Wikipedia

Shinzō Abe

japansk politiker
(Omdirigert fra «Shinzō Abe (født 21. september 1954)»)
Dette er et japansk navn. Slektsnavnet er «Abe».

Shinzō Abe (japansk: 安倍 晋三, Abe Shinzō; IPA: [abe ɕinzoː] - født 21. september 1954 i Shinjuku i Tokyo, død 8. juli 2022 i Kashihara i prefekturet Nara[32][33] i Japan) var en japansk politiker. Fra 2006 til 2007 og igjen fra 2012 til 2020 var han Japans statsminister og leder i Det liberaldemokratiske parti (LDP). Han satt i Japans riksdag fra 1993 til sin død. Abe hadde sin yrkesbakgrunn fra embedsverket og stålindustrien.

Shinzō Abe
安倍 晋三
Født21. sep. 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Shinjuku (Tokyo, Japan)
Død8. juli 2022[5][6][7][8]Rediger på Wikidata (67 år)
Nara Medical University Hospital[9][10][11][12]
BeskjeftigelseStatsmann, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedSeikei-universitetet
USC Sol Price School of Public Policy
Seikei Elementary School
Seikei Junior and Senior High School
EktefelleAkie Abe (1987–2022) (avslutningsårsak: personens død)
FarShintaro Abe[13][14]
MorYoko Abe
SøskenNobuo Kishi (familierelasjon: yngre bror)
Hironobu Abe (familierelasjon: eldre bror)
PartiDet liberaldemokratiske parti (1993–)[15][16]
NasjonalitetJapan
GravlagtKirigaya krematorium (2022)[17]
Medlem avNippon Kaigi
Shinto Political Alliance Diet Members' Association (–2022) (avslutningsårsak: død, styreleder)[18]
Seiwa Seisaku Kenkyūkai
Utmerkelser
46 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (2017)[19][20]
Abdulaziz-ordenen
Storkors av Æresordenen
Grand Cross of the Ivorian Order of Merit
Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen
Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden
Al-Khalifa-ordenen (2013)
Best Dressed Award Political and Economic Category (2002)
Best Dressed Award Political and Economic Category (2013)
Time 100 (2018)[21]
Time 100 (2014)[22]
Æresdoktor (2013) (deles ut av: Rangsit University)
Honorary doctor of the Jawaharlal Nehru University (2015)
Republikken Uruguays medalje (2018)[23][24]
Sikatuna-ordenen
Asian of the Year (2013)
Herman Kahn Award (2013)
Honorary doctor of the Turkmen State University (2015)
Øverstkommandant av Legion of Merit (2020)[25]
Padma Vibhushan in Public Affairs (2021)[26]
Den olympiske orden i gull (2020) (deles ut av: Thomas Bach)[27][28]
Legion of Merit
Padma Vibhushan
Bahrainsk orden
Æresdoktor (2022) (akademisk grad: master degree in political economy, deles ut av: International Islamic University Malaysia)[29]
Junior First Rank (2022)[30]
Storbånd av Krysantemumsordenen (2022)[30]
Kjede av Krysantemumsordenen (2022)[30]
Den Kongelige Norske Fortjenstorden
Æresordenen
Isabella den katolskes orden
Frigjøreren San Martins orden
Eikekroneordenen
Republikken Serbias orden
Sydkorsordenen
Den nasjonale fortjenstordenen
Global Citizen Awards (2016)[31]
Krysantemumsordenen
Paulowniablomstenes orden
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Den hvite elefants orden
Order of Australia
De gunstige skyers orden
Solordenen
Vennskapsordenen
Oranje-Nassau-ordenen
Nettstedwww.s-abe.or.jp Rediger på Wikidata
Japans statsminister
26. desember 2012–16. september 2020
ForgjengerYoshihiko Noda
EtterfølgerYoshihide Suga
26. september 2006–26. september 2007
ForgjengerJunichiro Koizumi
EtterfølgerYasuo Fukuda
Det liberaldemokratiske partis leder
26. september 2012–14. september 2020
ForgjengerSadakazu Tanigaki
EtterfølgerYoshihide Suga
20. september 2006–26. september 2007
ForgjengerJunichiro Koizumi
EtterfølgerYasuo Fukuda
Japans regjerings stabssjef
31. oktober 2005–26. september 2006
StatsministerJunichiro Koizumi
ForgjengerHiroyuki Hosoda
EtterfølgerYasuhisa Shiozaki
Signatur
Shinzō Abes signatur
Shinzō Abe på Commons

Han var (2020) den lengst sittende japanske statsminister.[34][35]

Abe var en eksponent for de mest konservative strømninger i den liberaldemokratiske parti, så vel som en av de mest nasjonalistiske. Han døde etter at han ble utsatt for et attentat da han drev valgkamp i 2022.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Abe ble født inn i en politisk familie: hans bestefar Kan Abe og hans far, Shintarō Abe, var begge kjente politikere. Shintarō ledet en fraksjon innen Det liberaldemokratiske partiet, hadde en rekke posisjoner i regjering og parti (blant annet utenriksminister[36]) og var på et tidspunkt kandidat til å bli landets statsminister. Han ble imidlertid viklet inn i en politisk skandale, ble syk og døde i 1991. Shintarōs kone var den tidligere Yoko Kishi, datter av statsminister Nobusuke Kishi, som igjen var bror av statsminister Eisaku Sato. Således hadde Shinzō politiske bånd på begge sider av familietreet.

Shinzō Abe studerte statsvitenskap ved Seikei-universitetet i Musashino ved Tokyo, hvorfra han ble uteksaminert i 1977. Han flyttet senere til USA for å studere offentlig politikk ved University of Southern California.

Tidlig karriere

rediger

I april 1979 begynte han å arbeide for Kobe Steel.[37]

Han arbeidet i den private sektor inntil 1982, da han begynte å arbeide i staten, og fikk forskjellige stillinger innen offentlig forvaltning: sjefsrådgiver for utenriksministeren, privatsekretær for generalsekretæren i Det liberaldemokratiske partiets hovedforsamling, og privatsekretær for partiets generalsekretær.[38]

Abe var hovedforhandler i det japanske parlamentet på vegne av de japanske familier som ved kidnapping var ført fra Japan til Nord-Korea, og sammen med president Koizumi møtte han Nord-Koreas leder Kim Jong Il i 2002. Hans nasjonale popularitet steg da han krevde at besøkende i Japan fra Nord-Korea og som var av denne gruppen, skulle få forbli i Japan, trass i at Nord-Korea hadde forlangt at de skulle sendes tilbake.[39]

Statsminister 2006–2007

rediger

Da riksdagen valgte 52-årige Shinzō Abe til statsminister høsten 2006, ble han den yngste etter den andre verdenskrig og den første født etter krigen. Han overtok den 26. desember 2012 som landets 90. statsminister, etter sin partifelle Junichiro Koizumi.

Han leverte sin avskjedssøknad den 13. september mindre enn ett år etter,[40][41] og ble den første i en rekke av statsministere som ikke ble sittende lengre enn ett år.

Den grunn han angav i pressekonferansen daten før avskjedssøknaden ble levert, var blant manglende støtte for Japans oppdrag i Afghanistan, og at hans personlige tap av popularitet var til hinder for å få vedtatt en ny antiterrorlov. Fra hans parti ble det sagt at Abe dessuten slet med helsen.[42] Den 26. september 2007 ble Abe offisielt avløst som statsminister av sin partifelle Yasuo Fukuda.

Shinzō Abe fortalte på et senere tidspunkt at den sykdom hadde bidratt til at han trakk seg, var ulcerøs kolitt, men at han senere hadde kommet seg ved bruk av en ny medisin, asacol, som tidligere ikke hadde vært tilgjengelig i Japan.[43] Etter at han ble statsminister på nytt, pekte han på sitt eget tilfelle for å gå inn for at tiden det tok for å få godkjenning på nye medisiner, burde kortes ned.[44]

Statsminister 2012–2020

rediger

I september 2012 vant Abe kampen om ledervervet i Det liberaldemokratiske parti mot Shigeru Ishiba, og ble med dette leder av opposisjonen.[45] Han ble den 26. desember innsatt som statsminister etter et valgskred i partiets favør den 16. desember samme år.[46] Med dette ble Abe den første statsministeren som returnerte til vervet etter Shigeru Yoshida i 1948.

På grunn av sitt besøk til Yasukuni-helligdommen utløste Folkerepublikken Kina en diplomatisk krise. Også relasjonene til Sør-Korea forverret seg.[47] Helligdommen inneholder et sjeleregister, en liste over falne som æres der. Blant disse er navnene til noen japanske krigsforbrytere fra Andre Verdenskrig.

Shinzō Abe var tilhenger av atomkraft. Etter Fukushima-ulykken (mars 2011) ble mange av landets mer enn 50 atomkraftverk stengt. Abe kunngjorde at atomkraftverkene som var stengt ned som følge av hendelsene i Fukushima ville bli satt i drift igjen og at byggingen av nye atomreaktorer ville bli gjenopptatt, etter en grundig sikkerhetssjekk.[48] Sendai kjernekraftverk var det første kjernekraftverket som ble startet på nytt den 11. august 2015.[49]

På tross av den store valgseieren i desember 2012 valgte Abe å utskrive valg førtidig, til avholdelse den 14. desember 2014. Ved valget oppnådde Abes parti en mindre fremgang, den den skaffet partiet majoritet i det japanske parlament, og Abe kunne deretter fortsette som statsminister for nok en periode. i 2017 kunne han etter valgene fortsette i nok en periode.

Statsminister Abes økonomiske reformpolitikk fra januar 2013 (kalt abenomikusu - abenomics - , et portmanteau dannet etter forbilde fra det amerikanske reaganomics) skulle bryte den langvarige deflasjonen i Japan samt øke veksten i BNP som i årtier hadde ligget under det strukturelle nivå. Det skulle skje ved lettere adgang til penge/kapital ved en lempelig finans- og pengepolitikk; et kredittfinansiert konjunkturprogram; og reformer og dereguleringer. Det skulle skje via en nedskrivning av den japanske yen for å øke konkurranseevnen på eksportmarkeder, og ved stimulere økonomien for å unngå å havne i en likviditetsfelle.

I juli 2006 hadde Abe gitt ut boken Utsukushii kuni e (美しい国へ '[Veien] mot et vakkert land'), som stort sett fortonet seg som et valgkampmanifest. I den skrev han for eksempel at grunnlovens paragraf 9, som er kontroversiell blant høyrepolitikere og som blant annet forbyr krigføring og trussel om militær makt, bør endres slik at landet kunne anta en ny militær rolle. De fisjoner han der trakk opp, begynte han å realisere som statsminister:

Shinzō Abe så for seg en mer uavhengig kurs i Japans utenrikspolitikk på grunn av spenninger med Folkerepublikken Kina og Nord-Koreas atomvåpenprogram. For dette formålet ble våpenutgiftene økt betydelig og selvforsvarsstyrkene ble mer eksplisitt anerkjent som Japans offisielle væpnede styrker. Paragraf 1 i den japanske grunnloven artikkel 9 ville han beholde, men andre deler justere slik at selvforsvarsstyrken fikk slik ny profil. I Shūgiin (Japans underhus) hadde Abe ⅔ flertall; nok til en grunnlovsendring. Dessuten, frem til valgene i 2019, var mer enn ⅔ av Sangiin-parlamentsmedlemmer også medlemmer av pro-konstitusjonelle partier. Ikrafttredelsen av den nye grunnloven ble av Abe satt til år 2020.[50] Helt i mål kom Abe ikke; hans fratreden kom imellom.

Abe var i likhet med sine forgjengere fundamentalt imot å ta imot migranter. I særdeleshet gjaldt dette flyktninger. I perioden fra 2013 til 2018 ga Japan asyl til totalt 134 flyktninger - bare i 2017 hadde nesten 20.000 søkt om asyl og nesten alle fått avslag.[51] Men på grunn av de dystre demografiske trender i Japan og påfølgende mangel på arbeidskraft, introduserte Abe en ny visumreguleringslov i april 2019, noe som gjorde det lettere for innbyggere i sørøstasiatiske land å arbeide i Japan i opptil fem år.[52]

Japan var under covid-19-pandemien tidlig ute med å erkjenne bruk av munnbind som et sentralt virkemiddel for bremsing av smittespredning. For å komme igang med bred anvendelse, ble det sendt masker til alle familier - tiltaket fikk straks tilnavnet abenomask (アベノマスク, Abe-No-Mask, abenomaske).[53][54][55][56] Kort etter, i mars 2020, kunngjorde Abe at han i samråd med Den internasjonale olympiske komités president Thomas Bach på grunn av pandemien forskjøv De olympiske sommerleker 2020 i ett år.[57]

Fratreden

rediger

I slutten av august 2020 meddelte Shinzō Abe at han skulle fratre som statsminister på grunn av svekket helse.[58] Han hadde da en tid stadig hatt sykehusbesøk. Han gav ved sin avgang uttrykk for beklagelse over at det var visse prosjekter han ikke hadde kunnet fullr realisere, slik som forfatningsreformen og løsningen av konfliktene med Nord-Korea og med Russland.[59]

Den 16. september 2020 ble posten som statsminister overtatt av hans partifelle Yoshihide Suga.

Myrdet i 2022

rediger

Shinzō Abe, da 67 år gammel, ble skutt den 8. juli 2022 på et valgarrangement i byen Nara i prefekturet Nara,[60] der han talte til støtte for en partifelles kandidatur, to dager før det neste parlamentsvalget. Abe ble brakt til sykehus i Kashihara der han ble erklært død. Tetsuya Yamagami, en 41 år gammel mann, ble pågrepet rett etter å ha skutt Abe med et hjemmelagd våpen.[61] Han tilstod, og sa at han var sint på «en spesiell religiøs gruppe» og skjøt Abe fordi han mente at «det var forbindelser mellom den religiøse gruppen og Abe».[62][63][64] Yamagami sa at hans mor var blitt hjernevasket av en religiøs gruppe og blitt bankerott. Han hadde drept Abe fordi han trodde Abe var den som spredte den religionen til Japan.[65][66] Yamagami hevdet at han ikke hadde noen opposisjon mot Abes politiske meninger.[62]

Utmerkelser

rediger

Abe ble i 2000 utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.[67]

Litteratur

rediger
  • Takeo Hoshi, Phillip Y. Lipscy (utg.): The Political Economy of the Abe Government and Abenomics Reforms. Cambridge University Press, Cambridge 2021, ISBN 978-1-108-84395-9.

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Abe Shinzo, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Abe-Shinzo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1954[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Shinzo Abe, Munzinger IBA 00000025850, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=shinzo;n=abe, oppført som Shinzo Abe[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Reuters: Japans tidligere statsminister Shinzo Abe er død», publisert i Aftenposten, verkets språk bokmål, besøkt 8. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Anders Tvegård, «Japans tidligere statsminister Shinzo Abe skutt og drept», verkets språk bokmål, utgitt 8. juli 2022, besøkt 8. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Former PM Abe Shinzo dies after being shot», verkets språk engelsk, utgitt 8. juli 2022, besøkt 8. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Kyodo, verkets språk japansk, nordot.app[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Kyodo, nordot.app[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Mainichi Newspapers Co., «安倍晋三元首相が死去　67歳　奈良で遊説中、銃撃受け», verkets språk japansk, utgitt 8. juli 2022, besøkt 8. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ NHK, «安倍晋三元首相死亡 奈良県で演説中に銃で撃たれる», verkets språk japansk, utgitt 8. juli 2022, besøkt 8. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Kansai Telecasting Corporation, «【速報】安倍元首相が死亡　搬送先の病院で確認　奈良市内で演説中に銃で撃たれて», verkets språk japansk, utgitt 8. juli 2022, besøkt 8. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ JANJAN, «安倍政権は国民の支持がカギ—平沢勝栄氏インタビュー», arkiveringsdato 7. mai 2007, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk japansk, utgitt 8. september 2006, besøkt 26. september 2007[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Mainichi Shinbun, «１３３４日、在任歴代３位», verkets språk japansk, utgitt 19. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.workwithdata.com, besøkt 27. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.jimin.jp[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ edition.cnn.com, utgitt 12. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.sinseiren.org, besøkt 1. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.boe.es, besøkt 27. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.boe.es, besøkt 27. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.japantimes.co.jp[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Poder Ejecutivo de la República Oriental del Uruguay, «Tabaré Vázquez condecoró a Shinzō Abe con la medalla de la República Oriental del Uruguay», utgitt 2. desember 2018, besøkt 14. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ National Directorate of Official Printings and Publications, «Resolución N° 644/018. OTORGAMIENTO DE LA "MEDALLA DE LA REPUBLICA ORIENTAL DEL URUGUAY". PRIMER MINISTRO DEL JAPON. SHINZO ABE», besøkt 14. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.sankei.com[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ arkiveringsdato 25. januar 2021, arkiv-URL web.archive.org, pib.gov.in, besøkt 25. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www3.nhk.or.jp[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ «IOC 安倍前首相に功労章「オリンピック・オーダー」の金章贈る»[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ newsroom.iium.edu.my[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ a b c Sankei Shimbun Co., «安倍氏に従一位、大勲位菊花章頸飾を授与», verkets språk japansk, publisert i Sankei Shimbun, utgitt 11. juli 2022, besøkt 11. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ www.atlanticcouncil.org[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ Wasim Riaz (8. juli 2022). «Japans tidligere statsminister Shinzo Abe er død». Aftenposten. Besøkt 8. juli 2022. 
  33. ^ «Shinzo Abe, 67, Dies After Being Shot During Speech». New York Times. 8. juli 2022. Besøkt 8. juli 2022. 
  34. ^ Sposato, William. «Shinzo Abe Can't Afford to Rest on His Laurels». 
  35. ^ «Japanese PM Shinzo Abe resigns for health reasons». BBC News. 28. august 2020. Besøkt 28. august 2020. 
  36. ^ Tribune, Ronald E. Yates, Chicago. «SHINTARO ABE, 67; GUIDED JAPAN IN GLOBAL POLITICS». chicagotribune.com (på engelsk). Besøkt 22. mai 2019. 
  37. ^ Profile: Shinzo Abe BBC News
  38. ^ Shinzō Abe the Chief Cabinet Secretary Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine. Shinzō Abe's official website
  39. ^ Brian, Walsh (11. september 2006). «The Abe Enigma». Time. Arkivert fra originalen 23. februar 2007. Besøkt 28. august 2020.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. februar 2007. Besøkt 9. juli 2022. 
  40. ^ "Embattled Japanese PM stepping down" CBC News. Lest 12. september 2007. Arkivert 2010-01-17 hos WebCite
  41. ^ "Japanese prime minister resigns" BBC News. Lest 12. september 2007. Arkivert 2010-01-17 hos WebCite
  42. ^ "Why Did Prime Minister Abe Shinzo Resign? Crippling Diarrhea" Arkivert 2012-10-12 hos Wayback Machine, JapanProbe.com, 12. januar 2008.
  43. ^ «Japan's New Leader Says Recovered From Illness». The Wall Street Journal. 16. desember 2012. 
  44. ^ Abe, Shinzo (19. april 2013). «on Growth Strategy». Japan National Press Club. Besøkt 26. desember 2015. 
  45. ^ «Japan ex-PM Shinzo Abe elected opposition leader». BBC News (på engelsk). 26. september 2012. Besøkt 8. juli 2022. 
  46. ^ «Nygammal premiärminister tar över i Japan». Sveriges Radio (på svensk). 16. desember 2012. Besøkt 8. juli 2022. 
  47. ^ Nach Besuch am Yasukuni-Schrein : China und Südkorea boykottieren Japans Regierungschef. i: sueddeutsche.de, 30. desember 2013.
  48. ^ Japan kündigt Bau neuer Atommeiler an. spiegel.de, 27. desember 2012.
  49. ^ Spiegel online: Japan kehrt zur Atomkraft zurück
  50. ^ «Abe declares 2020 as goal for new Constitution». Japan Times (på engelsk). 3. mai 2017. Besøkt 17. juni 2017. 
  51. ^ medium.com – Japan had 19,628 applications for asylum in 2017. It accepted 20.
  52. ^ «Ohne Zuwanderung geht es nicht mehr». Die Zeit. 7. april 2019. Besøkt 17. november 2019. 
  53. ^ «Japan's Coronavirus Mask Handout Tainted by Gripes Over Mould, Stains, Insects». The New York Times (på engelsk). 22. april 2020. Arkivert fra originalen 24. april 2020. Besøkt 23. april 2020. 
  54. ^ «Abe faces calls for decisive action after 'Abenomask' blunder». nikkei asia reviews (på engelsk). 3. april 2020. Besøkt 23. april 2020. 
  55. ^ Japan’s Abe Taken to Task Over Itsy-Bitsy Masks (The Wall Street Journal, 2020.4.21); Anger as Japanese Prime Minister offers two cloth masks per family while refusing to declare coronavirus emergency (CNN, 2020.4.2); Coronavirus: Japan PM gets social media roasting for offering free cloth masks (South China Morning Post, 2020.4.2); Two masks, no lockdown: Japan PM's latest coronavirus step riles social media (Reuters, 2020.4.2)
  56. ^ From Abenomics to Abenomask: Japan Mask Plan Meets With Derision (Bloomberg, 2020.4.2); You've got mail: 'Abenomask' distribution starts in Japan (France 24, 2020.4.17); Coronavirus measure in Japan of 2 masks per home taken as April Fool's joke, mocked as 'Abenomask' (Fox News, 2020.4.2)
  57. ^ Olympische Spiele werden verschoben. tagesschau.de, 24. marsz 2020, lest 28. august 2020.
  58. ^ TT, Pontus Ahlkvist / (28. august 2020). «Abe avgår som premiärminister». Besøkt 28. august 2020. 
  59. ^ WELT. Japan: Ex-Premier Abe bei Attentat angeschossen – Zustand unklar. 
  60. ^ «Former Prime Minister Shinzo Abe assassinated | The Japan Times». web.archive.org. 8. juli 2022. Archived from the original on 8. juli 2022. Besøkt 12. juli 2022. 
  61. ^ NRK, Anders Tvegård. «Japans tidligere statsminister Shinzo Abe skutt og drept». nrk.no. Besøkt 8. juli 2022. 
  62. ^ a b FNNプライムオンライン (8. juli 2022). «安倍元首相銃撃で山上容疑者「ある特定の宗教団体に恨み」 ｜ FNNプライムオンライン». FNNプライムオンライン (på japansk). Arkivert fra originalen 8. juli 2022. Besøkt 8. juli 2022. 
  63. ^ 共同通信 (8. juli 2022). «「特定の団体に恨みがあり犯行に及んだ」 ｜ 共同通信». 共同通信 (på japansk). Arkivert fra originalen 8. juli 2022. Besøkt 8. juli 2022. 
  64. ^ «銃撃の容疑者「安倍氏、特定団体につながりと思い込み」». 日本経済新聞 (på japansk). 8. juli 2022. Besøkt 8. juli 2022. 
  65. ^ (på japansk). Mainichi shimbun. 9. juli 2022 https://web.archive.org/web/20220709043441/https://mainichi.jp/articles/20220709/k00/00m/040/068000c. Arkivert fra originalen 9. juli 2022. Besøkt 9. juli 2022. 
  66. ^ (på japansk). Yomiuri shimbun. 9. juli 2022 https://web.archive.org/web/20220709044516/https://www.tokyo-np.co.jp/article/188540. Arkivert fra originalen 9. juli 2022. Besøkt 9. juli 2022. 
  67. ^ Norges statskalender, 2008.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Shinzō_Abe&oldid=24579376»