Salus Populi Romani

SalusPopuliRomani2018.jpg
Ikonet på sin vanlige plass i Cappella paolina i Maria Maggiore-basilikaen

Salus Populi Romani (Det romerske folks beskytterinne; mer ordrett helse, frelse]) er en katolsk tittel knyttet til et æret bilde av jomfru Maria i Roma. Dette bysantinske ikonet av Maria med Jesusbarnet holdende en evangeliebok henger i Borghesekapellet (eller: Det paulinske kapell) i basilikaen Santa Maria Maggiore.[1][2]

Bildet kom til Roma i 590 under pave Gregor Is pontifikat. Pave Gregor XVI innvilget bildet en kanonisk kroning den 15. august 1838 med bullen Cælestis Regina. Pave Pius XII kronet bildet nok en gang og forordnet en offentlig religiøs prosesjon med det i det marianske året 1954.[3] Bildet ble renset og restaurert av Vatikanmuseet i 2018.

Uttrykket Salus Populi Romani stammer fra den gamle romerske republikks rettssystem og hedenske ritualer.[4] Etter at keiser Konstantin den store legaliserte kristendommen med ediktet i Milano i 313 ble uttrykket gjort til en mariatittel.[5]

HistorieRediger

Ikonet skulle etter legenden ha kommet til Roma fra Kreta i året 590 under pave Gregor den stores pontifikat. Han tok det imot personlig idet det ble bragt på en blomstersmykket båt fra kysten opp elven Tiberen. I mange århundrer var det anbragt over døren til dåpskapellet i Santa Maria Maggiore-basilikaen (ansett den tredje i rang av Romas patriarkalbasilikaer), der det fra året 1240 begynte å bli kalt Regina Caeli («Himmelens dronning») i et offentlig dokument. Senere ble det flyttet til skipet, og så ble det oppbevart i et tabernakel av marmor. Fra 1613 er det blitt bevart ved altertabernakelet i Cappella Paolina, et sidekapell anordnet spesielt for dette formål.[6]

Undergjørende: Fra 1400-tallet på det seneste er det blitt æret som et undergjørende bilde. Det ble etterhvert løftet frem av jesuittordenen for å fremme venerasjonen av Guds Mor gjennom Vår Frue-sodalitetene.[6]

Bildet er ett av de såkalte lukanske bilder som etter gammel overlevering ble antatt å ha blitt malt - med Maria som levende midell - av selveste evangelisten Lukas. Legenden sier:

«Etter korsfestelsen, da Vår Frue flyttet til Johannes apostelens hjem, bragte hun med seg noen få personlige eiendeler – blant dem et bord bygget av Frelseren i den hellige Josefs verksted. Da fromme jomfruer fra Jerusalem fikk den hellige Lukas til å male et portrett av Guds Mor, var det bordplaten som ble brukt for å fastholde hennes bilde. Mens han arbeidet med farge og pensel lyttet den hl. Lukas nøye til hva Jesu mor fortalte om sinn sønns liv, fing som evangelisten senere nedtegnet i sitt Evangelium. Legenden forteller også maleriet forble i og rundt Jerusalem helt til det ble oppdaget av den hellige Helena på 300-tallet. Sammen med andre hellige relikvier ble det ble bragt til Konstantinopel der hennes sønn, keiser Konstantin den store, bygde en kirke som det ble intronisert i.» [7]

Breviare Romanum sier at «Etter konsilet i Efesos (431), som proklamerte at Jesu mor var Guds mor, lot pave Sixtus III bygge en basilika i Roma på Eskvilinerhøyden til Guds Mors ære. Den ble senere kalt Santa Maria Maggiore og den var den eldste kirke i vesten som var dedisert til den salige jomfri Marias ære».[8]

Pontificale Romanum forteller det følgende:

«Den liberianske basilika, i dag kalt Santa Maria Maggiore, ble grunnlagt av pave Liberius (352-366) og ble restaurert og utvidet av Sixtus III. … Pave Liberius valgte ut et venerert bilde som hang i det pavelige oratorium. Det var angivelig blitt bragt til Roma av den hellige Helena...»

Pavene og ikonetRediger

Bildet er blitt venerert av en rekke paver og er blitt benyttet som et mariologisk symbol i Roma for byen og for dens befolkning (urbi et orbi).

  • Pave Gregor I lot i 593 ikonet bære rundt om i Roma under påskefeiringene og bad for en slutt på en past som grasserte den gang.[9]
  • Pave Pius V bad i 1571 foran bildet for seier i slaget ved Lepanto
  • Pave Gregor XVI venererte også bildet i 1837 for å be for slutten på tidens koleraepidemi.[2] Den samme pave skulle året etter krone bildet, den 15. august 1838, på festen for Maria himmelopptagelse, ledsaget av bullen Cælestis Regina.
  • Pave Pius XII bød at ikonet skuylle bæres i prosesjon gjennom Roma for å første det første marianske år;[10] og foretok nok en gang en kroning av bildet, ledsaget av sin pavelige encyklika Ad Cœli Reginam, som også initierte Den hellige Jomfrus besøkelse.[3] Som kardinal feiret han sin første hellige messe med ikonet den 1. april 1899.[11]
  • Pave Johannes Paul II fremhevet ikonet under Verdensungdomsdagen for Jubelåret i år 2000.
  • Pave Benedikt XVI venererte også ikonet ved forskjellige anledninger med dets spesifikke marianske tittel.[12][13][14][15]
  • Pave Frans fikk restaurert og konservert bildet, forrettet en pontifikalmesse til hennes ære den 28. januar 2018 på årsdagen til dets overføring til dens nye permanente helligdom.[2][16]
  • Pave Frans gjorde i 2020 bruk av ikonet under en ekstraordinær Urbi et Orbi-velsignelse for å be om slutten på koronaviruspandemien.

ReferanserRediger

  1. ^ Gerhard Wolf, "Icons and sites" i Images of the Mother of God: Perceptions of the Theotokos in Byzantium, Maria Vasilakē, red.: "the dates proposed by various authors (often in an apodictic way) stretch from the fifth to the thirteenth century" ; Wolf gives a bibliography; his date, based on a close examination in 1987 of the icon, a "palimpsest" of restorations of a "Late Antique" icon, is "relatively early": "I have no hesitation in seeing it as part of the group of icons extant by the late sixth or early seventh centuries" pp31-33.
  2. ^ a b c Relics by Joan Carroll Cruz 1984 ISBN 0-87973-701-8 page 96
  3. ^ a b «The Queenship of Mary». TIME. 8. november 1954. Besøkt 29. mai 2018. 
  4. ^ Livius, Bok 7: "Nobis deum benignitate, felicitate tua populique Romani, et res et gloria est integra..."
  5. ^ Gerhard Wolf: "Salus Populi Romani" i Die Geschicte römische Kultbilder (Weinheim, 1991) pp161-70; J. Linderski, The Augural Law i Hildegard Temporini, Wolfgang Haase, red.: Aufstieg und Niedergang der römischen Welt: Geschichte und Kultur Roms im Spiegel der neueren s 2256
  6. ^ a b «Salus Populi Romani : University of Dayton, Ohio». Besøkt 21. januar 2020. 
  7. ^ Cruz OCDS, Joan Carroll. Miraculous Images of Our Lady, 1993, s. 137f.
  8. ^ After the Council of Ephesus (431) in which the Mother of Jesus was acclaimed as Mother of God, Pope Sixtus III erected at Rome on the Esquiline Hill, a basilica dedicated to the honor of the Holy Mother of God. It was afterward called Saint Mary Major and it is the oldest church in the West dedicated to the honor of the Blessed Virgin Mary
  9. ^ «Salus Populi Romani : University of Dayton, Ohio». Besøkt 28. mars 2020. 
  10. ^ The Church at Prayer by Irénée Henri Dalmais, Aimé Georges Martimort, Pierre Jounel 1985 ISBN 0-8146-1366-7 page 135
  11. ^ "Salus Populi Romani", The Tablet, December 9, 1939, p.8
  12. ^ Vatican web Homage To The Immaculate At The Spanish Steps
  13. ^ Vatican web Visit at the Capitoline Hill
  14. ^ Zenit Benedict XVI on the Rosary Arkivert 2008-10-23 hos Wayback Machine
  15. ^ Univ of Dayton Benedict XVI's Message to Rome Conference on Laity
  16. ^ Service, Catholic News (6. mai 2013). «Pope: Mary is a mother who helps Christians grow» (engelsk). Besøkt 21. januar 2020. 

LitteraturRediger

  • K Noreen, R People, "The icon of Santa Maria Maggiore, Rome: an image and its afterlife in Renaissance Studies, 2005.
  • Wolf, Garhard. "Salus populi Romani", Die Geschichte römischer Kultbilder im Mittelalter 1990, - VCH, Acta Humaniora
  • Wolf, Gerhard. “Icons and Sites: Cult Images of the Virgin in mediaeval Rome.” In Images of the Mother of God: Perceptions of the Theotokos in Byzantium, ed. Maria Vassilaki, 23-49. Aldershot, England and Burlington, VT: Ashgate, 2005.