Åpne hovedmenyen

Æresordenen (Hellas)

orden i Hellas
Insignier for Æresordenen.

Æresordenen (gresk: Τάγμα της Τιμής) er en gresk orden. Den ble innstiftet ved lov av 18. august 1975. Ordenen kan tildeles både grekere og utlendinger. Æresordenen ble opprettet som erstatning for den kongelige Georg Is orden, som ble avskaffet da Hellas i 1975 gikk over til republikansk statsform. Republikkens president er ordenens stormester. Æresordenen rangerer etter Frelserens orden, men foran Føniksordenen og Velgjørenhetens orden i dagens greske ordensvesen.

InndelingRediger

Æresordenen er delt inn i fem klasser:

InsignierRediger

Insigniene for Æresordenen fant sin endelige form i 1984. Ordenstegnet består siden da av et blåemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Midtmedaljongen bærer et portrett av gudinnen Athene i profil, i gullrelieff på blå bakgrunn. Medaljongen er omgitt av en bord i hvit emalje der innskriften «Ο ΑΓΑΘΟΣ ΜΟΝΟΣ ΤΙΜΗΤΕΟΣ» (bare den rettferdige skal æres) er plassert. Baksiden bærer Hellas' riksvåpen omgitt av innskriften «ΕΛΛΗΝΙΚΗ ΔΗΜΟΚΡΑΤΙΑ 1975» (Hellenske republikk 1975). Ordensstjernen har åtte grupper av tagger og bærer hele ordenskorset. Ordensbåndet er mørk blått med mørk gule kantstriper.

TildelingRediger

Æresordenen tildeles greske statsborgere som har utmerket seg med fortjenester av fedrelandet. Innsats i alle sektorer, offentlig tjeneste, handel, skipsfart, industri, vitenskap, kunst og litteratur kan hedres ved tildeling av ordenen. Republikkens statsminister utnevnes alltid til storkors av Æresordenen. Ordenen benyttes også til belønning av innsats i forsvaret, kystvakten, politiet og brannvesenet. Ordenen tildeles da etter mottagerens rang. Æresordenen kan også tildeles utlendinger som har bidratt til å heve Hellas' stilling utenlands.

KilderRediger

  • Dimitris Giannogolou: «Greece» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1166–1168.
  • Dimitri Romanoff: The orders, medals and history of Greece, Rungsted Kyst: Balkan Heritage, 1987.

Eksterne lenkerRediger