Wikipedia

Sanday

Sanday norrøn: Sandey, «Sandøya»;[1][2][3] skotsk: Sandee[4] er en av de 20 bebodde øyene i den skotske øygruppen Orknøyene. Sanday har fått sitt navn etter øyas mange sandstrender. Med sitt areal på 50.43 km2[1] er øya den tredje største øya innenfor Orknøyene.[5] Øyas tettsteder er Lady Village og Kettletoft. Sanday har ferge- og flyforbindelse med Kirkwall på Mainland. Øya har store bestander av sel og oter. I henhold til folketellingen i 2011 har øya en befolkning på 494 innbyggere.[6]

Sanday
Sandey
Flyfoto av den sørlige kysten av Sanday, med utsikt mot vest. Tres Ness og Conninghole er i forgrunnen.
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
ØygruppeOrknøyene
Areal 5 043 hektar
Lengde 20 kilometer
Bredde 8,5 kilometer
Høyeste punktThe Wart 65 m
Administrasjon
LandStorbritannia
Demografi
Befolkning494 (2011)
Posisjon
Kart
Sanday
59°15′00″N 2°34′00″V
Sanday på Commons

Etymologi rediger

Piktene var de første innbyggerne på Sanday, men svært få stedsnavn gjenstår fra denne perioden.[7] Nordboere fra Norge kalte øya Sandey,[3] «Sandøya»,[1] på grunn av de mange sandstrendene, og dette ble Sanday under den skotske og engelsktalende perioden. Den lignende navngitte Sandoy er på Færøyene. Førstestavelsen Sand-, norrønt Sandr, er et vanlig i Norge, fra Sandnes i Rogaland til Sandøya i Troms.[8]

Mange navn på steder og naturtrekk på Sanday stammer fra norrønt. Ifølge Dorward (1995) betyr stedsnavnet Kettletoft «Kjetils tuft»[9] selv om toft i denne sammenhengen kan bety «forlatt hus/gård» fra norrøne topt (tuft).[10][11] Suffikset (endelsen) -bister er funnet i stedsnavn som Sellibister og Overbister er fra norrønt bólstaðr som betyr «bolig» eller «gård».[10][12] Andre vanlige endelser er -veke og -ness fra norrønt vík og nes og betyr direkte «vik» og «nes», som «bukt» og «odde».[13] Ifølge Frances Groome på 1800-tallet var Otterswick opprinnelig kjent som Odinswic.[14] Denne forklaring er søkt, da mange stedsnavn er avledet fra personnavn, i dette tilfellet fra norrønt Óttarr, det vanlige mannsnavnet Ottar.[15]

Førhistorisk tid rediger

 
Gravhaugen Quoyness

Den neolittiske gravhaugen Quoyness med flere skjeletter i et kammer ble reist en gang rundt 3000-2900 f.Kr.[16] En bue av gravhauger fra bronsealderen omgir Quoyness på halvøya Elsness.[17] En stor menneskeskapt haug ved Pool ble gravd ut på 1980-tallet. Dette indikerte en neolittisk struktur laget av torv eller brent torv, en senere før-norrøn delvis sirkulær struktur med heller og små rom, og en rektangulær bygning i stein og torv fra norrøn tid fra slutten av 800- eller begynnelsen av 900-tallet. Ulike redskaper ble også oppdaget, inkludert før-norrøne kles- eller hårnål (formet fra bein) og keramikk fra både før-norrøn og den norrøne perioden. En overvekt av fiske- og dyrebein antyder at stedet ble brukt til kjøttforedling.[18]

Stormer og dårlig vær i januar 2005 avdekket en hellekistegrav fra bronsealderen ved Meur.[19] Det er flere ødelagte brocher (rundhus bygd av stein) fra jernalderen på øya, som Broch of Wasso, en 5 meter høy haug ved Tres Ness.[20]

Den kulturen som bygde disse mektige rundhusene er fortsatt emne for akademisk diskusjon,[21] men det er kjent at Orknøyene i sen jernaldertid og tidlig middelalder var en del av det piktiske riket og fra midten av 600-tallet og utover at kristendommen hadde spredt seg til øyene.[22] Imidlertid er den arkeologiske oversikten for denne perioden sparsom[23] og det lite som er kjent om livet på Sanday på denne tiden utover det som kan antas fra kunnskap om det piktiske samfunnet andre steder. Det lokale kulturarvsenteret har utstilt en piktisk dekorert stein framstilt som et kors.

I september 2021 kunngjorde arkeologer fra Universitetet i Central Lancashire funnet av to polerte steinkuler i en 5500 år gammel neolittisk grav. Ifølge Hugo Anderson var det andre objektet på «størrelsen på en cricketball, perfekt sfærisk og vakkert ferdigstilt».[24] Den nøyaktige hensikten med de polerte steinkulene er ikke kjent, men det er mulig de ble brukt som både våpen og maktsymboler.[25] [26]

Historie rediger

 
Drageplaketten fra den norrøne skipsgraven
 
Ruinene av «new model farm» ved Stove

Orknøyene ble en del av norrøne området fra kanskje 800- og 900-tallet og utover. I 1991 ble Scar-skipsgraven oppdaget ved kysten av Sanday nær Burness. Dette norrøne fartøyet, som hadde vært 6,5 meter langt og 1,5 meter bredt, hadde råtnet bort, men etterlot mer enn 300 jernnagler (som gjorde det mulig å måle skipets dimensjoner).[27] Skipsgraven, datert til 875–950 e.Kr., inneholdt levningene av en mann, en kvinne og et barn, sammen med en rekke gravgods. Disse inkluderte et sverd, kogger med piler, beinkam, spillebrikker og en unike drageplakett, framstilt av hvalbein.[27][28]

I løpet av middelalderen hadde Sanday 36 ounceland (tradisjonell skotsk landmål),[29] som kan ha blitt delt inn i to huseby-distrikter for skatteformål med landsbyen Lady Village i øst som dannet en enhet med Stronsay og Cross og Burness i vest som ble kombinert med Eday og andre øyer i vest. og nord.[30] Hovedgården for det vestlige distriktet kan ha ligget mellom Pool Bay og Warsetter på et sted kalt Housay som nå bare er en haug.[31]

På midten av 1600-tallet registrerte et anneks til Joan Blaeus Atlas Novus over Skottland ble det beskrevet at Sandays lavtliggende topografi betydde at «forlis ofte skjer for de som seiler dit om natten. Innbyggerne i Sanday ønsker oppriktig og ofte at dette skal skje, slik at de får en tilførsel av materiale til å brenne fra de havarerte skipene». Forfatteren fortsatte med å uttale at mangelen på torv betydde at tørket tang ble «spart som en skatt» til ildsted og at bare de bedrestilte borgerne hadde råd til å bringe torv fra Eday «over det frykteligste hav».[32]

I mars 1633 ble Marion Richart (eller Layland) fra Sanday anklaget for hekseri. Hennes barnebarn James Fisher sa at han hadde sett henne og Catrine Miller i et tomt hus kalt House of Howing Greenay, sittende ved siden av djevelen som lignet en «svart mann». Andre vitner erklærte at hun hadde kastet trolldom på en fiskers agn med potene til katten hennes, helbredet en syk kvinne med en trolldom og forhekset melk fra kyr på Stronsay. Hun ble stilt for retten på Kirkwall, funnet skyldig, kvalt og brent.[33]

Som en del av bevegelsen utbedringer av landbruket på 1800-tallet opprettet brødrene Malcolm og Samuel Laing en «New Model Farm"» nær dagens Loths fergeterminal på sørenden av øya. De introduserte merinosauer, og ruinene av dampmaskinhuset og skorsteinen av røde murstein og kjelehuset er fortsatt synlige. Selv om slike innovasjoner brakte økt produktivitet og ble mye kopiert i Orknøyene, førte det også til betydelige deler av befolkningen ble fattigere de også den betydelige befolkningen av husmenn og leietakere som ble stadig mer marginalisert.[34][35]

Fyret Start Point Lighthouse står på den nærliggende tidevannsøya Start Point, lokalt kjent som Start Island. Fyret ble ferdigstilt 2. oktober 1806 av ingeniør Thomas Smith. Det var det første skotske fyret som hadde en urverkdrevet, roterende parabolsk reflektor som skapte en sveipende stråle.[36]

Sanday har også en gang slått seg på brystet for å ha den nordligste passasjerjernbanen i Storbritannia, en privateid parkjernbane nær Braeswick, Sanday Light Railway. De første skinnene ble lagt ned i 1999, men linjen stengte i slutten av 2006.[37]

Sanday kan også skryte av det nordligste destilleriet for framstilling av skotsk whisky, Kimbland Distillery, verdens første karbonnøytrale whiskydestilleri.[38] Fyret Start Point Lighthouse står på den nærliggende tidevannsøya Start Point, lokalt kjent som Start Island. Fyret ble ferdigstilt 2. oktober 1806 av ingeniør Thomas Smith. Det var det første skotske fyret som hadde en urverkdrevet, roterende parabolsk reflektor som skapte en sveipende stråle.[39]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Haswell-Smith (2004), s. 392
  2. ^ «Orkney Placenames», Orkneyjar
  3. ^ a b Anderson (1873), s. 176.
  4. ^ «Map of Scotland in Scots» (PDF), Guide and gazetteer
  5. ^ Haswell-Smith (2004), s. 334.
  6. ^ National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
  7. ^ Waugh, Doreen: «Orkney Place-names» i Omand (2003), s. 115
  8. ^ Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (2007): Norsk stadnamleksikon, Oslo: Det Norske Samlaget, 4. utg., s. 381-382
  9. ^ Dorward (1995), s. 42
  10. ^ a b «Orkney Placenames: Houses, Farms and Building», Orkneyjar
  11. ^ «tuft», NAOB
  12. ^ Bøle, fra norrønt bæli, «oppholdssted, bustad, gård», en ia-avledning fra norrønt ból med samme betydning. Jf. Sandnes & Stemshaug (2007), s. 114
  13. ^ «Orkney Placenames: Natural Elements», Orkneyjar
  14. ^ Groome, Frances (1882-84): Ordnance Gazetteer of Scotland, sitert av Vision of Britain: Otterswick Orkney.
  15. ^ «Place Names of the Week - Personal names», Shetland Amenity Trust
  16. ^ «Quoyness,chambered cairn, Els Ness,Sanday», Historic Environment Scotland
  17. ^ «The Quoyness Cairn, Sanday», Orkneyjar
  18. ^ Batey, Colleen: «Viking and Late Norse Orkney» i Omand (2003),s. 57-58
  19. ^ «Rapid response to storm damaged archaeology», AOC Archaeology Group. Arkivert fra originalen den 3. desember 2008
  20. ^ «Sanday: Broch of Wasso, Tres Ness», Canmore
  21. ^ Wickham-Jones (2007), s. 82
  22. ^ Wickham-Jones (2007), s. 100
  23. ^ Wickham-Jones (2007), s. 104
  24. ^ Milne, Ellie (3. september 2021): «Archaeologists discover rare polished stone balls in Orkney tomb», Press and Journal
  25. ^ Gershon, Livia (9. september2021): «Polished, 5,500-Year-Old Stone Balls Found in Neolithic Scottish Tomb», Smithsonian Magazine
  26. ^ Stab (9. september 2021): «Archaeologists discover rare stones in a 'disappearing' tomb in Scotland», The Jerusalem Post
  27. ^ a b «Sanday, Quoy Banks», Canmore
  28. ^ Towrie, Sigurd: «The Scar Viking Boat Burial», Orkneyjar
  29. ^ «Ounceland», Dictionaries of the Scots language
  30. ^ Steinnes (1959), s. 41
  31. ^ Steinnes (1959), s. 46
  32. ^ Stewart, Walter (1640-tallet): «New Choreographic Description of the Orkneys» i Irvine (2006), s. 24. Oversatt fra latin av Ian Cunningham.
  33. ^ Miscellany of the Abbotsford Club, bind 1, Edinburgh, 1837, s. 150-163.
  34. ^ Thomson, William P.L.: «Agricultural Improvement» i Omand (2003), s. 96
  35. ^ «Archeology and History», Sanday Tourism Association. Arkivert fra originalen den 28. oktober 2014
  36. ^ «Start Point», Northern Lighthouse Board
  37. ^ Welstead, Julia (4. mars 2006): «Do the Locomotion with Charlie», The Scotsman
  38. ^ Kimbland Distillery - Carbon Negative Whisky from Orkney, alderbestemt tilgang
  39. ^ «Start Point», Northern Lighthouse Board

Litteratur rediger

  • Anderson, Joseph, red. (1873): The Orkneyinga Saga. Overs. Jón A. Hjaltalin & Gilbert Goudie. Edinburgh. Edmonston and Douglas. The Internet Archive.
  • Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
  • Omand, Donald, red. (2003): The Orkney Book. Edinburgh: Birlinn.
  • Steinnes, Asgaut (April 1959): «The 'Huseby' System in Orkney». The Scottish Historical Review. 38(125), Part 1, s. 36–46. Edinburgh University Press/JSTOR.
  • Wickham-Jones, Caroline (2007): Orkney: A Historical Guide. Edinburgh. Birlinn. ISBN 1-84158-596-3.

Eksterne lenker rediger

(en) Sanday, Orkney Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sanday&oldid=23885572»