Sabeisk, også kjent som himjarittisk (etter kongeriket Himjar), var et gammelt sørarabisk språk som ble snakket mellom ca. 1000 f.Kr. og 600-tallet e.Kr. Det ble brukt som et skriftspråk av noen andre folk (sha‘bs) i oldtidens Jemen, det vil si av hasjidittene, sirwahittene, humlanittene, ghaymanittene, himjarere, radmanittere og videre.[1] Det var skrevet med sørarabisk alfabet. Det er funnet flere tusen innskrifter på sabeisk.

Sabeisk
RegionDen arabiske halvøy
UtdøddJa
Lingvistisk
klassifikasjon
Afroasiatiske språk
Semittisk
Vestsemittisk
Sørsemittisk
Gammel sørarabisk
Sabeisk
SkriftsystemGammel sørarabisk skrift
Språkkoder
ISO 639-3xsa
Glottologsaba1279
Votivstele med sabeisk inskripsjon rettet til sabeernes hovedgud Almaqah og som nevner fem andre sørarabiske guder, to regjerende herskere og to guvernører: «Ammī'amar sønn av Ma'dīkarib dedisert til Almaqah Ra'suhumū. Med 'Athtar, med Almaqah, med dhāt-Ḥimyam, med dhât-Ba'dân, med Waddum, med Karib'īl, med Sumhu'alī, med 'Ammīrayam og med Yadhrahmalik.» Alabaster, ca. 700 f.Kr,, Jemen, antagelig i området rundt Ma'rib (?).

Sabeisk var et semittisk språk innenfor språkgruppen gamle sørarabiske språk som ble talt av sabanere i det dagens Jemen, blant annet i oldtidsriket Saba, kjent fra Den hebraiske Bibelen (Det nye testamente)[2] fra rundt 900-tallet f.Kr. og fram til 500-tallet e.Kr. Det var benyttet som et skriftspråk ved sørarabisk alfabet, som var et alfabet med 29 bokstaver, ble benyttet i Eritrea, Etiopia og Jemen på begynnelsen av 700-tallet f.Kr. på alle tre stedene, og utviklet seg senere til Ge'ez-skriften.

Sabaisk, noen ganger referert til som sabaisk, var et gammelt sørarabisk språk, en språkgren innenfor Afroasiatiske språk.[3] Sabeisk skiller seg fra de andre medlemmene av den gamle sørarabiske gruppen ved bruken av h for å markere tredje person og som et årsaksprefiks; alle de andre språkene bruker s1 i disse tilfellene. Derfor kalles sabaisk et h-språk og de andre s-språk.[4]

Sabaic er attestert i rundt 1040 dedikasjonsinskripsjoner, 850 bygningsinskripsjoner, 200 juridiske tekster og 1300 korte graffiti (som bare inneholder personnavn).[5] Ingen litterære tekster av noen lengde har ennå blitt brakt fram i lyset. Denne mangelen på kildemateriale og de begrensede formene til inskripsjonene har gjort det vanskelig å få et fullstendig bilde av sabeisk grammatikk. Det er funnet tusenvis av inskripsjoner skrevet i en kursiv skrift (kalt zabur), risset inn på trepinner, og dateres til den mellomsabeiske perioden; disse representerer brev og juridiske dokumenter og omfatter som sådan et mye bredere utvalg av grammatiske former.

Referanser rediger

  1. ^ Korotayev, Andrey (1995): Ancient Yemen. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-922237-1.
  2. ^ «DNA-spor fra dronningen av Sabas reise», Forsking.no 25. juni 2012
  3. ^ Kogan & Korotayev (1997).
  4. ^ Nebes, Norbert; Stein, Peter (2008): «Ancient South Arabian», Woodard, Roger D., red.: The Ancient Languages of Syria-Palestine and Arabia (PDF). Cambridge: Cambridge University Press. doi:10.1017/CBO9780511486890. ISBN 9780511486890; s. 145–178.
  5. ^ Nebes, N.; Stein, N. (2004): Ancient South Arabian, Woodard, Roger D., red.: The Cambridge Encyclopedia of the World's Ancient Languages, Cambridge: Cambridge University Press

Litteratur rediger

  • Beeston, A.F.L.; Ghul, M.A.; Müller, W.W.; Ryckmans, J. (1982): Sabaic Dictionary / Dictionnaire sabéen /al-Muʿdscham as-Sabaʾī (engelsk-fransk-arabisk) Louvain-la-Neuve, ISBN 2-8017-0194-7
  • Beeston, A.F.L. (1984): Sabaic Grammar, Manchester, ISBN 0-9507885-2-X.
  • Biella, Joan Copeland (1982): Dictionary of Old South Arabic. Sabaean dialect, Eisenbrauns, ISBN 1-57506-919-9
  • Kogan, Leonid; Korotayev, Andrey (1997): Sayhadic Languages (Epigraphic South Arabian). Semitic Languages. London: Routledge, , p. 157-183.
  • Nebes, N.; Stein, P. (2004): «Ancient South Arabian» i: Woodard, Roger D., red.: The Cambridge Encyclopedia of the World's Ancient Languages, Cambridge University Press, ISBN 0-521-56256-2, s. 454-487.
  • Höfner, Maria (1943): Altsüdarabische Grammatik, Porta linguarum Orientalium, Bind 24, Leipzig.
  • Ryckmans, Jacques; Müller, Walter W.; Abdallah, Yusuf M. (1994): Textes du Yémen antique. Inscrits sur bois, Publications de l'Institut Orientaliste de Louvain 43. Institut Orientaliste, Louvain. ISBN 2-87723-104-6

Eksterne lenker rediger