Soúdabukten
Soúdabukten (gresk: Κόλπος Σούδας, Kólpos Soúdas) er en bukt og naturlig havn på nordvestkysten av Kreta i Hellas. Bukten er 15 km lang og bare 2–4 km bred mellom Akrotírihalvøya og neset Drápano, og går fra vest til øst. Det ligger åser på begge sider av bukten med et relativt lavt og smalt skar i vest nær Khaniá.
| Soúdabukten | |||
|---|---|---|---|
| Κόλπος Σούδας, Kólpos Soúdas | |||
 Munningen til Soúdabukten med Izzeddinfestningen i forgrunnen | |||
 Soúdabukten 35°29′00″N 24°08′17″Ø | |||
Nær munningen av Soúdabukten, mellom Akrotiri og byen Kalýves, ligger flere småøyer med venetianske festningsverk. Den største øya er Soúdaøya, som har gitt navn til bukten. Venetianerne holdt disse strategiske øyene i over tredve år etter at Kreta var blitt underlagt Det osmanske riket. Det har vært havner i bukten siden antikken. Osmanerne bygget festninger ved Aptéra og Kalámi. Langt senere grunnla de byen Soúda innerst i bukten, som havn for den nærliggende byen Khaniá. Soúda er i dag en viktig havn for frakt og ferger til Pireus på det greske fastlandet. Landsbyer som Megala Chorafia og Kalives har fin utsikt over bukten, og husbygging, spesielt for utlendinger og turistbedrifter, sprer seg langs bukten.
Soúdabukten er nå et populært turistmål, selv om det ikke er noen formelle offentlige strender i området, på grunn av tilstedeværelsen av Kretas marinebase, en stor og strategisk base av den greske marinen og NATO, særlig den amerikanske marinen, i det østlige Middelhavet, og som er blant annet særlig er passende for undervannsbåter.[1][2]
Historie rediger
Minoisk bronsealder rediger
Allerede i oldtiden under bronsealderens minoisk kultur var den naturlige havnen i Soúdabukten kom den i bruk for dette formålet, og ble benyttet av byen Aptera, som ligger 1 km i innlandet fra bukten. Byen er omtalt på tavler med linear B-skrift som A-pa-ta-wa fra rundt 1300-tallet f.Kr. Den minoiske bosetningen var derimot samlet 1,5 km unna Aptera ved dagens Stylos.[3] Den dominerende bystaten som lå nærmest var Kydonia (på området til dagens Khaniá), som blomstret i den minoiske tiden på Kreta. I løpet av en del av det første årtusen f.Kr. hadde Kydonia innflytelse over Aptera.[4]
Middelalderen rediger
Aptera var fortsatt en viktig under den greske antikken, noe som fortsatte inn i den tidlige bysantinske perioden. Havneanlegget i bukten ble ødelagt av de muslimske sarasenere på 820-tallet e.Kr. som etterhvert erobret hele Kreta i samme epoke. De opprettet et muslimsk emirat fram til frigjøringen av det bysantinske riket i 961.[5]
Republikken Venezia ble en maktfaktor i Egeerhavet og landene rundt i middelalderen, og erobret området i 1207. Etter at Konstantinopel og det bysantinske riket bukket under i 1453 for muslimske styrker. Opprettelsen av det osmanske rike og Konstantinopel endret til Istanbul førte til en ny maktfaktor. I 1571 landet en osmansk militærstyrke ved Souda og forårsaket store ødeleggelser i Khaniá-området. Venetianerne befestet Soúdaøya mellom 1570 og 1573, for å beskytte området mot osmanske angripere og pirater. Soudabukten forble imidlertid jevnlig et preget av pirater og ødeleggelse område mellom 1400- og 1600-tallet. Venetianerne klarte å holde på de strategiske øyene i Soudabukten fram til 1715, over tretti år etter Kretas fall til osmanerne. Det er antatt at selve navnet Soúda er avledet fra latinske sudes i betydningen «smalt pass».[6]
Tidlig moderne tid rediger
I 1822 gjorde en egyptisk hær på omtrent 10 000 under Hassan Pasha landgang ved Souda for å slå ned den greske selvstendighetskrigen i 1821. Etter at Hellas hadde oppnådd uavhengighet i 1830 var Kreta forsatt undertrykt av osmanerne, og fra 1866 gikk kreterne i opprør, opprøret på Kreta. Opprørerne fikk kontroll over det meste av innlandet, men osmanerne holdt fire befestede byer. Osmanerne bygde eller utbedret festningsverker ved Aptera (Apterafestningen) og Kalami (Izzeddinfestningen), foruten brakker, et militærsykehus og en flåtebase.[7] De bygde også byen Souda på toppen av bukten, som den nye havnen i den nærliggende byen Khaniá. Festningen ved Kalami er fortsatt i bruk som fengsler. Marinebasen ble offisielt innviet i 1872, i nærvær av sultan Abdülâziz.[8][9]
Kretiske stat (1898–1913) rediger
I perioden med den delvis uavhengige kretiske staten vakte området til Soúdabukten internasjonal interesse, da det tilbød havnefasiliteter til utenlandske marinefartøyer som håndhevet den kretiske selvstyret. Den første høykommissæren, prins George av Hellas, gikk i land i Soudabukten den 9. desember 1898.[10] St. Nicholas-kirken ble bygget i denne perioden.
Union med Hellas til andre verdenskrig (1913–1940) rediger
I 1913 fant hendelser som markerte foreningen av Kreta med Hellas sted på Soudaøya. 1. februar ble det metalliske osmanske flagget, det siste symbolet på osmansk styre, fjernet og erstattet av det greske flagget 1. mai. Også det ødelagte kapellet ble gjenoppbygd og viet til sankt Georg.
I 1916 seilte det britiske atlanterhavsskipet SS «Minnewaska», rekvirert av den britiske hæren for å frakte tropper, på en sjømine og ble strandet ved Soúdabukten. Skipet var umulig å reparere, og ble i 2018 solgt til italienske skipsopphuggere som skrot og ble brutt opp på stedet.[11] Etter 1923 ble området brukt som en gresk militærbase, og huset artillerienhetene til 5. infanteridivisjon.[12][13]
1940–1945 rediger
Under andre verdenskrig trakk britiske tropper sammen med tropper fra det britiske samveldet seg fra det greske fastlandet i april 1941. Rundt 25 000 menn, hovedsakelig fra New Zealand og Australia, gikk i land ved Soúdabukten.
I mai 1941, under Nazi-Tysklands angrep kalt «Operasjon Merkur», trakk allierte tropper seg tilbake fra Souda-området til Sfakiá sør på øya. Tyskerne okkuperte området fram til 1945. Soúdabuktens allierte krigskirkegård, den viktigste allierte krigskirkegården på øya, utformet av arkitekten Louis de Soissons, ligger i byen Souda.[14]
Militære installasjoner rediger
Soúdabukten er stedet for tre store militære installasjoner: Den greske marinens Kretas marinebase (gresk: Ναύσταθμος Κρήτης, Nafstathmos Kritis),[15] som også huser NATO Maritime Interidiction Operational Training Centre («NATOs Maritime operativt opplæringssenter»); det greske flyvåpenets Souda-flybase på Akrotirihalvøya, base for 115. kampflyflanke; og NATOs installasjon for utskytning missiler (NAMFI).[16]
Referanser rediger
- ^ «NSA Souda Bay», Cnic.navy.mil
- ^ Sitilides, John (5. juni 2017): «Cementing a long-term deal with Greece: Souda Bay gives the U.S. a singulary valuable port in the Eastern Mediterranean», Washington Times
- ^ Kanta, Athanasia (1984): «The Minoan Settlement of the Northern Part of the District of Apokoronas and Minoan Apatawa» (PDF), via Academia.edu
- ^ Hogan, C. Michael (2008): «Cydonia», The Modern Antiquarian
- ^ McMahon, Lucas (2015): «The Emirate of Crete: Smoke on the water», Medieval Warfare 5(5), s. 38-43
- ^ «Souda Fortress», Kastrologos
- ^ «Itzedin Fortress», Kastrologos
- ^ Dal, Dİlara (2015): The Modernization of The Ottoman Navy During The Reign of Sultan Abdülazİz (1861-1876) (PDF), University of Birmingham
- ^ White, Joshua Michael (2012): Catch and Release: Piracy, Slavery, and Law in the Early Modern Ottoman Mediterranean (PDF), University of Michigan
- ^ 1864-1909: The cretan period of Venizelos, National Research Foundation «Eleftherios K. Venizelos»
- ^ «Minnewaska Atlantic Transport Line», Titanic Inquiry Project
- ^ «Souda Navel Base», Hellenic Navy
- ^ Ενημερωτικός οδηγός μετατιθέμενων στελεχών στην Ν. Κρήτη [«Informasjonsveiledning for personell overført til Kreta»] (PDF) (på gresk). 5th Cretan Division. April 2010
- ^ «Souda Bay Allied War Cemetery», Commonwealth War Graves Commission
- ^ «Hellenic Navy», Hellenicnavy.gr
- ^ «NATO Missile Firing Installation (NAMFI)», Namfi.gr
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- (en) Souda Bay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Souda Bay and Souda port», Meet Crete, turistinformasjon
