Snæbel

art av strålefinnefisker

Snæbel er det danske navnet på type en type sik (navnet er også kjent fra norsk[2]). Den er en slank, sølvblank laksefisk med en karakteristisk forlenget snute som finnes i Vadehavsområdet.

Snæbel
Nomenklatur
Coregonus maraena
Bloch, 1779
Hører til
Coregonus,
laksefamilien,
egentlige beinfisker
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: brakkvann, innsjøer
Utbredelse: Nord-Europa

Her lever den og vokser opp, men om høsten søker den opp i de større vannløpene for å gyte. Etter at eggene er klekket i februar–mars, lever de små snæbler et par måneder i de mere stille områder av vannløpene, før de søker ut i Vadehavet.[3] Snæblen lever overveiende av dyreplankton, som svever fritt i vannet, men de større fisk lever også av bunndyr.

Systematikken er som for andre sikformer innviklet. Norske og russiske forskere mener alle siker i Europa tilhører en variabel art, Coregonus lavaretus.[4] Svenske og sveitsiske forskere deler derimot sikene opp i et stort antall arter. FishBase og Verdens naturvernunion følger systematikken utarbeidet av sveitseren Kottelat.[5]

Nebbsik er en fellesbetegnelse på bestander av sik som lever i brakkvann. Navnet viser til de utvikler en spiss snute som er mye lengre enn underkjeven. Tradisjonelt er nebbsikene i Nordsjøen, inkludert snæbel, regnet til arten Coregonus oxyrinchus og nebbsikene i Østersjøen til C. lavaretus.[6]

Nyere forskning viser at C. oxyrinchus i snever betydning var utbredt i Sør-England og nedre deler av Rhinen, Maas og Schelde. Denne arten er globalt utryddet.[7]

Nebbsikene i Ems, Weser, Elben, Danmark, Østersjøen, langs Sveriges vestkyst og i Oslofjorden med nedre Glomma og Drammenselva tilhører arten C. maraena. I Rhinen er C. maraena innført for å erstatte den utryddede C. oxyrinchus. Det finnes også stasjonære bestander av C. maraena i ferskvann, blant annet i innsjøene Vättern, Vänern, Mälaren, Siljan og Ladoga. C. maraena kalles som regel C. lavaretus i landene rundt Østersjøen, og den norske Artsdatabanken mener at all norsk sik skal regnes til C. lavaretus.[1]

Vernetiltak rediger

Nordsjøsnæblen var tidligere vanlig i både det hollandske, tyske og danske vadehav. I de tyske flodene ble det sist på 1800-tallet fanget opp imot 30 000 kg årlig. Siden gikk den tilbake, hvor den på 1980-tallet var i ferd med å utdø. Den eneste kjente bestand var da i Vidåsystemet ved Tønder i Sønderjylland.[8] Snæblen er den eneste totalfredede fiskeart i Danmark. Det er ikke tillatt å fange den, og ved bifangst, skal den slippes ut igjen.[9]

Referanser rediger

  1. ^ a b Freyhof, J. (2011). «Coregonus maraena». IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.2. Besøkt 27. januar 2014. 
  2. ^ Snæbel, Norsk Haandlexikon, Tredie Bind. Besøkt 11. juli 2014
  3. ^ snaebel.dk Arkivert 23. mars 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. s. 179–181. ISBN 82-03-23247-7. 
  5. ^ Kottelat, M. (1997). «European freshwater fishes. An heuristic checklist of the freshwater fishes of Europe (exclusive of former USSR), with an introduction for non-systematists and comments on nomenclature and conservation». Biologia. 52, suppl. 5: 1–127. ISSN 0006-3088. 
  6. ^ Muus, B.J. og P. Dahlstrøm (1978). Europas ferskvannsfisk (2 utg.). Gyldendal. s. 70–74. ISBN 82-05-10975-3. 
  7. ^ Freyhof, J. og C. Schöter (2005). «The houting Coregonus oxyrinchus(L.)(Salmoniformes: Coregonidae), a globally extinct species from the North Sea basin». Journal of Fish Biology. 67 (3): 713–729. ISSN 1095-8649. doi:10.1111/j.0022-1112.2005.00771.x. 
  8. ^ Snæbel, Den store danske
  9. ^ Snæbel, naturstyrelsen.dk Arkivert 12. juli 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger