle var forråtnet og nedbrudt. Beinhus ble brukt til å samle opp bein som hadde fulgt med opp når en gravde nye graver over eldre.

I 1734 ble en rekke store steiner på kirkegården fjernet, deriblant "den store stein" foran hoveddøra til Domkirken. I 1766, 1780, 1781, 1786 ble det foretatt sprengningsarbeider for å få utvidet kirkegården. De bortsprengte steinene ble brukt i steingjerdet mot almueskolens hage og åker.

Kirkegården på østsiden mot Breiavatnet, ble på 1700-tallet kalt for Urtegården. Urtegård betegner den delen av en kirkegård som ligger nærmest koret. I 1702 var det stakittgjerde med to innganger og dører om Urtegården mot skolen. I 1747-1748 hadde stodderfogden ansvaret for å holde veien over Urtegården ren. I 1758-1759 ble det satt opp en mur på Urtegården – "Urtegårdsmuren". Urtegården hadde tidlig på 1800-tallet flere familiegravsteder for byens rikeste familier, noen av familiegravstedene hadde kraftige murer rundt. Det var også i perioder en urtegårdsmann, som hadde ansvaret for den.

Da Lagård gravlund ble åpnet i 1834, ble det slutt med gravlegginger på Stavanger kirkegård.

I 1838 ble det bygget vei (Haakon VIIs gate – tidligere Vestre Bredevannsgate) på framsiden av Domkirken. En rekke skjeletter ble fjernet i forbindelse med veibyggingen. Ved senkingen av veien i 1858 over dagens Domkirkeplass ble det funnet ”tusenvis” av skjeletter mellom Mariakirken og Bispegården.

Sosiale forhold

Begravelsesstedet viste den avdødes sosiale status. På 1700-tallet var de dyreste gravstedene i denne rekkefølgen: Under koret i Domkirken, i kirkeskipet, i Urtegården, på kirkegården og på Fattigkirkegården under Kleiva.

I 1805 ble det forbudt å gravlegge noen under kirkene, og omtrent på denne tiden tok en til å ta ut kister som sto under koret. Den store oppryddingen kom i 1866, da om lag 100 kister ble fjernet. Skjelettene ble gravlagt i en fellesgrav utenfor Domkirkens nordre sideutgang. I 2021 ble det igjen tatt ut nesten hundre skjeletter og skjelettrester fra skipet. I 1926 og 1958 ble noen av gravsteinene satt opp i Rektorhagen langs muren mot Bispekapellet.

Ved en arkeologisk utgraving på nedsiden av Domkirken ble det i 2002 funnet graver like utenfor det gamle steingjerdet. Det kan være graver etter folk som ikke fikk lov til å bli gravlagt i vigslet jord.

Vi vet også at det var en kirkegård ved Hospitalkirken, men vi vet ikke om det bare var hospitalslemmer som ble gravlagt her.

Svithunkirkegården og Mariakirkegården

Svithunkirkegården omtales i skriftlige kilder i 1297 og Mariakirkegården i 1302. En del av gravene ved Mariakirken var orientert i kirkens lengderetning. Lengderetningen på Mariakirken avviker litt fra Domkirken. Det har kan derfor ha vært to atskilte kirkegårder, til henholdsvis Mariakirken og Domkirken (Svithunkirken). Stavanger kirkegård kan ha omfattet både Svithunkirkegården og Mariakirkegården.

Det er uvisst om steingarden rundt kirkegården også markerte middelalderens kirkegård. Det er funnet en rekke graver innenfor den gamle kirkegårdsmuren som er fra middelalderen, og det har nok vært kirkegård omkring både Domkirken og Mariakirken så lenge de har vært til.

Det er funnet flere skjeletter og kranier i området mellom Domkirkeplassen og Arneageren. Det har vært diskutert om disse var fra middelalderen, eller om det er fra oppgravingen ved veibyggingen på Domkirkeplassen om lag 1860. Dersom Kirkegården gikk helt til Arneageren, har det stor betydning for hvordan vi skal forstå bebyggelsen og innfartsveiene til byen.

Det er funnet to gullringer på kirkegården fra middelalderen, med navnene til de hellige tre konger innskrevet. De har vært tolket som magiske ringer. Den ene ble funnet i 1834, mens funntidspunktet for den andre er mer usikkert.

Ved graving for den nye veien foran Domkirken om lag 1860, ble det gjort funn av en eldre brolagt gate under laget med graver der Sparebank 1-bygget er nå. Det ble videre funnet en rekke bruddstykker av vindusinnfatninger i kleberstein. Den ene var "anseelig".

En gang, kanskje på 1860-tallet har en mellom Domkirken og Bispekapellet (Munkekirken), gravd ned 26 trappetrinn av kleberstein, som kan ha hørt til i Domkirken. Disse ble funnet i 1917.

I 1992 ble det påvist en kalkkule nord for kirken – en nedgravd trekasse fylt med kalk. Den har trolig vært brukt i en byggeperiode for Domkirken eller Mariakirken.

Litteratur

• Bærheim Anders: Privatarkiv 1, Statsarkivet i Stavanger
• ”E. E.”: "Fundene ved Domkirken", Vestlandet 29. august 1913.
• Erichsen A E: Privatarkiv 110, Stavanger byarkiv.
• Johansen, Lars Olav. "Nye funn fra Byparken og området rundt Domkirken". Frá haug ok heiðni, Stavanger, nummer 2, 2005.
• Kvitrud, Arne: "Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger?", I Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2006.
• de Lange, (Eyvind) og Westbye (Johs.): "Utgravingen ved Bispekapellet". Stavanger Aftenblad, 19.3.1918.
• Lexow Jan Hendrich: "En magisk ring", Stavanger Museums årbok, 1954
• Lindøe Rigmor: "Gammel bymur gjenfunnet i Byparken – Vi har hele tiden visst at det lå en svært gammel mur her. At vi også fant rester av gamle skjeletter utenfor muren og det området vi vet huset en kirkegård her i middelalderen, er mer overraskende, sier prosjektleder Paula Utigard Sandvik", Stavanger Aftenblad, 11. juni 2002.
• Lous, Carl Severin Schelven: "En Stavangersk Cicerone", Stavanger, 1868.
• Reed Stan: "Utgravninger i Stavanger sentrum", 2005, NIKU hjemmesider, 2005.
• Rogalands avis: "Gamle gravsteiner fra Domkirken opp ved Bispekapellet", 10. januar 1958.
• Sandvik Paula Utigard: "Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger", Frá haug ok heiðni, nummer 3, Stavanger, 2006.
• Stavnem T.: "Optegnelser vedkommende Stavangers fortid", Stavanger, 1906
• Storhaug Eldri Espedal: "Nye opplysninger om Mariakirken. Sto det en trekirke på 1100-tallet der vi i dag ser ruinene av Mariakirken, like ved Stavanger Domkirke?" Stavanger Aftenblad, 30. januar 2004
• Stavanger Aftenblad: "Fund af menneskeben", 22. september 1905.
• Stavanger Aftenblad: "Skeletfundene i Parken. Stammer sandsynligvis fra Domkirkens Kjælder." 7. april 1921.
• Stavanger Aftenblad: Gravstenene ved Badedammen, 24. juni 1926.
• Stavanger Aftenblad: "Rester fra den gamle kirkegård", 7. oktober 1927.
• Stavanger Aftenblad: "Rester av hodeskaller funnet under graving i Søragata. Ble de gravlagt under svartedøden i Martinskirkens kirkegård?" 12. juni 1947.
• Stavanger Aftenblad: "Midtre risten på kirkegården ved Domkirken frem i lyset igjen. Keramikk, glass og bein funnet", 20. september 1957.
• Stavangeren: "Kirkegaardsfred", 7. november 1861.
• Stavangeren: "Oppsiktsvekkende funn under graving ved Domkirketrappen. Den opprinnelige sokkel under tårnfoten kommet tilsyne. –”Stavangeren” får interessante opplysninger i en samtale med Anders Bærheim." 11. juni 1942.
• Vestlandet: "Fundene ved Domkirken", 3. september 1913.
• 1. mai: "Skelettfundene ved Domkirken. Skriver sig fra en del grave under kirkens gulv". 7. april 1921.