Sjasmin
Sjasmin (Jasminum) er en slekt i oljetrefamilien med rundt 200 arter. Navnet på slekten kommer via fransk jasmin og arabisk yas(a)min fra persisk yasmin.
| Sjasmin | |
|---|---|
_Jasminum_polyanthum_%E2%80%93_flowers_and_buds.jpg) Jasminum polyanthum | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Jasminum L., 1753 |
| Norsk(e) navn: | sjasmin |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planteriket |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Blomsterplanter |
| Orden: | Lamiales |
| Familie: | Oljetrefamilien |
| Antall arter: | ca. 200 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | tropiske og tempererte områder i den gamle verden |
| Arter: | |
De er opprette eller klatrende busker eller trær, og kan være løvfellende eller eviggrønne. Stengelen er glatt, kantet eller furet. Bladene er motsatte eller spredte, eller en sjelden gang kransstilte; de er enkle, trekoblete eller finnete. Blomstene er hvite eller gule og har ofte en sterk, men behagelig duft. Kronen er trakt- eller klokkeformet med 4–16 fliker. Alle arter har to pollenbærere. Frukten er et bær.[1][2]
Slekta er utbredt i Afrika, Asia, Australia og på stillehavsøyene og én art, Jasminum fruticans, vokser i store deler av middelhavsområdet.[1] Flere andre arter, blant annet den asiatiske Jasminum officinale, er naturalisert i middelhavslandene.[2][3] Jasminum odoratissimum finnes på Kanariøyene og Madeira.[4]
Fylogenetiske studier viser at sjasminartene med gule blomster og spredte blad utgjør en egen gruppe, som er søstergruppen til både de øvrige Jasminum-artene og til slekten Menodora, som er utbredt i Amerika og Sør-Afrika. I en artikkel fra 2014 blir det foreslått å flytte disse 15 artene til en ny slekt, Chrysojasminum.[5] Wikipedia på bokmål/riksmål bruker en mer tradisjonell systematikk.
Sjasmin dyrkes både som hage- og stueplante på grunn av de duftende blomstene. Sjasminolje fremstilles hovedsakelig av storsjasmin (J. grandiflorum) og brukes til parfyme og som smakstilsetning i te. Den vanligste stueplanten er Jasminum polyanthum. I Norge er klimaet stort sett for kaldt til at sjasmin kan brukes utendørs, men vintersjasmin (J. nudiflorum) plantes i de mildeste områdene. Slekta må ikke forveksles med skjærsmin (Philadelphus) som er vanlige og temmelig hardføre hagebusker.[6][4]
ReferanserRediger
- ^ a b «Jasminum». Flora of China. Besøkt 21. februar 2015.
- ^ a b M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 173–174. ISBN 0-7136-7015-0.
- ^ «Jasminum». Flora Europaea. Besøkt 21. februar 2015.
- ^ a b T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 246–247.
- ^ E. Banfi (2014). «Chrysojasminum, a new genus for Jasminum sect. Alternifolia (Oleaceae, Jasmineae)». Natural History Sciences. 1 (1): 3–6. ISSN 2385-0922. doi:10.4081/nhs.2014.54.
- ^ Den store hageboken. Det Beste. 1973. s. 581. ISBN 82-7010-019-6.
Eksterne lenkerRediger
- (en) sjasmin i Encyclopedia of Life
- (en) sjasmin i Global Biodiversity Information Facility
- (no) sjasmin hos Artsdatabanken
- (sv) sjasmin hos Dyntaxa
- (en) sjasmin hos ITIS
- (en) sjasmin hos NCBI
- (en) sjasmin hos The International Plant Names Index
- (en) sjasmin hos Tropicos
- (en) Kategori:Jasminum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Jasminum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Jasminum – detaljert informasjon på Wikispecies
