Signe Greve Dal
Signe Greve Dal (født 18. mai 1867 i Vang i Hedmark, død 11. august 1944 i Oslo) var en norsk lærer og forfatter. Hun skrev biografier, romaner og var i tillegg skribent i ukebladet Urd.[3]
| Signe Greve Dal | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. mai 1867[1] Vang | ||
| Død | 11. aug. 1944 (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, lærer, skribent | ||
| Far | Mathias Sigwardt Greve[1] | ||
| Mor | Blanca Olivia Juell | ||
| Søsken | Bredo Greve Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve | ||
| Barn | Ingerid Dal[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Biografi rediger
Signe Greve Dal var datter av Mathias Sigwardt Greve (1832-1912) og Blanca Olivia Juell (1836-1918). Hennes far var lege, direktør for Rikshospitalet i 1883-1911, og en betydelig stemme i den offentlig diskusjonen om folkehelse.[4] Han var av bergensfamilien Greve og hennes mor var den av den danskættede slekten Juel. Flere av hennes søsken ble også betydelige personer i norsk kulturliv. Blant annet var søsteren Aagot Greve litteraturanmelder i Morgenbladet, broren Adolf Bredo Stabell Greve arkitekt, og søsteren Ulrikke Greve tekstilkunstner og forfatter.[5]
Signe gikk på Nissens lærerinneskole i Kristiania i 1884-1886.[5] I 1894 giftet hun seg med lærer Adolf Martin Dal (1863-1948). Sammen fikk de to barn, deriblant datteren Ingerid Dal (1895-1985), som var en av en av de fremste forskerne på germansk språkhistorie på 1900-tallet.[6] Signe og Adolf jobbet som lærere i Kristiania i begynnelsen av sitt ekteskap. I 1898 flyttet de til Finnmark, hvor hennes fikk stilling som torvmester i Finnmark, en offentlig stilling som innebar å ha overoppsyn med hvem som kunne ta torv og i hvilke myrer[3].
I 1903 flyttet de til Arendal og hennes mann gikk tilbake til læreryrket. Mens de bodde i Arendal var Signe leder for Arendals stemmerettsforening.[7] I 1908 flyttet de videre til Drammen. I Drammen begynte Signe først å arbeid som lærer ved Wulfsberg og Bordoes pikeskole[8], før hun så var skrivelærer på Latinskolen i en periode. I 1919 kom hun tilbake til Wulfsberg og Bordoes pikeskole i rollen som bestyrer - en jobb hun hadde fram til hun ble pensjonist i 1929.[3] Adolf Dal var i denne perioden overlærer og en aktiv samfunnsdebattant.
Signe og mannen var nære venner av Hulda og Arne Garborg, som de i en periode var naboer av på Labråten i Asker, og de var en del av den intellektuelle og samfunnsengasjerte kretsen rundt dem.[9]
Litterært virke rediger
Debutboken hennes Et Aar fra 1903 handlet om rollen som nygift og mor for første gang. Hennes andre bok, Historier fra virkeligheten. Fortalt for større smaapiker, er en samling fortellinger fra og om betydelige kvinner i historien, deriblant Florence Nightingale, Anne Bidget og Aleksandrine Tinne.
Etter dette skrev hun to bøker om de skotske skribentene Jane Welsh Carlyle og Thomas Carlyle og deres turbulente forhold. Disse bøkene, En gammel kjærlighetshistorie og To mennesker : Carlyle og hans hustru - i breve og dagboksoptegnelser, blant annet basert på deres brevsamlinger, dagboknotater og andre biografier. Hennes to bøker Henriks læreaar. En sandfærdig historie fra Goethes tid og Den gamle mester handlet om Johann Wolfgang von Goethe og kretsen rundt ham.
Vesthimmelen som kom i 1920 var en fiktiv brevkorrespondanse mellom to venninner, med kvinneliv i som tema. Hennes siste bok, Dårens tale. Et religiøst opgjør (1934), var en selvbiografisk bok med religion som tema.
Hun skrev også flere artikler for ukebladet Urd om historiske hendelser og personer.
Bibliografi rediger
- 1903: Et Aar
- 1910: Historier fra virkeligheten. Fortalt for større smaapiker
- 1913: En gammel kjærlighetshistorie
- 1917: Henriks læreaar. En sandfærdig historie fra Goethes tid
- 1915: To mennesker. Carlyle og hans hustru - i breve og dagbogsoptegnelser
- 1920: Vesthimmelen
- 1923: Den gamle mester
- 1934: Dårens tale. Et religiøst opgjør
Referanser rediger
- ^ a b runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Borgen, Per Otto (1996). De skriveføre drammensere: drammensdiktere gjennom 220 år. Drammen: Forl. for by- og bygdehistorie. ISBN 9788291649023.
- ^ «Mathias Sigwardt Greve». Store norske leksikon (norsk). 28. september 2014. Besøkt 15. februar 2019.
- ^ a b Haaland, Mogens (2002). Hvem var de?: korte biografier av [i.e. om] 164 norske kvinnelige forfattere, mest fra "pionertiden" ca. 1840-1920. Drammen: M. Haaland. ISBN 9788299645409.
- ^ Grønvik, Ottar (29. september 2014). «Ingerid Dal». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 15. februar 2019.
- ^ Aust-Agder-museet; Aust-Agder: Fylkesarkivaren; Aust-Agder: Fylkeskonservatoren; Aust-Agder museumslag; Aust-Agder-arkivet; Aust-Agder kulturhistoriske senter (2005-06). «Aust-Agder-arv: årbok for Aust-Agder kulturhistoriske senter. 2005/06». Norper. ISSN 0572-4368. Besøkt 15. februar 2019. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ «Dal, Signe Greve (1867 – 1944) | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 15. februar 2019.
- ^ Obrestad, Tor; Garborg, Hans E.; Lutnæs, Kari; Asker museum (1997). Labråten: Hulda og Arne Garborgs heim. Hvalstad: Asker museum.