Abdülâziz

sultan av Det osmanske riket

Abdülâziz (osmantyrkisk: عبد العزيز; født 9. februar 1830 i Eyüppalasset i Istanbul, drept 4. juni 1876 i Çırağanpalasset i samme by) var sultan av Det osmanske riket fra 1861 til 1876.

Abdülâziz
Født8. feb. 1830[1]Rediger på Wikidata
Beylerbeyipalasset
Død4. juni 1876[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (46 år)
Feriye Palace
BeskjeftigelseHersker, komponist Rediger på Wikidata
Embete
  • Sultan i det Ottomanske Rike (1861–1876) Rediger på Wikidata
EktefelleHayranıdil Kadın
Neşerek Kadın
Dürrinev Kadın
Edadil Kadın
Gevheri Kadın
FarMahmud II
MorPertevniyal Sultan
SøskenAdile Sultan
Abdülmecid
Barn
8 oppføringer
Abdülmecid II
Esma Sultan
Fatma Saliha Sultan
Nazime Sultan
Emine Sultan
Şehzade Yusuf Izzeddin
Şehzade Mehmed Şevket
Sehzade Mehmed Seyfeddin
NasjonalitetDet osmanske rike
GravlagtMausoleum of Mahmud II
Utmerkelser
6 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Andreasordenen
Hosebåndsordenen (1867)
Den wendiske krones husorden (1871)
Storkors av Tårn- og sverdordenen
Annunziataordenen
Signatur
Abdülâzizʼ signatur
Våpenskjold
Abdülâzizʼ våpenskjold

Liv og virke

rediger
 
Det osmanske rike i 1862
 
Sultanens ankomst i Paris

Han etterfulgte sin bror Abdülmecit som sultan i 1861 og viste snart alvorlige intensjoner om å slå inn på en liberal reformpolitikk. Han stadfestet sin brors liberale konstitusjon (hatt-i sjerif), nedsatte sivillisten fra 70 til 12 millioner piaster og erklærte seg å ville innskrenke haremets makt. Disse og andre reformer støttet på hard motstand hos hans folk og flere av hans sentrale medarbeidere, og fikk dermed ikke noen virkelig betydning.[trenger referanse]

Abdülaziz hadde to innflytelsesrike liberale rådgivere i Ali Pasja og Fuat Pasja.

Stor forundring vakte Abdülaziz ved sin, i strid mot landets sedvane i 1867 - foretatte reise til verdensutstillingen i Paris samt til England, Tyskland og Østerrike.[trenger referanse] Denne reisen styrket nok hans reformiver, men til syvende og sist oppfylte han likevel ikke forventningene til de reformvillige ministrene sine eller til Vesten.[trenger referanse] Dermed fikk den store administrative reform Abdülaziz etter hjemkomsten i 1868 foretok ved å forandre statsrådet til en slags rådgivende forsamling av 34 muslimer og 16 kristne ingen viktigere følger.[trenger referanse]

Indre og ytre forviklinger av alvorlig art opptok meget av hans tid. Opprøret på Kreta (1867-1869), som ble støttet av Hellas, endte imidlertid til et for osmanene fordelaktig resultat.

Sultan Abdülaziz var en av de konger og herskere som mottok brev av Bahai-lærens grunnlegger Bahá'u'lláh, som på 1860-tallet var blitt deportert til Tyrkia ved en overenskomst mellom Persia og Det osmanske rike. I brevet oppfordres sultanen til å vise sin takknemlighet til Gud ved å behandle sine undersåtter med kjærlighet. Bahá'u'lláh advarte dessuten Abdülaziz mot å omgi seg med ministrer som var ute etter å skade både sultanen og befolkningen.

Etter at såvel Ali Pasja som Fuat Pasja døde i 1871, kom Abdülaziz under stadig mer russisk innflytelse.[trenger referanse] Den nye storvesiren, Mahmut Nedim Pasja, rettet seg etter sultanens lynne, og slik ble hans gamle reformplaner lagt på hylla. I stedet beskjeftiget sultanen seg så med å endre tronfølgen til fordel for sønnen sin i strid mot den muslimske tronfølgeordningen (han hadde fortsatt mange brødre som var i live).[trenger referanse]

Egypts selvstendighetsbestrebelser ble kronet med hell i 1873, da kediven utnyttet sultanens pengeforlegenhet og vant en på det nærmeste suveren herskermakt. En voksende forvirring i rikets sosiale og finansielle forhold, statsbankerotten i 1875 og de samme år ved russiske agitasjoner fremkalte folkereisninger i Bosnia, Hercegovina og Bulgaria gav omsider blant folket opphav til en misnøye, som førte til «softaopprøret» i Konstantinopel den 11. mai 1876, da Abdülaziz måtte la Mahmut falle.[trenger referanse]

Natten 29.-30. mai ble Abdülaziz tvunget av de nye makthaverne, med Mithat Pasja i spissen, å abdisere. Han ble på den sammes befaling så myrdet den 4. juni.[trenger referanse]

Referanser

rediger
  1. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Abdulaziz (‘Abd al-‘Aziz), Proleksis enciklopedija-ID 47291[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Abdülaziz, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0000164[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Abd ül-Asis, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id abd-ul-asis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Q100921081, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • Enver Ziya Karal: «ʿAbd al-ʿAzīz.» I: The Encyclopaedia of Islam. New Edition. Bind 1, Brill, Leiden, s. 56 f..
  • Klaus Kreiser, Christoph K. Neumann: Kleine Geschichte der Türkei. Stuttgart 2003, ISBN 3-15-010540-4; s. 330–338.
  • Cevdet Küçük: «Abdülaziz.» I: Türkiye Diyanet Vakfı İslâm Ansiklopedisi. Bind 1, TDV Yayını, Istanbul 1988, s. 179–185.

Eksterne lenker

rediger


Forgjenger
Abdülmecid
 
Osmansk sultan
18611876
Etterfølger
Murad V