Frederik Macody Lund

(Omdirigert fra «Fredrik Macody Lund»)

Julius Frederik Macody Lund (født 18. november 1863 i Stavanger, død 16. desember 1943 i Farsund) var en norsk autodidakt historiker og kontroversiell kulturpersonlighet.

Frederik Macody Lund
Født18. nov. 1863[1]Rediger på Wikidata
Stavanger
Død16. des. 1943[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Farsund
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
EktefelleAugusta Andrea Lund (1898–)[2]
PartiDen Nationale Legion
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund

Macody Lunds grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Liv og virke rediger

Frederik Macody Lund (døpt Julius Frithiof[3]) var sønn av skipsreder Jens Gabriel Fredrik Lund (1803–77) og Juliane Fredrikke Hansen (1822–97). Han tilhørte en yngre gren av kjøpmanns- og skipsrederslekten av Lund[4] fra Farsund. Han vokste opp i Stavanger. Etter farens død flyttet moren med de yngste barna til Kristiania. Etter middelskoleeksamen 1880 skulle han ta examen artium 1882, men måtte avbryte skolegangen før eksamen på grunn av sykdom. Frederik Macody Lund var elev ved Kongsgård skole.[5]

Han ble tidlig interessert i historie, og allerede i gymnastiden skrev han under navnet Julius Lund sin første bok, Kronologiske Tabeller til Verdenshistorien.

Da han ble frisk, gikk han en tid ut i arbeidslivet og tok telegrafisteksamen. Høsten 1882 ble han elev ved Christiania Theater. Men kort tid før skuespillerdebuten deltok han i en pipekonsert rettet mot teatersjefen, Hans Schrøder, som hadde nektet å sette opp Henrik Ibsens Gengangere. Han dro da utenlands, og var dels i København, dels på studiereiser i Europa, avbrutt av et halvt års lærervikariat i Kristiania og et år i Bergen.

Fra sommeren 1889 bodde han igjen fast i Norge og livnærte seg blant annet som huslærer til han 1892 fikk ansettelse som stortingsstenograf, en stilling han hadde til 1897. I fritiden prøvde han seg som tegner og maler og leverte illustrasjoner til flere bøker.

1896 ble det satt i gang aksjetegning for et nytt jernbaneselskap, Voss–Stalheim-banen, og Macody Lund fikk stillingen som sekretær og kasserer for aksjetegningen. Prosjektet ble aldri realisert, men han hadde stor nytte av erfaringene fra forretningslivet, og samme år kjøpte han konsesjonen for utbygging av telefon i Farsund og på Lista. Farsund og Oplands Telefonanlæg kom i drift før jul 1897.[trenger referanse]

Macody Lund utgav flere historiske verker, og han var særlig opptatt av middelalderens økonomiske historie. Han huskes imidlertid best for sitt engasjement i restaureringen av Nidarosdomen i Trondheim. Da Christian Christie la fram planer for restaurering av vestskipet og vestfronten i 1903, lanserte Macody Lund et motforslag der han introduserte skjermfronten og rosevinduet. Disse elementene ble tatt med i Olaf Nordhagens plan for kirken i 1907.

I 1915 lanserte Macody Lund idéen om at Nidarosdomen var konstruert etter det gylne snitt, og fikk Stortingets støtte til å utvikle sitt forslag til gjenreisning av vestskipet og vestfronten i konkurranse med Nordhagens planer. Denne «systemstriden» førte til store forsinkelser i restaureringsarbeidene, da knapt noen nye planer kunne godkjennes før saken var avgjort. Macody Lund presenterte sitt system i verket Ad Quadratum i 1919, men først i 1922 ble striden avgjort ved at en internasjonal ekspertkommisjon forkastet Macody Lunds system. Innstillingen var ikke begrunnet, noe som ga Macody Lund anledning til å agitere videre for sitt syn, presentert i hans verk Ad Quadratum II: Dom med præmisser over den internasjonale domskommissions dom uten præmisser (1928). Macody Lunds agitasjon førte imidlertid ikke fram, og Stortinget vedtok i 1923 å fullføre restaureringen av Nidarosdomen etter Nordhagens planer.

Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1929.

Fra 1924 og til sin død bodde Macody Lund i familiepaléet Husan i Farsund. Eiendommen var gått ut av familien kort tid før dette, men Macody Lund sørget for å kjøpe den tilbake, og han fikk samme år Husan fredet etter den nye loven om bygningsfredning. På Husan førte han i denne perioden et utstrakt selskapelig liv.[trenger referanse]

Macody Lund var politisk sterkt konservativ, erklært nasjonalist, anti-demokrat og i en periode en ivrig tilhenger av Mussolinis fascistiske diktatur i Italia.[trenger referanse]

Bibliografi (utvalg) rediger

  • Kronologiske tabeller til verdenshistorien. Med en udsigt over Nordenshistorien, flere regent-tabeller, stamtavler og geografiske notiser til den græske, romerske og norske historie. Kristiania 1882.
  • «Fisk, Penge, Kultur og Politik. Før og efter 1814. Bidrag til vor Historie.» Kringsjaa 1903.
  • Til Hs. Excellence Udenrigsministeren i Den Kongelige Norske Regjering. Kristiania 1905.
  • Norges økonomiske system og verdiforhold i middelalderen. Kristiania 1909.
  • «Norges historiske Eiendomsret til Spitsbergen.» Morgenbladet, 24. juni 1910.
  • Akershus slot og Mindesmærkeforeningens direktion (m. Holger Sinding-Larsen). Kristiania 1912.
  • Throndhjems domkirke. To brev til den kongelige regjering og det kongelige Kirke- og undervisningsdepartement i anledning af mit opdrag vedrørende Throndhjems domkirkes restaurering. Kristiania 1916.
  • Macody Lund. Kristiania 1917.
  • Ad Quadratum. Det geometriske System for Antikens og Middelalderens sakrale Bygningskunst opdaget paa Kathedralen i Nidaros. 2 bd. Kristiania 1919.
  • Ad Quadratum II. Dom med Præmisser over den internationale Domskommissions Dom uden Præmisser. 2 bd. Farsund 1928.
  • «En Nidindskrift paa Kathedralen i Nidaros — af historisk Interesse.» Historisk tidsskrift 30, 1934–36.

Referanser rediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Julius Fredrik i kirkeboken: Frithiof Macody Lund, Norsk biografisk leksikon ID Fr_Macody_Lund, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Fr_Macody_Lund[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ SAST, Domkirken sokneprestkontor, 30/30BA/L0017: Ministerialbok nr. A 16, 1855-1867, s. 218
  4. ^ https://nbl.snl.no/Fr_Macody_Lund. Besøkt 13.07.2017. 
  5. ^ Stavanger Aftenblad: "Snart ryddedes Mure …. ", 17. februar 1949 s.5.

Litteratur rediger

  • Johannes Seland: Macody Lund. Et hjerte i en kruttønne. Oslo 1971.
  • Gabriel Lund: Farsund-Lundene. Oslo 1950.
  • Augusta Lund: Mitt samliv med Macody Lund. Oslo 1945.
  • Kirsten Macody Lund: Jubileumsfestskrift i anledning av hundreårsdagen for Fr.Macody Lunds fødsel. Farsund 1963.
  • Kristian Kroman: Fr. Macody Lund og Genrejsningen af Trondhjems Domkirke. Kristiania 1920.

Eksterne lenker rediger