Sigurd Skirbekk

Sigurd Skirbekk
Født26. april 1934Rediger på Wikidata (86 år)
Beskjeftigelse ProfessorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Sigurd Nergaard Skirbekk (født 26. april 1934) er en norsk sosiolog, dr. philos. og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Flere av hans arbeider fra 1960-tallet regnes som samfunnsvitenskapelige klassikere.

Skirbekk tok magistergraden i sosiologi fra Universitetet i Oslo 1960, med psykologi og etnologi som støttefag. Senere fulgte studier ved Stanford University, før han ble vitenskapelig assistent ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo. På slutten av 60-tallet arbeidet han med kultursosiologiske forskningarbeider ved Institutt for samfunnsforskning, med støtte fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd, Ohio State University og Norsk rikskringkasting (NRK). I 1971 ble han ansatt som førsteamanuensis i sosiologi ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo, der han også har vært bestyrer (1990-99). Han ble dr. philos i 1986 og fikk senere personlig opprykk til professor i sosiologi.

Internt har han sittet i rådet for ex. phil., i fakultetsstyret ved det samfunnsvitenskapelige fakultet og i Professorforeningens styre. Han var formann i Professorforeningen ved Universitetet i Oslo 2002-2004. Han har videre bl.a. sittet i styret for Universitetsbiblioteket i Oslo og i styret for Politihøgskolen.

Skirbekk har mest arbeidet med kultursosiologiske emner, med vekt på moderne ideologier og utbredte fortolkningsformer. Et gjennomgangstema i Skirbekks arbeider har vært spørsmålet om samtidige kulturformer er adekvate for å strukturere de utfordringer som moderne samfunn stiller oss overfor. Hans viktigste monografier er Den samfunnsvitenskapelige tenkemåte (Gyldendal 1967), Psychoanalysis and Self-Understanding (Duquesne University Press 1976), Ideologiavsløring som ideologi (Universitetsforlaget 1986), og Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre (Aschehoug 1999).

Spesifikke emner han har befattet seg mye med:

  • Nasjonalitet – kulturkonflikt – innvandring
  • Familiestruktur – moralproblematikk – reproduksjon
  • Innholdsanalyser og ideologitilknytning av mediestoff.

BibliografiRediger

  • 1968 Den samfunnsvitenskapelige tenkemåte. Fakkelbok, Gyldendal 1968 og 1971. 195 s.
  • 1973 Meninger i NRK. En studie av idépolitisk balanse. Med Olaf Aagedal. Dreyer, Oslo 1973. 215 s.
  • 1976 Psychoanalysis and Self-Understanding. Duquesne Unuiersity Press, Pittsburgh. 151 p.
  • 1978 Innføring i sosiologi. Bokmål og nynorsk. Fabritius, Oslo 1978. 180 s.
  • 1986 Ideologiavsløring som ideologi. En argumentasjonsanalyse av norsk moraldebatt. Doktorgradsavhandling. Universitetsforlaget, Oslo 1986. 404 sider
  • 1989 Frihet, likhet, brorskap – og dårskap. En sosiologisk kritikk av revolusjonsarven i dagens samfunn. Sigma forlag, Bergen 1989. 129 s.
  • 1999. Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre. Sosiologisk kulturteori og funksjonsanalyse. Tano/Aschehoug, Oslo 1999, 458 s.
  • 2003 Neadekvatnaja Kulturja. Mik forlaget, Moskva
  • 2005. Dysfunctional Culture. The Inadequacy of Cultural Liberalism as a Guide to Major Challenges of the 21st Century. University Press of America.
  • Lanham, Bouldrer, New York, Toronto, Oxford. 184 p.
  • 2008 Nasjonalstaten: Velferdsstatens grunnlag. Kolofon, 2008. 220 s
  • Motforestillinger - Femti påstander møter motargumenter (2012)[1]

ReferanserRediger

  1. ^ Finansavisen 2012-11-03 «Bokhøstens viktigste og dystreste bok?»

Eksterne lenkerRediger