Skjegglav

soppslekt

Skjegglav eller gubbeskjegg (latin: Alectoria) er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 30 cm langt.

Skjegglav
Nomenklatur
Alectoria
Ach.
Populærnavn
Skjegglav,
Gubbeskjegg
Hører til
Slekt: Alectoria,
Familie: Parmeliaceae,
Orden: Lecanorales,
Klasse: Lecanoromycetes,
Divisjon: Ascomycota,
Kongerike: sopper (Fungi)
Økologi
Habitat: på trær
Utbredelse: nordlige halvkule

Legg merke til at ordet skjegglav er det korrekte navn på slekten Alectoria, men arter i brunskjegg-slekten Bryoria har også navn med «-skjegg» i seg.

Skjegglav hører til gruppen busklav innenfor familien Parmeliaceae, og det er i alt 30-40 arter av hengende busklav i Norden, fordelt på slektene:

  • Skjegglav (Alectoria Ach.) – 3 arter i Norge
  • Brunskjegg (Bryoria Brodo & D. Hawksw.) – 15 arter i Norge
  • Strylav (Usnea Dill. ex Adans.) – ca. 18 arter i Norge
  • Ragglav (Ramalina Ach.) [Tilhører Ragglavfamilien, Ramalinaceae] – ca. 15 arter i Norge.


Skjegglav vokser på trær, særlig på gran i eldre skoger. Reduksjon av svovel i nedbøren i Norge har gitt økt framvekst av skjegglav og brunskjegg.[1]

I en overlevelsessituasjon kan sjegglav spises om den lutes og kokes. Den er rik på karbohydrat.

Taksoniomi og arter rediger

Universitetet i Oslo har registrert mer enn 90 000 arter av lav, og det er et stort antall slekter og arter også i Norge. Den taksonomiske plasseringen av slekten gjengis nedenfor:

Referanser rediger

  1. ^ Direktoratet for naturforvaltning - Mindre svovel gir meir skjegglav (lest 11.nov 2008)

Litteratur rediger

  • Krog, Hildur/Østhagen, Haavard/Tønsberg, Tor: Lavflora. Norske busk- og bladlav, Oslo 1994, ISBN 82-00-41445-0
  • ITIS - Alectoria

Eksterne lenker rediger