Sighișoara

Sighișoaras historiske sentrum
UNESCOs verdensarv
Land	Romania
Innskrevet	1999
Kriterium	KULTUR, III, V
Se også	Verdensarvsteder i Europa
Referanse	UNESCO nr. 902
	Sighișoara (Romania)

Sighișoara
Land	Romania
Hovedstad	Q16898419
Postnummer	545400
Befolkning	23 927 (2021)
Høyde o.h.	380 meter
Nettside	www.sighisoara.org.ro
	Politikk
Borgermester	Ovidiu Dumitru Mălăncrăvean
	; Sighișoara; 46°13′01″N 24°47′28″Ø
	Sighișoara på Commons

Sighișoara (uttales IPA: [siɡiˈʃo̯ara]; tysk Schäßburg, ungarsk Segesvár, latin først Castrum Sex, senere Saxoburgum) er en by i Transilvania, Romania. Ifølge siste folketelling hadde byen 28 102 innbyggere (2011).^[2] Sighișoara ligger ved elven Târnava Mare. Byens historiske sentrum ble i 1999 registrert som Unesco-verdensarv.

Byen administrerer også syv landsbyer: Angofa, Aurel Vlaicu, Hetiur, Rora, Șoromiclea, Venchi og Viilor.^[3]

Geografi rediger

Klima rediger

Som resten av det translivanske platået, har byen innlandsklima.

Årlig gjennomsnittstemperatur er 8,2°C.^[4] Årlig mengde nedbør er 650-700 mm.^[4] Mai-juni har mest nedbør (i gjennomsnitt 90-100 mm/m²), mens november-desember har minst (20-30 mm/m²).^[4]

Hydrologi rediger

Elven Târnava Mare renner gjennom byen fra vest til øst.^[4] Byen har også flere bekker: Valea Șaeșului, Valea Dracului, Valea Câinelui, Valea Șapartocului og Valea Scroafei.^[4] Bare Târnava Mare, Valea Șaeșului og Valea Câinelui har permanent vann.^[4]

Det finnes bare en innsjø innenfor byen: Șercheș (cca. 0,8 ha).^[4]

Historie rediger

Grunnleggelse rediger

Sighișoara ble grunnlagt i annen halvdel av det 12. århundre av tyske innvandrere som for det meste kom fra Sachsen-området. I året 1280 blir det nevnt for første gang i dokumenter, som Castrum Sex. I 1298 blir byen nevnt som Schespurch hhv. Schaesbrich og i 1337 med det ungarske navnet Seguzwar. I 1367 blir byen nevnt for første gang som by (civitas). I 1435 blir byen nevnt skriftlig for første gang på rumensk, som Sighișoara.

Byen er mest kjent for sin borg, som er omringet av en høy mur som er 950 m lang. Muren ble påbegynt bygd i 1350. Den opprinnelige høyden var 4 m, men i det 15. årh. ble den forhøyet med 3-4 m. Muren hadde 15 tårn (et for hvert laug) og fire bastioner. I dag (2019) er det ni tårn og tre bastioner igjen.

Som de fleste andre middelalderbyer i Europa, ble Sighișoara også rammet av pestepidemien. Ifølge noen kilder,^[5]døde 2000 mennesker av pest i 1603, og i 1709 var det så mange som 4000 (fire femtedeler av hele byens befolkning).^[6]

Laugene rediger

De opprinnelige 19 laugene i Sighișoara ble offisielt opprettet i 1376, da de fikk statutter som var basert på eldre lover og skikker. De foreskriver hvordan råmateriale skulle anskaffes, hvordan konkurransen skulle bekjempes, osv. Den første laugrepresentanten som fikk plass i borgrådet (noe som tidligere var forbeholdt de føydale patrisierne), en viss Nikolaus, var fra goldsmedlaugen. Dette skjedde i 1393, og var et tegn på laugenes nyervervede status.

Laugene ble avskaffet i 1884, ettersom de hadde mistet sin betydning.

Slaget ved Segesvár (1849) rediger

Med slaget ved Segesvár den 31. juli 1849 gikk byen også inn i historien av den revolusjonære bevegelsen i Europa i det 19. århundret. I dette slaget mistet blant andre den ungarske nasjonaldikteren Sándor Petőfi livet.

Dracula rediger

Den litterære figuren Dracula av Bram Stoker blir ofte satt i forbindelse med byen Sighișoara, ved at det blir hevdet at Vlad Țepeș, også kalt Dracul, (sønn av Vlad II. Dracul), ble født i byen.^[7] Hans far, Vlad II. Dracul, bodde nemlig i byen mellom 1431 og 1435 (eller 1436). Han hadde fått lov av kongen av Ungarn, Sigismund av Luxemburg, å bo i byen som en slags guvernør av Transilvania.^[8]

I 1601 ble byen overfalt og plyndret av Giorgio Bastas armé, men ble spart for ytterligere skader ved å betale 50 000 floriner.

Demografi rediger

Ifølge Folketellingen i 2011^[9]

Etnisk sammensetning i Sighișoara

██ Rumenere (69.85%)

██ Ungarere (16.52%)

██ Roma (5.23%)

██ Tyskere (1.43%)

██ Ukjent (6.78%)

██ Annen etnisitet (0.16%)

Konfesjonell sammensetning i Sighișoara

██ Rumensk-ortodoksere (70.81%)

██ Katolikker (5.31%)

██ Reformerte (7.88%)

██ Pinsevenner (1.11%)

██ Unitarister (3.24%)

██ Ukjent (6.89%)

██ Annen religion (4.72%)

Søsterbyer rediger

Baden AG, Sveits (siden 1991)
Blois, Frankrike
Città di Castello, Italia
Dinkelsbühl, Tyskland (siden september 2006)
Kiskunfélegyháza, Ungarn
Zamość, Polen
Lublin, Polen

Sighișoara sett fra Lunca Poștii

Severdigheter rediger

Det «historiske sentrum», den såkalte borg er oppført som Unesco-verdensarv.
Klokketårnet er byens kjennetegn. Det er et av byfestningens byporttårn. I tårnet var det vekselsvis rådhus, fengsel og torturkammer. Per 2017 huset det byens middelaldermuseum.

Josef Haltrich-gymnaset, en skole som også har med tysk som undervisningsmål (i tillegg til rumensk), ligger på det såkalte Skoleberget nedenfor Bergkirken. En trappeoppgang, den såkalte Elevtrappen, fører opp fra gamlebyen til skolen. Trappen ble bygd i 1654 (eller i 1642, ifølge noen kilder^[10]) og hadde til å begynne med 300 trapper,^[6] men etter ombygningen i 1849 har den 175 trapper.^[11]
I Bergkirken er flere altere fra tyske kirker som ikke lenger er i bruk (fra landsbyer i Sighișoara-området, der svært få tyske innbyggere bor) og en større samling stollekister fra det 16. årh. samlet sammen.
Klosterkirken, per 2019 den evangeliske byprestkirken, ble bygd mellom 1492 og 1515. Barokkalteret (1681) og barokkorgelen er verker av mesteren Johannes Fest (fra Sighișoara) og av maleren Jeremia Stranovius (fra Sibiu).
Naturvernområdet Breite, som har flere hundre år gamle eiketrær.

Begivenheter rediger

Middelaldermusikkfestivalen (juli)
Den fleretniske festivalen Proetnica (august)^[12]
Festivalen Academia Sighișoara-Sommer Akademie (august)^[13]
Middelalderfestivalen (siste helg i juli)^[14]
Bluesfestivalen (februar)^[15]
Filmfestivalen (juni)^[16]
Musikkorpsfestivalen (september)^[17]
Folklorefestivalen Datini (november)^[18]

Personligheter rediger

Født rediger

Vlad Țepeș (1431 - 1476), fyrste
Georg Krauss den yngre (1650 - 1712), luthersk biskop
Zaharia Boiu ( 1834 - 1903), dikter og avismann
Johann Michael Ackner (1782 - 1862), arkeolog og naturforsker
Josef Gull (1820 - 1899), politiker, borgermester i Sighișoara fra 1866 til 1881
Hans Leicht (1886 - 1937), jurist, politiker, dikter og oversetter
Dieter Schlesak (1934 -), forfatter
Marie Stritt (1855 - 1928), forkjemper for kvinnenes rettigheter
Carl Wolff (1849 - 1929), økonom, journalist og politiker
Helmut Wolff (1897 - 1971), politiker
Karl Ziegler (1866 - 1945), maler
Regine Ziegler (1864 - 1925), forfatter
Eckhard Hügel (1908 -1977), dikter og vitenskapsmann
Richard Winter (1934 - 1994), politiker
Hans Zultner (1936 -), håndballspiller og -trener
Ralph Gunesch (1983 -), fotballspiller
Radu Voina (1950 -), håndballspiller, trener av det rumenske landslaget (både for menn og for kvinner)
Adrian Ivanițchi (1947 -), musiker
Michael Tausch (1949 -), kjemiker
Anca Petrescu (1949 - 2013), arkitekt

Døde rediger

Georgius Krauss (1607 - 1679), notarius og krønikeskriver
Johann Baumgarten (1765 - 1843), botaniker
Josef Bacon (1857 - 1941), lege og politiker
Sándor Petőfi (1823 - 1849), ungarsk nasjonaldikter

Andre rediger

Hermann Oberth (født 25. juni 1894 i Sibiu, Transilvania, Østerrike-Ungarn, i dag Romania, død 28. desember 1989 i Nürnberg), Tyskland, fysiker og romfartspioner. Oppvokst i Sighișoara.
Lucia Dobre (født ?), håndballspiller som spilte for Flamura Roșie Sighișoara. Hun ble to ganger verdensmester med Romanias kvinnelandslag, i Frankfurt i 1956 og i Amsterdam i 1960.