Slåttetrall

Slåttetrall, slåttetull, låttehull, slåttesull og kjaftelått samt kortformene trall, tull, hull og sull er ulike dialektiske termer som benyttes om en slått som er blitt/blir overført/framført vokalt. En slåttetrall utføres ved hjelp av tulleord som for eksempel «tra-la-la-la-la», «sudi-uttam-då», «dudeli-dudeli-dei».

Det fins spredte eksempler på at varianter av trallebegrepet er brukt i titulering av slåtter som trolig ellers ville vært navnløse. Slike slåttetitler er:

  • Slåttetrall fra Østerdalen[1]
  • Trall etter goffa Myhren[2]
  • Sull etter Ambro Skaret[3]
  • Slåttetrall fra HIOF

Én slåttetrall er utvilsomt mer kjent enn alle andre. Det er en slått fanden tulla og spilte på fele. Slåtten går den dag i dag går under navnet

Se ogsåRediger

Slått, slåttetralling, slåtterim og vokal folkemusikk.

ReferanserRediger

  1. ^ Lidele galen lideli god – norsk vokal folkemusikk, bok m/CD samlet og redigert av Siri Haukenes og Sylvi Kielland, Norsk Musikkforlag A/S, Oslo 2001
  2. ^ Akkedoria frå Kristiania – slåttetralling og kjaftelåting frå Vest-Telemark og Øvre Hallingdal, musikkalbum ved Øyonn Groven Myhren, Etnisk musikklubb (EMI 10), 2003
  3. ^ Ei vise vil eg kveda: Songar på folkemunn i Telemark, bok med tekster og noter samlet og redigert av Hanne-Kjersti Buen, Agnes Buen Garnås og Dagne Groven Myhren, Tiden, Oslo 1978
  4. ^ Hardingfeleverket