Slaget om Kaukasus

Slaget om Kaukasus er navnet gitt på en rekke operasjoner i Kaukasus av aksemaktene, og Sovjetunionen, ved Østfronten under andre verdenskrig.

Slaget om Kaukasus
Konflikt: Del av Østfronten under andre verdenskrig
Tysk fremrykkning sommeren 1942
Dato 25. juli 1942 – 12. mai 1944 Sted Større Kaukasus Resultat Aksemaktene trekker seg ut av området i 1943. Alliert seier
Stridende parter
Tyskland Romania Bulgaria Ungarn Italia Kroatia	Sovjetunionen
Kommandanter og ledere
Generalfeldmarschall Wilhelm List General Paul von Kleist Generaloberst Richard Ruoff	Marskalk Semjon Budjonnyj Hærgeneral Ivan Tjulenev Viseadmiral Filipp Oktjabrskij Kontreadmiral Sergej Gorshkov
Enheter involvert
Armégruppe A 1. Panserarmee 17. armee	Nordkaukasusfronten (frem til september 1942) Transkaukasusfronten Svartehavsflåten Azovhavsflåten

Ca. 870 000 sovjetisk personell ble tildelt «medaljen for forsvaret av Kaukasus» fra 1. mai 1944.

Slaget om Kaukasus oppstod etter Hitlers iverksetting av Fall Blau, og særlig Operasjon Edelweiß, som tok sikte på de viktige oljefeltene ved Baku, sentralt for Sovjetunionens industri og militære, samt høyt ønsket og ettertrengt av Nazi-Tysklands krigsmaskineri, særlig grunnet Wehrmachts avhengighet av panserkrig og motorisert krigføring. Tyskland led av et alvorlig oljeunderskudd, og de rumenske oljefeltene klarte ikke å tilfredsstille tyske behov, samtidig som blokader og handelsnekt gjorde det tilnærmet umulig for Tyskland å få anskaffet petroleum gjennom diplomatiske virkemidler. Det ble derfor besluttet at det tyske krigsmaskineriet skulle fokusere på å sikre Kaukasus og de viktige oljefeltene i regionen, som hadde vært i verdenstoppen i oljeproduksjon, og et av petroleumsindustriens fødesteder. Tyskland klarte til slutt ikke å få kontroll over regionen, og slaget endte da tyske styrker trakk seg tilbake langs hele den sovjetisk-tyske-fronten i 1943.