Wikipedia

Santa Maria in Via Lata

Santa Maria in Via Lata er en kirke og basilica minor[2] i Roma, dedisert jomfru Maria. Den ligger på Via del Corso i rione Pigna og er i sognet Santi XII Apostoli.[3] Kirkens tilnavn sikter til Via Lata, som er det tidligere navn på Via del Corso.

Santa Maria in Via Lata
OmrådeRoma[1]
PlasseringPigna
BispedømmeRoma bispedømme
Byggeår5. århundre
Arkitektur
Periodebarokkarkitektur
ArkitektCosimo Fanzago
Pietro da Cortona
Beliggenhet
Kart
Santa Maria in Via Lata
41°53′53″N 12°28′53″Ø
Alter i krypten

Kirkens historie rediger

Her ble det i urkirkens tid innrettet en diaconia, en tidlig kristen velferdsinnretning.[4] Her ble det blant annet utdelt mat til de trengende. Det er ikke klart når den tidligste kirken ble innviet her, men var formodentlig i pave Sergius Is pontifikat sent på 600-tallet. Kirken nevnes i dokumenter første gang i 806,[5] da det i Liber Pontificalis sies at pave Leo III lot den utsmykke.[6]

Kirken nevnes deretter i Catalogo di Cencio Camerario, en fortegnelse over Romas kirker sammenstilt av Cencio Savelli år 1192 og bærer der navnet sce. Marie in Via Lata.[7]

Dertil forekommer den i Il catalogo Parigino (ca 1230) som s. Maria in Via lata,[8] i Il catalogo di Torino (cirka 1320) som Ecclesia sancte Marie in via Lata[9] og i Il catalogo del Signorili (ca 1425) som sce. Marie in via Lata.[10]

Pave Eugenius IV lot i 1433 kirken restaurere og knyttet den til det nærliggende klosteret Santi Ciriaco e Nicola. I slutten av 1400-tallet bestemte pave Innocens VIII at en ny kirke skulle bygges. I samband med dette rev man Arcus Novus, som var blitt bygget til keiserne Diokletians og Maximians ære i 293.[2]

Fasaden rediger

Fasaden i to nivåer er tegnet av Pietro da Cortona og stod ferdig i 1662.[2] Det nedre nivåets loggia har fire monumentale korintiske kolonner med flankerende pilastre. Kolonnene og pilastrene oppebærer et entablement hvis frise har innskriften DEIPARAE VIRGINI SEMPER IMMACVLATAE MDCLXII.[2][11] Det øvre nivåets loggia har en serliansk bue. Kirkens rektangulære portico har et kassettert tønnehvelv med oktogoner og kvadrater i hvitt og lysegrått. Porticoens absidale kortsider har halvkupler dekorerte med festonger. Porticoens tønnehvelv ser imidlertid ut som å fortsette bortenfor absidene.[12] Porticones arkitektoniske formspråk med kassetthvelv og kortsidenes absider går tilbake på forbilder fra senantikken. Den serlianske buens plassering er influert av samme motiv på triumfbuen i Orange.[13]

Kirkens kampanile er tegnet av Martino Longhi den eldre.[14]

Ovenfor kirkens inngangsportal sitter et relieff forestillende Jomfru Maria, utført av Cosimo Fancelli.[15]

Interiøret rediger

Interiøret gjennomgikk mellom 1650 og 1655 en renovering under ledelse av Cosimo Fanzago. Han formgav blant annet innertaket i tre og kledte midtskipets tolv kolonner med siciliansk jaspis.[16][17] Innertaket ble renovert i 1863 av arkitekten Salvatore Bianchi.[18][19]

Høyalteroppsatsen, bestilt av Francesco d'Este,[2] ble tidligere attribuert til Bernini, men anses nå å være utført av Santi Ghetti. Fire korintiske alabasterkolonner flankerer en forsiret barokkramme som huser ikonet Vergine Advocata fra sent 1100-tall.[20] I absidens halvkuppel har Andrea Camassei malt Jomfru Marie himmelopptakelse.[21]

Ved siden av alteroppsatsen er gravmonumentet over Francesco d'Estes forelde: til venstre monumentet over Giovanni Battista d'Este, med byste utført av Giuliano Finelli, til høyre det over Clarice Margana, med byste av Andrea Bolgi.[21]

Interiøret har elleve tondomalerier med scener fra Jomfru Marie og Kristi liv.

  1. De hellige Joakim og Anna bebudes om Jomfru Marie fødsel av Agostino Masucci
  2. Jomfruens fødsel av Pietro da Pietri
  3. Jumfru Marie frembærelse i templet av Agostino Masucci
  4. Jumfru Marie trolovelse med Josef av Agostino Masucci
  5. Bebudelsen av Agostino Masucci
  6. Jesu fødsel av Pietro da Pietri
  7. Jesu frembærelse i tempelet av Pietro da Pietri
  8. Kongenes tilbedelse av Agostino Masucci
  9. Madonnaen og Barnet med helgener av Pietro da Pietri
  10. Kristi dåp av Agostino Masucci
  11. Den oppstandne Kristus Giovanni Domenico Piastrini

Høyre sideskip rediger

Det førsea alteret i høyre sideskip er innviet apostelen Andreas. Altermaleriet Den hellige Andreas' martyrium er utført av Giacinto Brandi. Det andre alteret, innvietden hellige Josef, har Giuseppe Ghezzis maleri De hellige Nikolaus av Bari og Blasius tilber Jesusbarnet som holdes i den hellige Josefs favn, utført i 1686. Kapellet i slutten av høyre sideskip er viet den korsfestede Kristus og huser et 1600-talskrusifiks i tre. På alteret står et storslaget sakramentshus i lapis lazuli og alabaster.[22]

Venstre sideskip rediger

Det første alteret i venstre sideskip er innviet den hellige Laurentius og Pietro de' Pietri har utført maleriet Madonnaen og Barnet med de hellige Antonius av Padova, Laurentius, Praxedis og Venantius. Laurentius viser med hånden til sin grill, mens Praxedis ses med en svamp med hvilken hun samler opp martyrenes blod. Det andre alteret, inviet den hellige apostelen Paulus, har Pier Leone Ghezzis maleri Den hellige Paulus døper de hellige Sabina og hennes sønner, utført omkring 1727. Kapellet i slutten av venstre sideskip er innviet de hellige Katarina av Alexandria og Quiriacus av Ostia. To kolonner i verde antico flankerer Giovanni Odazzis altermaleri Madonnaen og Barnet med de hellige Katarina og Quiriacus fra 1716. I dette kapell er også gravmonumentene over Lucien Bonaparte og Zénaïde Bonaparte; den sistnevtes byste er et verk av Pietro Tenerani.[23]

Krypten rediger

 
Marmorrelieff av Cosimo Fancelli som viser Paulus og Peter i samspråk, mens evangelisten Lukas skriver sitt evangelium. I bakgrunnen ses Martialis av Limoges.
 
Den hellige Erasmus' pisking. Maleri fra 700-tallet.
 
Tronende Madonna og Barnet med de helliga Peter og Paulus.

Den eldste kirken på stedet er nå krypten. Etter legenden skal apostelen Paulus ha vært fengslet på dette sted. Ikke før tidlig på 1900-tallet begynte metodiske utgravninger av den eldste kirken.[2] En del av de middelalderske muralmaleriene er blitt overført tll Crypta Balbi. En av disse fremstiller hvordan den hellige Erasmus hudflettes i nærvær av keiser Diokletian.

Seks underjordiske rom (I–VI) er tllgjengelige for besøkere. De ble restaurert av Pietro da Cortona og ble besøkt av pave Alexander VII den 31. mars 1665.[13]

Rom I er etter tradisjonen Pauls fengsel. Her bevares en kolonne med en askeurne med Kristusmonogrammet. Kolonnen har inskripsjonen VERBVM DEI NON EST ALLIGATVM, «Guds ord bærer ikke lenker». I dette rom er også en vannbrønn, som Peter skal ha brukt ved dåp. Rom II er kapellet i den opprinnelige diaconiaen; over alteret er en freske med den korsfestede Kristus. Rom III oppviser sterkt skadede freskefragmenter. Rom IV var smykket med en freskesyklus som fremstilte legenden om syvsoverne i Efesos. Den ble senere overmalt med fresken Den hellige Erasmus' pisking. Rom V ble på 1600-tallet til kryptens hovedkapell. Ders barokkalter har et marmorrelieff av Cosimo Fancelli som viser Paulus og Peter i samtale, mens evangelisten Lukas skriver sitt evangelium. I bakgrunnen ses Martialis av Limoges.[24] Rom VI ble ved samme tid sakristi. En nisje har en freske med Tronende Madonna og Barnet med de hellige Peter og Paulus. Det frittstående alteret er et middelaldersk] cosmatarbeide.[25]

Titteldiakonia rediger

Santa Maria in Via Lata ble stiftet som titeldiakonia av pave Fabian år 250.[26]

Kardinaldiakoner på 1900- og 2000-tallet

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ dati.beniculturali.it[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Lombardi 1993, s. 205
  3. ^ «Chiesa rettoria Santa Maria in Via Lata». Vicariatus Urbis (italiensk). Diocesi di Roma. Arkivert fra originalen 26. oktober 2017. Besøkt 26. oktober 2017. 
  4. ^ Bussagli 2000, s. 314
  5. ^ Ausenda 2002, s. 259
  6. ^ Hülsen 1927, s. 376
  7. ^ «Il Catalogo di Cencio Camerario (1192)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 27. oktober 2017. 
  8. ^ «Il catalogo Parigino (circa il 1230)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 27. oktober 2017. 
  9. ^ «Il catalogo di Torino (circa il 1320)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 27. oktober 2017. 
  10. ^ «Il catalogo del Signorili (cr. 1425)». Christian Hülsen – Le chiese di Roma nel medio evo. Besøkt 27. oktober 2017. 
  11. ^ Pierdomenici 2010, s. 68
  12. ^ Aloisi 1995, s. 45–46
  13. ^ a b Blunt 1992, s. 156
  14. ^ Aloisi 1995, s. 44
  15. ^ Aloisi 1995, s. 46
  16. ^ Blunt 1992, s. 155–156
  17. ^ Merz 2008, s. 193
  18. ^ Racheli 2000, s. 28
  19. ^ Pierdomenici 2010, s. 102
  20. ^ Aloisi 1995, s. 49–50
  21. ^ a b Aloisi 1995, s. 47
  22. ^ Aloisi 1995, s. 48–49
  23. ^ Aloisi 1995, s. 50
  24. ^ Blunt 1992, s. 157
  25. ^ Martino 2014, s. 92–101
  26. ^ «S. Maria in Via Lata». The Cardinals of the Holy Roman Church (engelsk). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 26. oktober 2017. Besøkt 26. oktober 2017. 

Litteratur rediger

  • Aloisi Francesca. Santa Maria in Via Lata, Luglio 1995, Roma Sacra: guida alle chiese della città eterna, Roma, Cosmofilm, 2 side 43–51 ISSN 1126-6546
  • Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX (italienska). Roma: Tipografia Vaticana. 1891. s. 363–365. 
  • Roma (italiensk). Milano: Touring Club Italiano. 2002. ISBN 88-365-2541-5. 
  • Guide de la Rome baroque: églises, palais, fontaines (fransk). Paris: Éditions Hazan. 1992. ISBN 2-85025-265-4. 
  • Rom: konst och arkitektur. Köln: Könemann. 2000. ISBN 3-8290-4913-7. 
  • Habel, Dorothy Metzger: Bernini's d'Aste Family Tombs in S. Maria in Via Lata, Rome: A Reconstruction, https://www.jstor.org/stable/3046247 , June 1997, The Art Bulletin, 79, New York, College Art Association of America, 2, s 291–300, lest 26. oktober 2017, ISSN 0004-3079, engelsk, doi 10.2307/3046247
  • Le chiese di Roma nel medio evo (italienska). Firenze: Leo S. Olschki. 1927. 
  • Roma: chiese, conventi, chiostri: progetto per un inventario 313—1925 (italienska). Roma: Edilstampa. 1993. 
  • Martino, Lorenzo: The Interventions of Pietro da Cortona in the Crypt of Santa Maria in Via Lata in Rome, Studied through a Morphometric Three-Dimensional Survey, https://file.scirp.org/pdf/OJCE_2014052615232353.pdf , 2014, Open Journal of Civil Engineering, 4, Wuhan, Scientific Research Publishing, 2, s. 92–101, 9. november 2017 [PDF], ISSN 2164-3164 doi 10.4236/ojce.2014.42009}
  • Pietro da Cortona and Roman Baroque Architecture (engelsk). New Haven, Connecticut: Yale University Press. 2008. ISBN 0-300-11123-1. 
  • La chiesa di Santa Maria in via Lata: note di storia e di restauro (italiensk). Roma: Gangemi Editore. 2010. ISBN 978-88-492-9136-0. 
  • Restauro a Roma 1870–2000: architettura e città (italiensk). Venezia: Marsilio Editori. 2000. ISBN 88-317-7334-8. 
  • Guida insolita ai misteri, ai segreti, alle leggende e alle curiosità delle Chiese di Roma (italiensk). Roma: Newton & Compton. 2000. ISBN 88-8289-419-3. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Santa_Maria_in_Via_Lata&oldid=24232492»