SNCF
SNCF (Société nationale des chemins de fer français, De franske statsbaner) er et fransk offentlig foretak hvis oppgave er å tilby togtransport for passasjerer og frakt av gods, foruten drift og vedlikehold av jernbane-infrastrukturen i landet. Jernbanenettet er imidlertid ikke eiet av SNCF, men av Réseau Ferré de France (RFF). SNCF har omtrent 180 000 ansatte og et jernbanenett bestående av cirka 32 000 km. 1 500 km av dette er såkalt høyhastighetslinje og 14 500 km elektrifisert. Selskapet gjennomfører ca. 14 000 tog-operasjoner hver dag. Selskapets hovedkontor ligger i Paris.[1]
SNCF | |||
---|---|---|---|
Org.form | Établissement public national à caractère industriel ou commercial non doté d'un comptable public | ||
Bransje | Jernbanetransport | ||
Etablert | 1. januar 1938 | ||
Forgjenger(e) | Chemin de Fer du Nord, Chemins de fer d'Alsace et de Lorraine, Chemin de Fer de l'État, Chemin de Fer de l'Est, Chemin de Fer de Paris à Lyon et à la Méditerranée, Chemin de Fer de Paris à Orléans, Chemin de Fer du Midi | ||
Eier(e) | Frankrike![]() |
||
Datterselskap | |||
Eierandel i | 21 oppføringer
Ligne de Brétigny à La Membrolle-sur-Choisille, Gare de Rouen-Rive-Droite, Aéroport Charles de Gaulle 2 TGV, ligne de Paris-Bastille à Marles-en-Brie, Tramways in Île-de-France, Gare de Versailles-Chantiers, Gare de Marchezais - Broué, Gare de Houdan, Gare de Tacoignières - Richebourg, Orgerus-Béhoust station, Gare de Garancières - La Queue, Gare de Montfort-l'Amaury - Méré, Gare de Villiers - Neauphle - Pontchartrain, Gare de Plaisir - Grignon, Gare de Plaisir - Les Clayes, Gare de Villepreux - Les Clayes, Gare de Fontenay-le-Fleury, Gare de Beynes, Gare de Mareil-sur-Mauldre, Saint-Louis station, Champlan
![]() |
||
Hovedkontor | Saint-Denis, La Plaine Saint-Denis![]() |
||
Land | Frankrike | ||
Grunnlegger(e) | Frankrike | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (de) | ||
ForretningsområdeRediger
SNCF er operatør for nesten hele Frankrikes jernbane-nettverk, inkludert TGV (Train à grande vitesse, som betyr "Høyhastighetstog"), Paris' Transilien lokaltog, og enkelte deler av RER (Réseau express régional, "Regionalt ekspress-nettverk"), et annet lokaltogsnettverk som betjener Paris.
Tidligere var SNCF også eier av selve jernbanenettet, men dette har endret seg som følge av nye EU-direktiv. Siden 1997 er alle spor og annen infrastruktur eiet av et eget statseiet selskap, Réseau ferré de France.
HistorieRediger
SNCF ble etablert i 1938 ved nasjonaliseringen av Frankrikes fem største jernbaneselskaper. (Chemin de fer betyr 'jernbane', bokstavelig, 'vei [laget] av jern'). Disse var:
- Chemin de Fer de l'Est (Østre jernbane)
- Chemin de Fer de l'État (Statsbanene) (etablert i 1909 ved sammenslåingen av Chemin de Fer de l'État og Chemins de Fer de l'Ouest)
- Chemin de Fer du Nord (Nordre jernbane)
- Chemin de Fer de Paris à Lyon et à la Méditerranée (PLM) (Paris, Lyon og Middelhavsbanen)
- Chemin de Fer de Paris à Orléans et du Midi (Paris, Orléans og sentralbanen) (PO-Midi, etablert i 1934 ved sammenslåing mellom Chemin de Fer de Paris à Orléans og Chemin de Fer du Midi)
Den franske stat har 51% eierandel i SNCF og har støttet selskapet med store statlige subsidier. I 1970-årene etablerte SNCF TGV-programmet i den hensikt å lage verdens raskeste jernbanesystem. I 1981 ble den første TGV-linjen, fra Paris til Lyon, åpnet. TGV-linjer og TGV-teknologien er senere blitt solgt til flere europeiske land samt Sør-Korea.
ReferanserRediger
- ^ "Legal informasjon." SNCF. Innhentet 26. oktober 2009.
Eksterne lenkerRediger
- (de) Offisielt nettsted
- (en) SNCF – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) SNCF – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Kart
- SNCFs historie – Fransk
- Samling av Google Earth-lokaliteter med SNCF-stasjoner Arkivert 10. mars 2007 hos Wayback Machine. (Krever Google Earth software)