Wikipedia

Skihopping i Jugoslavia

Skihopping i Jugoslavia ble stort sett utøvd i Slovenia, og alle jugoslaviske deltakere i internasjonale mesterskap og andre viktige renn var slovenere. Men det fantes også enkelte hoppbakker og noe hoppaktivitet i de fleste andre jugoslaviske delrepublikkene. OL i 1984 ble arrangert i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina.

Jugoslavias flagg
Jugoslavias flagg

Skiløping i Krain, nordvest i det som i dag er Slovenia, ble beskrevet så tidlig som i 1689 av greve Valvasor.[1] I 1893 besøkte den norske offiseren, skiløperen og eventyreren Henrik Angell Montenegro og la grunnlaget for skiløping der.[2]

Slovenia rediger

Den første slovener som hoppet på ski påstås å ha vært den senere kjente ingeniøren Stanko Bloudek, som i 1912 eksperimenterte med hopping i Trutnov i det daværende Böhmen. I 1921 ble det første uoffisielle slovenske og jugoslaviske mesterskapet i skihopping arrangert i en liten bakke i Bohinj. Jože Pogačar vant og satte den første slovenske lengderekorden med 9,5 meter.[3]

Planica rediger

 
Franc Pribošek i Planica, 1936

Planicas æra som viktig skihoppsenter begynte i 1933, da den første skiflygingsbakken ble bygd. Den var kontruert av Stanko Bloudek, og byggingen ble ledet av Ivan Rožman. Bakken, kalt Velikanka, ble åpnet i 1934. Samme år satte Birger Ruud (Norge) den første verdensrekorden med 92 meter. 15. mars 1936 ble østerrikske Sepp Bradl den første til å stå på et hopp over 100 meter da han landet på 101 meter i Planica. Skiflygingsbakken og de mindre bakkene i Planica ble satt i stand igjen etter 2. verdenskrig, og i 1948 ble verdensrekorden flyttet til 120 meter av Fritz Tschannen (Sveits).

Etter at Planica i noen år hadde falt skyggen av de nye skiflygingsbakkene i Oberstdorf, Bad Mitterndorf (Kulm) og Vikersund, konstruerte brødrene Lado og Janez Gorišek i 1968 en ny skiflygingsbakke ikke langt unna den gamle bakken. Den nye kjempebakken, nå kjent som Letalnica, ble tatt i bruk under skiflygingsuka i 1969 og satte Planica øyeblikkelig på kartet igjen, da det ble satt fem verdensrekorder i løpet av tre dager. I 1972 ble det første verdensmesterskapet i skiflyging arrangert der. I Jugoslavias tid ble skiflygings-VM arrangert tre ganger i Planica, i 1972, 1979 og 1985, og siden Slovenia ble uavhengig har det også vært tre VM der, i 1994, 2004 og 2010. Fra 1987 til 2005 ble alle verdensrekorder i skiflyging satt i Planica. Den gamle skiflygingsbakken i Planica ble modernisert noe og fortsatte som storbakke fram til 1998, med blant annet verdenscuprenn.

Skihoppere rediger

 
Franci Petek, Jugoslavias eneste verdensmester i hopp
 
 
Planica
 
Velenje
 
Sarajevo
 
Travnik
Hoppbakker K80 eller større i Jugoslavia (før 1991)

Fram til begynnelsen av 1980-tallet nådde slovenske (jugoslaviske) skihoppere sjelden opp på resultatlistene i internasjonale mesterskap og andre viktige renn. Til tross for at landet lenge hadde den største skiflygingsbakken i verden, har bare én slovener satt verdensrekord i skiflyging. Jože Šlibar satte verdensrekord med 141 meter i 1961, men den rekorden ble satt i Oberstdorf i Tyskland, ikke hjemme i Planica.

Av de beste plasseringene før 1980 kan nevnes at Bine Rogelj ble nummer 10 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1953/54. I OL i Grenoble i 1968 ble Ludvik Zajc, senere norsk landslagstrener, nummer 9 i storbakken i Saint-Nizier. I OL i Sapporo i 1972 ble Danilo Pudgar nummer 8 i storbakken og Peter Štefančič nummer 10 i normalbakken. Peter Štefančič greide også 10.-plass i VM i skiflyging i 1972.

Bedre tider for Jugoslavia og Slovenias skihoppere begynte for alvor i 1981, da Primož Ulaga vant sitt første verdenscuprenn. Fram til 1988 tok han i alt 9 rennseiere. I 1983/84 ble han nummer 6 sammenlagt i verdenscupen. Året etter ble Miran Tepeš nummer 6 i VM i skiflyging. Janez Štirn fikk landets aller første mesterskapsmedalje da han tok bronse i junior-VM 1984. Den første medaljen for senior kom i OL i Calgary i 1988, der Matjaž Debelak tok bronsemedalje i storbakken og det jugoslaviske laget tok sølv i lagkonkurransen. Samme år tok Primož Ulaga sølv i VM i skiflyging i Oberstdorf, og han ble også nummer 3 sammenlagt i verdenscupen den sesongen. I 1991, bare noen måneder før Slovenia erklærte seg uavhengig fra Jugoslavia, ble Franci Petek verdensmester i storbakken i Predazzo. Samme sesong tok Damjan Fras bronse i junior-VM. Jugoslavia tok to ganger medalje i lagkonkurranse i junior-VM - sølv i 1989 og bronse i 1990.

Blant kjente jugoslaviske (slovenske) skihoppere bør også nevnes Vinko Bogataj. Han oppnådde aldri de aller beste plasseringene, men ble landskjent i USA etter at han hadde et spektakulært fall i skiflygingsbakken i Oberstdorf i 1970. TV-selskapet ABC viste rennet, og brukte senere fallet som et av flere eksempler på hell og uhell i sportens verden i åpningssekvensen til programmet Wide World of Sports. Under introduksjonen «the thrill of victory... and the agony of defeat» illustrerte Vinko Bogataj «the agony of defeat» helt til programmet ble nedlagt i 1998.[4]

Kroatia rediger

Den første hoppbakken i Kroatia ble bygd i 1934, i byen Mrkopalj. Nordmannen Jahr satte der bakkerekord med 46 meter i 1936.[5] De neste årene ble det bygd hoppbakker flere steder i Kroatia, og skihopping var en populær idrett i landet som da var en del av Jugoslavia. På 1940-tallet satte Josip Šporer kroatisk rekord med 102 meter i skiflygingsbakken i Planica i Slovenia. Til sammenligning var verdensrekorden satt samme sted i 1948 på 120 meter.[6]

I 1948 åpnet Kroatias største hoppbakke (i dag K70) i Delnice. Bakken var konstruert av den slovenske ingeniøren Stanko Bloudek, som også konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica. Det siste større rennet i Delnice var det jugoslaviske mesterskapet i 1981. Etter flere vintre med snømangel døde skihoppingen i Kroatia ut på 1980-tallet, men ble vekket til live igjen i mars 2006, da det ble holdt et ungdomsrenn med slovenske deltakere i Delnice.[7]

 
OL-bakkene i Igman ved Sarajevo, 2007

Bosnia-Hercegovina rediger

Bosnia-Hercegovina har aldri hatt internasjonale skihoppere, men OL i 1984 ble arrangert i Sarajevo. Hoppbakkene ved Sarajevo, tegnet av de slovenske brødrene Lado og Janez Gorišek,[8] ble nesten ikke brukt etter OL, og har blitt stående til forfalls. En K87-bakke ved Travnik var delrepublikkens nest største hoppbakke, i tillegg har det også eksistert mindre hoppbakker flere steder i Bosnia-Hercegovina.

Serbia rediger

Det har eksistert flere mindre hoppbakker i Serbia, blant annet en 40-metersbakke i Košutnjak ved Beograd, som ble konstruert av Stanko Bloudek i 1936 og ombygd i 1953.

Montenegro rediger

To hoppbakker med størrelse K60 og K30 ble bygd i Žabljak i Montenegro i 1961, og ble brukt under det jugoslaviske mesterskapet der i 1962 og 1965. I den største bakken satte Bozo Cvorovic montenegrinsk rekord med 46 meter.

 
Stanko Bloudek, den slovenske ingeniøren som blant annet konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica.

Arrangerte mesterskap og viktige renn rediger

OL rediger

VM i skiflyging rediger

Verdenscup menn rediger

  • Planica (1980-)

Se også rediger

Kilder rediger

  1. ^ Roland Huntford: To planker og en lidenskap - Skiløpingens historie. Aschehough, Oslo 2006. ISBN 978-82-03-20945-1 (s. 228-229)
  2. ^ Jakob Vaage: Norske ski erobrer verden. Gyldendal, Oslo 1952 (s. 156-159, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  3. ^ Technical Museum of Slovenia: The Flying Man, Stanko Bloudek (1890-1959) Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (s. 16)
  4. ^ Los Angeles Times: Bogataj Fell Into Fame (9. februar 2002, besøkt 28. oktober 2012)
  5. ^ Mrkopalj - kolijevka hrvatskog skijanja
  6. ^ Skijumping.pl: Egzotyczne skoki narciarskie (s. 6, besøkt 28. oktober 2012)
  7. ^ Klub Sušačana: Kraljica delničkog sporta (skrevet av Marinko Krmpotić, besøkt 28. oktober 2012)
  8. ^ BiH Ski: Obnova skakaonica na Igmanu, stvarnost ili pusti snovi? (blogginnlegg 17. mars 2010, besøkt 28. oktober 2012)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skihopping_i_Jugoslavia&oldid=22659194»