Sluis (Nederland)

Sluis
Land	Nederland
Provins	Zeeland
Status	Kommune
Grunnlagt	1. januar 2003
Adm. senter	Oostburg
Ordfører	Annemiek Jetten
Postnummer	4500–4519
Retningsnummer	0117
Areal; – Totalt; – Land; – Vann	; 308,41 km²; 306,47 km²; 1,94 km²
Befolkning	23 243 (2023)
Bef.tetthet	75,71 innb./km²
Antall husholdninger	11 267
Høyde o.h.	2 meter
	; Sluis; 51°21′N 3°30′Ø
	Sluis på Commons

Sluis er en historisk by med byrettigheter fra 1290 og kommune som befinner seg vest i regionen Zeeuws-Vlaanderen i den nederlandske provinsen Zeeland. Byen ble til ved en sluse i elven Zwin som var den belgiske byen Brugges forbindelse med Nordsjøen.

Kommunegrensene ble sist endret 1. januar 2003 da de tidligere kommunene Oostburg og Sluis-Aardenburg ble slått sammen. Sluis var tidligere, i 1995, slått sammen med Aardenburg. Kommunens administrative sentrum ligger i Oostburg. Til kommunen hører bortsett fra byen Sluis også 19 minder byer og tettsteder. Riksveiene N58 og N61 er hovedtrafikkårene til Sluis kommune over land, mens fotgjengere og syklister kan ta fergen mellom Breskens og Vlissingen. Kommunen har 17 km Nordsjøstrand.

Historisk sett faller Sluis' grenser sammen med grensene til det som kaltes Land van Cadzand. De fleste tettstedene oppstod i løpet av det 19. århundre, og flere av dem har forunderlige navn som for eksempel Boerenhol (Bondens hule), Nummer Eén, Turkeye (muligens Tyrkia) og Vuilpan (kan blant annet bety skitten kjele). Omtrent 1 km vest for Sluis by ligger landsbyen Sint Anna ter Muiden (Sint er nederlandsk for Sankt) på Nederlands mest vestlige punkt.

I kommunen ligger handelssentrene Sluis, Aardenburg og Oostburg, disse besøkes av egne innbyggere og av belgiere. Siden fergeforbindelsen med Vlissingen ble byttet ut med Westerscheldetunnelen, velger kommunens innbyggere å dra til Belgia og Brugge for å handle istedenfor til Vlissingen eller Middelburg. Sluis er først og fremst en landbrukskommune, med noe industri. Industrien er først og fremst å finne i Breskens' industri- og yachthavn og Schoondijkes vindmøllepark og bedrifter rundt landbruksmaskiner.

Turisme er en av Sluis kommunes viktigste inntektskilder, ved siden av byene Sluis, Aardenburg og Oostburg trekker også badestedene Cazand, Groede og Nieuwvliet-Bad mange turister. Langs Nordsjøstrendene ligger flere travle campingplasser. Et av turistmålene i Sluis er Nederlands eneste belfort (klokketårn, beffroy, fra gammel-fransk belefroi), et vakttårn med en stormklokke.

Byer og tettsteder rediger

Kommunen Sluis har totalt tyve offisielle mindre byer og tettsteder, ved siden av flere mindre kjerner. Antall innbyggere i disse varierer fra omtrent 40 til 4.300:

Aardenburg, Breskens, Cadzand, Draaibrug, Eede, Groede, Heille, Hoofdplaat, IJzendijke, Nieuwvliet, Oostburg, Retranchement, Schoondijke, Sint Anna ter Muiden, Sint Kruis, Terhofstede, Waterlandkerkje, Zuidzande, Zwindorp.

Øvrige mindre, uoffisielle kjerner:

Akkerput, Bakkersdam, Balhofstede, Biezen, Boerenhol,Cadzand-Bad, Hoogeweg, Kapitalen Dam, Klein-Brabant, Koninginnehaven, Kruisdijk, Maaidijk, Marolleput, Moershoofde, De Munte, Nieuwesluis, Nieuwland, Nieuwvliet-Bad, Nummer Eén, Oostburgsche Brug, Oudeland, Plakkebord, Ponte, Ponte-Avancé, Pyramide, Roodenhoek, Sasput, Scherpbier, Slikkenburg, Smedekensbrugge, Stroopuit, Slijkplaat, Steenhoven, Tragel, Turkeye, Valeiskreek, Veldzicht og Vuilpan

Kommunesammenslåing rediger

Dagens kommune har blitt til etter flere runder der kommuner ble slått sammen. En oversikt over tidligere kommuner og kommunesammenslåinger som ledet til dagens Sluis:

Sluis → ble til 1. januar 2003
- Sluis-Aardenburg → ble til 1. januar 1995
  - Sluis → opphevet 1. januar 1995
    - Retranchement → opphevet 1. april 1970
  - Aardenburg → opphevet 1. januar 1995
    - Eede → opphevet 1. april 1941
    - Sint Kruis → opphevet 1. april 1941
- Oostburg → ble til 1. april 1970
  - Breskens → opphevet 1. april 1970
  - Cadzand → opphevet 1. april 1970
  - Groede → opphevet 1. april 1970
  - Hoofdplaat → opphevet 1. april 1970
  - Schoondijke → opphevet 1. april 1970
  - Waterlandkerkje → opphevet 1. april 1970
  - Yzendijke → opphevet 1. april 1970
  - Zuidzande → opphevet 1. april 1970

Historie rediger

Prehistorie og tidlige tider rediger

Aardenburg er bygget på stedet der et romersk slott lå, området var bebodd mellom 170 og 270 e.Kr.

Frem til det 16. århundre rediger

Tidlig i det 12. århundre satte en springflo en del av den flamske kysten under vann, og da vannet trakk seg tilbake hadde fjorden Zwin blitt til, den ble viktig for skipsfarten til og fra Brugge. Langs Zwin oppstod flere tettsteder, Mude (Sint Anna ter Muiden), Hoeke, Oostkerke, Monnikenrede (forsvunnet) og Damme, men bare en by. Byen het Lamminsvliet men er i dag kjent som Sluis. Aardenburg var fra det 12. til det 14. århundre en viktig produsent av stoff, og i 1383 ble den rasert av tropper fra Gent.

Under en oversvømmelse i 1404 ble tre diker brutt: mellom Coxijde og Slepeldamme, havdiket ved Groede og diket mellom Nieuwpoort og Lombardzijde. Videre «forsvant» tre landsbyer, Hughevliet, Oud-IJzendijke og Oostmanskapelle. Den siste ble gjenoppbygget, men forsvant for godt etter at man i 1583-85 (under åttiårskrigen) igjen satte området under vann.

Sluis var en viktig forhavn for Brugge og når Flandern gjorde opprør mot keiser Maximilian i 1492 ble byen beleiret, men ikke overvunnet, av Philipp av Kleve.

En miniatyr av Slaget ved Sluis fra Jean Froissarts Chronicles

Slaget ved Sluis under hundreårskrigen rediger

Slaget ved Sluis var et av sjøslagene under hundreårskrigen. Det fant sted mellom engelske og franske tropper 24. juni 1340. Den franske flåten ble senket ved utløpet av elven Zwin ved Sluis av kong Edvard III av Englands tropper. Seieren tilskrives blant annet at engelskmennene hadde tatt i bruk buer istedenfor armbrøster, noe som var en stor forbedring.

16. og 17. århundre rediger

Rundt 1550 hadde Zwin blitt så grunn at den ikke lengre var farbar. Senere ble en kanal gravet fra Sluis til Brugge. I løpet av åttiårskrigen hadde Sluis blitt erobret tre ganger – i 1576 av hollenderne, i 1587 av spanjolene og i 1604 var hollenderne igjen herrer over byen.

Slaget ved Sluis under åttiårskrigen rediger

En galei fra den spanske armada, avbildet i Greenwich Cartoon (kunstner ukjent)

26. mai 1603 ble det igjen kjempet ved Sluis, denne gangen mellom en spansk flåte under ledelse av Frederico Spinola og en flåte fra Zeeland under ledelse av Joost de Moor. Dette sjøslaget var et av slagene under åttiårskrigen, og det eneste der begge partier satte inn galeier.

Frederico Spinola var en spansk kaperkaptein som før dette slaget allerede hadde tapt to slag, et mot en engelsk eskader utenfor Portugal og et ved Oostende mot en hollandsk. Han hadde ligget i Sluis for å utruste flåten sin, men i Nordsjøen ventet to galeier, et mindre skip og et væpnet handelsskip under ledelse av Joost de Moor. 26. mai forlot Spinola Zwin. Det var vindstille, noe som ville gjøre det umulig for flåten som lå i Vlissingen å hjelpe de Moor. Den spanske flåten telte da åtte store og fire mindre galeier, den totale bemanningen for hver var 250 roere og 200 soldater.

To av de store spanske galeiene rammet de Moors flaggskip, den nederlandskbygde «Zwarte Galei» som var under kaptein Michielszoons kommando. Spanjolene forsøkte å entre den, men ble stoppet av kanonskudd. Striden fortsatte med håndvåpen (sverd, pistoler og kniver). To andre galeier angrep Joos de Moors galei, men heller ikke her hadde spanjolene hellet med seg. Fire andre spanske skip angrep det minste zeelandske skipet, men fikk en slik mottagelse at de ga opp og gikk sammen med andre skip i et nytt angrep på den «Zwarte Galei».

Etter at striden hadde vart omtrent en time, lyktes det admiral Haultain å komme de Moor til unnsetning med skipene som lå i Vlissingen. Dette førte til at den spanske flåten (med store skader) trakk seg tilbake til Sluis. Under slaget hadde Spinola blitt dødelig såret, Michielszoon drept og de Moor skadd.

18. og 19. århundre rediger

I 1702 forsterket festningsbyggeren Menno van Coehoorn Sluis med nye bastioner og andre forsvarsverk, men de franske styrkene erobret likevel byen i 1747 og 1794. Den siste gangen la fransk artilleriskyts byen i aske.

Kanalen som kalles Damse vaart heter egentlig Napoleonkanalen. Den ble gravet i begynnelsen av det 19. århundre for å gi Brugge en direkte forbindelse med Westerschelde. I 1858 ble kanalen forlenget til Sluis.

Mellom 1828 og 1872 bodde Johan Hendrik Van Dale i Sluis. Han satte opp en stor ordbok for det nederlandske språket. Ordboken innehar, mer enn 100 år etter at han som lånte navnet sitt til den døde, en ledende rolle innen det nederlandske språket.

Den annen verdenskrig, Operasjon Switchback rediger

Under den andre store operasjonen under Slaget ved Schelde på slutten av den annen verdenskrig ble Sluis og de fleste andre tettstedene i kommunen lagt i ruiner. Operasjon Switchback fant sted i et trekantet område øst for skillet mellom Leopoldkanalen og Dérivation de la Lys-kanalen, med veien fra Maldegem til Aardenburg som den ene siden og et punkt ved landsbyen Moershoofd som trekantens toppunkt. Området var bare et par hundre meter bredt, og nordgrensen falt sammen med grensen mellom Belgia og Nederland. I denne operasjonen deltok den 3. kanadiske infanteridivisjonen.

6. oktober 1944 angrep kanadiernes 7. brigade over Leopoldkanalen, mens deres 9. brigade angrep fra nordsiden (kysten). Angrepet resulterte i to sårbare brohoder, og troppene kjempet for å holde dem. 9. oktober møttes de kanadiske divisjonene og 12. oktober hadde de befestet en posisjon på den andre siden av veien til Aardenburg. Flere harde kamper fulgte, men til slutt hadde kanadierne ikke bare inntatt kystfortet Fort Frederik Hendrik, men også befridd Breskens, Oostburg, Zuidzande og Cadzand.

Den sydlige siden av Schelde var befridd 3. november 1944. Befrielsen hadde kostet mer enn 800 kanadiere, 788 tyskere og også en del sivilister livet.

Severdigheter rediger

Klokketårnet (belfort) i Sluis

Breskens, en mindre kystby er fortrinnsvis kjent for sine lange sanddyner, stranden og fergen til Vlissingen.
Groede er en liten landsby som ligger 1,5 km fra sjøen. Den har en kirke fra det 13. århundre.
I Sint Anna ter Muiden viser en kirke som virker alt for stor for stedet at det engang var en liten by.
Aardenburg, her har enkelte gamle hus overlevd den annen verdenskrig. Den gotiske Sint-Bavo-kirken som man begynte å bygge i 959, i samme stil som katedralen i Antwerpen, stilretningen kalles Scheldegotikk.

Sluis' klokketårn rediger

Klokketårnet ble bygget som en del av festningsverkene i det 14. århundre. I oppdrag av flamske grever og burgondiske hertuger fikk Sluis den gangen også rådhus, voller, bymurer og tre byporter. Den første stenen ble lagt i 1386, og på de fire hjørnetårnene vaier faner med Burgunds, Flanderns, hertugens og byens våpen. I middelalderen var et slikt tårn et viktig symbol for selvstyre, rikdom og makt. I et belfort ble ofte viktige forseglede dokumenter oppbevart.

I 1430 ble bryllupet til Filip III, hertug av Burgund og Isabella av Portugal holdt her og 38 år senere feiret deres sønn Karl I av Burgund sin forlovelse med Margaret av York på samme sted.

Etter at tårnet ble hardt skadd under den annen verdenskrig, ble det restaurert og i dag kan man se byen og polderne rundt fra toppen av det. Innvendig er rådssalen og rådskjelleren (med pinebenk) åpen for besiktigelse.

Født i Sluis rediger

Johan Hendrik van Dale, (1828–1872) grunnlegger av en av Nederlands mest brukte ordbøker