Spangehjelm
Spangehjelm (av tysk spangenhelm) var en type hjelm som ble brukt i Europa i senantikken og tidlig middelalder. Den består av en serie plater («spang») naglet til en kam over issen og et bånd rundt panne og nakke. Vikingtidshjelmer har mye til felles med denne type hjelm. Spangehjelmer krevde mindre avanserte smiprosesser enn helsmidde hjelmboller og kunne gi en viss beskyttelse i kamp. Det er ulike avgrensninger av typen, men i dag brukes betegnelsen i hovedsak om de koniske hjelmene av Gammertingen- eller Baldenheim-typen.
Historie
rediger
.jpg)
Spangehjelmer av Gammertingen- eller Baldenheim-typen kom til Vest-Europa fra områder sør i dagens Russland og Ukraina. Hjelmen stammet opprinnelig fra en type som ble brukt av iranske stammer slik som skytere og sarmatianere. Disse fikk en større utbredelse i de romerske styrkene på slutten av romertiden, muligens som et resultat av at industrien som laget de klassiske legionærhjelmene ikke lenger var i stand til å etterforsyne hæren. Ved begynnelsen av 500-tallet var slike sammennaglede platehjelmer den vanligste typen hjelmer i Europa og i Midtøsten. Spangehjelmer var i bruk frem til 800-tallet, da påvirkning østfra innførte en høy og spiss hjelm med nesebeskytter.
Beslektede typer er bandhjelmer og band-spangehjelmer, kjennetegnet ved et eller flere brede bånd, og kamhjelmer (tysk Nordischer Kammhelm), med kjerne fra Vendel og Valsgärde. Gjermundbu-hjelmen likner vendelhjelmene, men uten pynten.[1] Rustningshistorikeren Claude Blair er kanskje den som har gått lengst i en utvidende tolkning av typen, og inkluderte hjelmer avbildet på Bayeux-teppet og sammensatte bredbremmede hjelmer fra helt fram til 1300-tallet.[2]
Museumsmannen Sigurd Grieg diskuterte spangehjelmene i relasjon til et funn fra Løten, nå datert til merovingertid. Det bestod av fragmenter av blikk og smale bånd i kobberlegering, og Grieg sammenstilte det med hjelm fra Vendelgrav XIV. Fra Norge framhevet han også fragmenter fra Nes, Hedrum og Øvre Stabu, Østre Toten. Grieg regnet en sølvhjelm fra Torsbjerg Mose (nå Thorsberger Moor) som den eldste av spangehjelmene, med liknende hjelmer fra Benty Grange og Cheltenham, England. Til denne gruppen av spangehjelmer regnet han hjelm fra Ultuna i Uppland, som tidligere var blitt sammenstilt med Løten-funnet. Denne gruppen skilte han fra den tidligere omtalte seinere gruppen av koniske spangehjelmer, satt sammen av fire til seks plater som holdes sammen av spanger. De kom østfra på 5- og 600-tallet med funn som Verzerone, Gültengen, Baldenheim, Gammertingen og Gjullanova i germansk område. De særpregede vendelhjelmene beskrev Grieg som en kombinasjon av to hjelmformer, den gamle germanske spangehjelmen og den koniske hjelmen.[3][4][5]
Referanser
rediger- ^ Christensen, Arne Emil (1991). «Norske middelalderhjelmer». Årbok. Norsk våpenhistorisk selskap: 51.
- ^ Blair, Claude 1959, European Armour ca. 1066 to ca. 1700, s. 25.
- ^ Grieg, Sigurd (1924). Norske hjelmer fra folkevandringstiden. Bergen. s. 7-9.
- ^ Gjessing, Gutorm (1934). Studier i norsk merovingertid. Oslo: I kommisjon hos Jacob Dybwad. s. 114.
- ^ Grieg, Sigurd. Gjermundbufunnet. Utg. Universitetets oldsaksamling. Oslo. 1947. (no) Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
rediger- (en) Spangenhelm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Spangenhelm – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- C10694-703, hjelm, Vestre Englaug, Løten. unimus.
- C17778 Nesebeslag, hjelm, Øvre Stabu, Østre Toten, hos unimus og digitalt museum.
- C62267 Nesebeslag, hjelm, Østre Nes, Gran, C unimus.
