Vendel
Vendel er en landsby i det svenske landskapet Uppland og et kirkesogn innenfor Svenska kyrkan i Uppsala stift. Landsbyen har utsyn utover et langt vann, Vendelsjön, som har tilstrømning til elven Fyris. Vendel har historie tilbake til historisk og forhistorisk tid. Vendel var kronsgods for de svenske kongene i oldtiden, og navnet er knyttet til den arkeologiske tidsepoken vendeltiden i Sverige, noe som er tilsvarende til merovingertiden i Norge.
Landsbyen og kirken rediger
Vendels sogn (svensk församling) ligger ved Vendelån og Vendelsjön i Tierp kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. Vendels kyrka ligger rundt 40 km nord for Uppsala. Kirken ble oppført i 1310, bygd i murstein og har et senromansk preg. Den er kjent for sine veggmalerier av Johannes Iwan fra årene 1451–1452 og med scener som forestiller Sankt Georg og dragen, og den hellige Katarina av Vadstena. Maleriene ble kalket over på 1700-tallet, men har siden blitt restaurert tilbake til sin gamle form.
Arkeologiske funn rediger
De er blitt gjort omtrent 1200 arkeologiske funn. Av disse er 50 fjernet. Fra bronsealderen tilhører spredte gravrøyser og hva som på svensk kalles for Skärvstenshög, en haug av stein som ble sprengt av ild. Fra jernalderen finnes en større mengde spredte hauger og 47 gravfelt. Mesteparten av disse tilhører yngre jernalder. Omkring 240 graver ligger spredt innenfor spredte gravfelt på det gamle kirkegodset. Gravene her tilhører tiden mellom folkevandringstiden og vikingtiden. Gravene er dermed med den bebyggelse som har eksistert i nabolaget. Det er funnet to runesteiner.
Det mest kjente fortidsminnemerket er Ottarhaugen og skipsgravfeltet ved Vendels kyrka. Ottarhaugen er en stor gravhaug, omgitt av mindre graver og steinsettinger. Haugen ligger inntil vegen til Husby.
Det har vært gjort arkeologiske undersøkelser ved flere steder. Disse har vært rettet mot den bebyggelsen som vært ved kirken. Det har vært bosetning både i historisk tid, til jernalderen og lengre tilbake til forhistorisk tid.
Restene av jernalderbebyggelsen er innenfor kirkegården, men utenfor middelalderens bogårdsmur. Den består av blant annet en 32 meter lang hall. Den er plassert i nordsørlig retning på en opphøyd terrasse. Langs hallen var det et antall andre bygninger av ulik størrelse og funksjon. Bebyggelse har vært en del av det gamle kirkegodset, noe som også gjelder flere andre bygningsområder. Inntil gravfeltene har det også vært en del bygningsenheter av lavere status, antagelig for høvdingens menn. Bebyggelsen begynte på 400-tallet og har fortsatt inn i middelalderen. I slutten av perioden har den åpenbart blitt erstattet av en hovedgård som siden ble flyttet til Örbyhus slott i sammenheng med at kirken ble bygd på begynnelsen av 1300-tallet. Det er dessuten funnet rester av et tinghus fra 1600-tallet.
Vendeltiden og skipsgravene rediger
De jernalderfunn som er gjort i Vendel har gitt navn til vendeltiden i Sverige for den arkeologiske epoken 550–800 e.Kr., noe som tilsvarer den norske betegnelsen merovingertiden for samme tidsepoke.
Til vendeltiden har man datert skipsgravene som ligger rett sørøst for Vendels kirke. Skipsgravene ble oppdaget i 1881 i forbindelsen med utgravningene av kirkegården. Arkeologen Hjalmar Stolpe ledet utgravningene i løpet av 1880-tallet. Det ble funnet elleve graver. Det ble oppdaget at flere av gravene har blitt plyndret i årenes løp. I 1893 ble det utgravd ytterligere tre graver, blant dem også den rike graven som har fått betegnelsen XII, romersk tall for 12.
Rett ved skipsgravfeltet fløt Allerbäcken. Bekken hadde forbindelse med elven Fyris via Vendelsjön og Vendelån. Gjennom denne vannvegen kunne man komme til Gamla Uppsala og Mälaren.
Skipsgravene i Vendel er den viktigste i midtre Sverige grunnet funnenes høye kunstneriske nivå. Gravleggingen har funnet sted i klinkbygde skip av syv til ni meters lengde. I disse ble den døde lagt på en båre omgitt av sine våpen.
Grav XII består av en gravlegging av to tveeggede sverd samt et enegget. Videre finnes det sverd samt to skjold, hjelm, spyd og piler. Blant de øvrige gravgavene finnes et glassbeger samt spillbrikker. Det var også to bissel og verktøy. Utenfor skipene var det blitt ofret hester og hunder. Metallgjenstandene har en praktfull ornamentikk. De forestiller dyr og andre figurer utført i pressblekkteknikk og i karvsnitt.
Likheten med det 27 meter lange skipsgraven ved Sutton Hoo i England har blitt framført som en direkte forbindelse mellom Vendel i Sverige og den tilsvarende høvdinggraven i England. Forbindelsen har blitt benyttet for å forstå begge gravene.
Ved Hovgårdsberg rett nord for kirken er det avdekket et branngravfelt.
Under et veiarbeid på øya Saaremaa i Estland i 2008 og leting som fulgte i 2010 ble det oppdaget skipsgraver med rester etter to skip fra vendeltid.[1][2] De arkeologiske utgravingene avdekket også levningene etter til sammen 40 rikt utstyrte krigere. Disse har trolig kommet fra Mälardalen eller Gotland for å kreve tributt av den estiske lokalbefolkninga. En av båtene kan være et seilskip. Det er i tilfelle det eldste seilskipet som er funnet i Østersjøområdet.
rediger
Navnet Vendel ble i 1291 skrevet som Vendil. Ordet er beslektet med det svenske verbet vinda (tvinne, vinde, sno). Det antas å være et eldre navn på Vendelsjön og derav pekte på sjøens kronglete form. Ved bygdenavn har det i henhold til denne teorien blitt overført på sognet. En annen teori på navnet mener at vinda peker på en bekk som ligger nord om kirken, men med samme betydning.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Arne, T. J. (1932): Vendel före vendeltiden, Fornvännen.
- Arrhenius, B. (1998): Bebyggelsestrukturen i det förhistoriska Vendel och järnålderns mångmannagårdar, Centrala platser, centrala frågor.
- Lamm, J.P. & Nordström, H.-Å. (utg.) (1983): Vendel Period Studies.
- Rahmqvist, Sigurs (1996): «Sätesgård och gods» i: Upplands forminnesförenings tidskrift 53.
- Stolpe, H. & Arne, T.J. (1912): Graffältet vid Vendel.
Eksterne lenker rediger
- Kongelege alliansar, artikkel hos Norgeshistorie.no om skipsgravene i Vendel og likheten med skipsgraven i Sutton Hoo