Sándor Petőfi

ungarsk poet

Sándor Petőfi (født som Sándor Petrovics den 1. januar 1823 i Kiskőrös, falt i kamp 31. juli 1849 i Segesvár - i dag Sighișoara i Romania) var en ungarsk nasjonalskald og revolusjonsleder under den ungarske revolusjon i 1848–49 rettet mot den østerrikske overhøyhet, sammen med Lajos Kossuth.

Sándor Petőfi
Orlai-petofi1.jpg
FødtAlexander Petrovič
1. jan. 1823[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kiskőrös, Nagykőrös[4]Rediger på Wikidata
DødAntagelig 31. juli 1849[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (26 år)
AlbeștiRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker[3][4], oversetter, skuespiller, skribentRediger på Wikidata
Utdannet ved Fasori Gimnázium (18331834), Piarista Gimnázium (18341835), Pápai Református Kollegium (18411842)Rediger på Wikidata
Ektefelle Júlia Szendrey (18471849)Rediger på Wikidata
Søsken István PetőfiRediger på Wikidata
Barn Zoltán PetőfiRediger på Wikidata
Parti Opposition PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet UngarnRediger på Wikidata
Gravlagt ingenRediger på Wikidata
Medlem av Tízek TársaságaRediger på Wikidata
Signatur
Sándor Petőfis signatur

Sándor Petőfi

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, tidlig livRediger

 
Statue av Sándor Petőfi i Budapest.

Hans far var István Petrovics (Stevan Petrovićserbisk), hvis morsmål var ungarsk (selv om han var av serbisk opprinnelse), og mor Mária Hrúzová, hvis morsmål var slovakisk.

Fra 1828 gikk han på den protestantiske grunnskolen i Kecskemét og fra 1833 til 1834 på det evangeliske gymnasium i Pest og deretter til 1835 på piaristgymnasiet og så til 1839 på gymnasiet i Aszód. Han forlot gymnasiet, sluttet seg til en teatertrupp og spilte statistroller ved det som ble nasjonalteateret. Fra 1839 til 1841 var han soldat. Deretter virket han atter som skuespiller og studerte i Pápa.

I 1846 traff han Júlia Szendrey i Transilvania. De giftet seg neste år, trass i motstand fra hennes far, og tilbragte bryllupsreisen på greve Sándor Telekis slott, eid av den eneste fra aristokratiet blant Petöfis venner.

Politisk engasjementRediger

Petőfi ble med tiden stadig mer besatt av tanker om en global revolusjon. Han og Júlia flyttet til Pest, der han ble med i en gruppe av likesinnede studenter og intellektuelle som regelmessig møttes på Café Pilvax. De arbeidet med å fremme ungarsk som språk innen litteratur og teater, - tidligere var dette helst tysk. Det første permanente ungarske teater (Pesti Magyar Színház), som senere ble Nasjonalteateret, ble åpnet på denne tiden (1837).

Hans første dikt utkom i 1842. To år etter kom hans første diktsamling.

Blant de forskjellige unge lederne for revolusjonen i Ungarn 1848, som kalles Márciusi Ifjak («ungdommer på marsj»), var Petőfi en nøkkelskikkelse og sentral for revolusjonens utbrudd i Pest. Han var medforfatter henoldsvis forfatter av de to viktigste skriftlige dokumenter, 12 Pont, som krav til den habsburgske generalguvernøren) og Emzeti Dal, hans revolusjonære dikt.

DødRediger

Petőfi antas å ha falt i kamp mot den keiserlige russiske hær under slaget ved Segesvár. En russisk lege omtale hans død i sin dagbok, men ettersom liket aldti offisielt ble funnet, ble det ryktesvis hevdet at han overlevde slaget.

Sent på 1980-tallet fant sovjetiske forskere arkivopplysninger om at rundt 1.800 ungarske krigsfanger var blitt sendt på marsj til fangeleirer i Sibir. Snart oppstod det teorier om at Sándor Petőfi var én av disse fangene, og videre at han døde av tuberkulose i 1856.[5]

KilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 26179, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Petőfi, Alexander (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Sandor Petofi (Hungarian poet) – Britannica Online Encyclopedia. Britannica.com. Retrieved on 17 October 2011.

Eksterne lenkerRediger