Salvio Huix Miralpéix Orat. (født den 22. desember 1877 i Santa Margarita de Vellors ved Sant Hilari Sacalm i provinsen Gerona i Spania; drept den 5. august 1936 i Lérida) var en katolsk biskop av Lérida som ble martyrdrept tidlig under den spanske borgerkrig.

Salvio Huix Miralpéix
Født22. des. 1877Rediger på Wikidata
Sant Hilari Sacalm
Død5. aug. 1936Rediger på Wikidata (58 år)
Lleida
BeskjeftigelseKatolsk prest (1903–), katolsk biskop (1928–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetSpania

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Salvio Huix Miralpéix Salvi Huix Miralpéix ble født til en from og velstående familie i Santa Margarida de Vallors i municipio Sant Hilari Sacalm.[1]

Han ble ordinert til prest for bispedømmet Vic i Spania den 19. september 1903 av biskop Josep Torras i Bages. Deretter var han assistentprest i de landlige menigheter Cóll og Sant Vicenç de Castellet. I trådte han inn hos oratorianerne av den hellige Filip Neri.

Titulærbiskop, apostolisk administrator av Ibiza

rediger

Pave Pius XI utnevnte ham til apostolisk administrator av Ibiza og titulærbiskop av Selymbria den 16. februar 1928. I 1927 var bispedømmet Ibiza blitt selvstendig igjen, og fikk igjen en ordinarie biskop etter 69 år.

Erkebiskop Federico Tedeschini, apostolisk nuntius til Spania, bispeviet ham denp 15. april 1928. Medkonsekratorer var José Miralles y Sbert, biskop av Barcelona, ​​og Juan Perelló y Pou M.S.C., biskop av Vic.

Biskop av Lérida

rediger

Den 28. januar 1935 utnevnte paven ham til biskop av Lérida. Han ble intronisert der den 5. mai 1935.

Året etter ble katedralen hans brent ned under den spanske borgerkrig og 80 prosent av prestene i bispedømmet ble myrdet. Den 21. juli 1936 ble biskopens hus stormet og han ble arrestert.

Den 5. august ble biskopen og 20 andre kjørt med lastebil; de skulle til Barcelona for rettssak. Men lastebilen stoppet tidlig underveis ved en kirkegård, biskopen og presteskapet måtte ut. Der ble han tvinget til å grave sin egen grav. De militante tilbød ham frihet dersom han bare avsverget seg den katolske tro, men han nektet.[1] I stedet bad han om at han skulle være den siste som de drepte, slik at han kunne velsigne de øvrige ofrene idet de døde. Én av mennene ville det ikke slik, og skjøt ham i høyre arm for å hindre ham fra å gi velsignelser. Men biskopen fortsatte å lyse velsignelsene, med sin venstre.[1] Biskopen ble den siste av de 21 som ble myrdet.[2]

Han var den andre av 13 biskoper som døde som martyrer i den spanske borgerkrig.[3]

Saligkåring

rediger

Han ble tildelt tittelen Guds tjener i 1952 og anerkjent som martyr den 26. juni 2011. Den 13. oktober 2013 ble han saligkåret i Tarragona som en av 522 spanske martyrer på vegne av pave Frans. Hans minnedag er 5. august.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ a b c «Blessed Salvi Huix Miralpeix». CatholicSaints.Info. 18. mars 2019. Besøkt 11. januar 2020. 
  2. ^ Serramona, Antoni: «Bisbe màrtir de Lleida». Catalunya Cristiana, Especial Beatificacions, 2012-10-13. s. 10
  3. ^ «Blessed Salvio Huix-Miralpeix – The Oxford Oratory – Catholic Church of St Aloysius Gonzaga». Besøkt 19. februar 2021.  Arkivert 11. juni 2023 hos Wayback Machine.
  4. ^ huix, lest 16. februar 2024